Stoffet liv er laget av

Enzymer er molekyler vi skal være glad for at vi har i kroppen. Uten dem hadde nemlig stoffskiftet tatt mange millioner år.

enzymer

Enzymer er proteiner som består av lange perlekjeder av forskjellige aminosyrer. Det kan være mellom 100 og 1 000 aminosyrer i hvert enzym, og etter hvert som kjeden bygges, kveiles den sammen på en helt egen måte. Det er denne formen som gir hver enzymtype sin spesielle egenskap.

I alle kroppens celler holder et fyrverkeri av kjemiske prosesser hus. Det knatrer i stivelsesbindinger og fettkjeder som brekkes opp, mens aminosyrer smokkes sammen og blir til proteiner. Til sammen er det disse forrykende reaksjonene som gjør til at vi lever.

Og det er enzymene som styrer kalaset. De bitte små katalysatorene driver kjemiske prosesser framover, og er ansvarlig for byggings- og rivingsarbeid i alt fra bakterier til mennesker.

Hver enzymtype er formet slik at spesielle molekyler passer inn i groper i overflata. Der setter de seg fast, og enzymet knekker dem opp eller kobler dem sammen til nye forbindelser. Under ser du enzymet maltase, som brekker opp sukkeret maltose til glukosemolekylder.

Nå er det ikke sånn å forstå at reaksjonene ikke kunne skjedd helt av seg selv. De ville bare tatt litt lengre tid?

Verdens seineste?

Noen millioner år for eksempel. I 1998 fant en amerikansk forsker ut at en av livets uunnværlige prosesser ville ta 78 millioner år i vann uten enzymer. Nå har han snublet over en reaksjon som er ti tusen ganger tregere.

- Halveringstida, tida det tar å omdanne halvparten av molekylene i en stoffklump, er en trillion år, sier Dr Richard Wolfenden fra University of North Carolina.

Og for den som ikke helt vet hvor mye en trillion er, så kan vi opplyse at det er tusen milliarder, eller en million millioner om du vil. En trillion år er hundre ganger lenger enn universet har eksistert.

Mange forskjellige enzymer

Selv om ikke alle reaksjoner i kroppen tar så lang tid, skjønner man likevel at enzymer er temmelig livsviktige. Derfor har også alle levende vesener en hel haug av dem, og hvert enzym har ansvaret for sin spesielle reaksjon.

En vanlig bakterie har for eksempel omtrent 1 000 forskjellige enzymtyper, og mange hundre millioner av hver sort. Der inne i cytoplasmaet (innholdet i cella) dupper de fritt omkring og venter på at deres spesielle stoff skal komme flytende, så de kan gjøre jobben sin.

Og så kan man jo prøve å forestille seg hvor mange enzymer som trengs for å få en hel menneskekropp til å tikke.

Noen enzymer vi liker

Laktase er et enzym som knekker opp melkesukker, som altså finnes i melk og brunost og den slags. Det gjør at man kan fordøye melk og dele den opp i molekyler som kroppen kan bruke.

Mangler man laktase blir det derimot trøbbel, og det er akkurat dette som er problemet for mennesker som har laktoseintoleranse. De har rett og slett ikke utstyret som skal til for å hamle opp med melkesukkeret, og dermed tåler de ikke melk.

Og mens vi er inne på landbruk: kua har også noen temmelig vesentlige enzymer i en av magene sine. Der nede finnes det nemlig bakterier som lager enzymet cellulase. Det bryter ned cellulosefibere til spiselige stoffer, og det er derfor kua kan hive innpå med gress og andre saker som er uspiselig for oss.

Det er i det hele tatt ikke så mye vi jordboere kunne foretatt oss uten de små enzymene.

- Uten disse katalysatorene ville det ikke vært liv på kloden, sier Wolfenden. Verken mikrober eller mennesker.

Powered by Labrador CMS