Måler klima med muslinger

Blåskjell og andre muslinger kan gi kunnskap om fortidas klima. En ny studie gir innblikk i klimaet på Island da de første norrøne bosettingene ble etablert.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blåskjell og andre muslinger funnet i avsetninger på havbunnen kan fortelle om fortidas klima. (Foto: iStockphoto)
Blåskjell og andre muslinger funnet i avsetninger på havbunnen kan fortelle om fortidas klima. (Foto: iStockphoto)

Forskere fra Canada og USA har hentet muslinger fra Island og analysert innholdet av en spesiell oksygenisotop som kan fortelle om temperaturen i havet da blåskjellet levde.

En isotop er en variant av et grunnstoff med spesiell sammensetning av atomkjernen.

- Rekonstruksjon av forhold i atmosfæren og havet i Nord-Atlanteren har særlig vært fokusert på kjerneprøver av is fra Grønland, men nylig har man også begynt å hente data fra marine avsetninger, skriver forskerne i en artikkel det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science.

Island ligger midt i værsystemet i Nord-Atlanteren og endringer i klimaet vil raskt påvirke øya og kontinentalsokkelen som omgir den.

Øyeblikksbilder

I den nye studien har professor William P. Patterson ved University of Saskatchewan, Canada, og hans medforfattere hentet muslinger fra avsetninger på kysten av Island.

Dette gjør dem i stand til å presentere øyeblikksbilder av klimaet gjennom en periode på 2000 år, fra før år 300 før vår tidsregning, gjennom den første perioden med norrøn bosetting og fram til 1600-tallet.

Norske forskere har ikke vært involvert i studien. Seniorforsker Øivind Strand ved Havforskningsinstituttet sier til forskning.no at oskygenisotoper i skjell er en kjent metode for å kartlegge fortidas klima.

Havforskningsinstituttet ønsker sammen med samarbeidspartnere å starte et forskningsprosjekt på kamskjell og kuskjell fra Svalbard, som kan gi klimadata langt tilbake i tid. Dette prosjektet har imidlertid ikke startet.

Varm periode

I den avgrensede studien som nå er publisert rapporterer Patterson og hans medforfattere at de første norrøne bosettingene på Island rundt 860 kom i en varm periode.

Forskerne finner en markert kald periode med bunnpunkt rundt 1400, og knytter dette til at den norrøne bosettingen på Grønland ble oppgitt i det påfølgende århundret. Grønland ble som kjent kolonisert fra Island.

Data fra blåskjellene indikerer også en periode med forverret klima på Island etter år 1000. De viser også til beskrivelser av matmangel i skriftlige kilder.

Kritisk

Historikere er imidlertid ikke umiddelbart enige i denne tolkningen av den islandske litteraturen. Professor Jón Vidar Sigurdsson ved Universitet i Oslo tror ikke dårligere klima har vært en vesentlig faktor før ut på 1300-tallet.

Han sier til forskning.no at det var enkelte vanskelige år, men at det ikke er riktig å snakke om lengre perioder med sult.

Sigurdsson peker også på andre faktorer enn klima som kan ha ført til at den norrøne bosettingen på Grønland forsvant, blant annet at den samlede befolkningen var så liten at den uansett ville være svært utsatt for ulike kriser.

Referanse:
William P. Patterson, Kristin A. Dietrich, Chris Holmden og John T. Andrews: ”Two millennia of North Atlantic seasonality and implications for Norse colonies,” Proceedings of the National Academy of Science, publisert online 8. mars 2010.

Powered by Labrador CMS