- Egypterne oppfant fiske med trål

Trålfiske kan være 3300 år eldre enn man har trodd. Var det egypterne som gjorde det første trålhalet?

Publisert
Er dette verdens første trål? Modell fra om lag 2000 f. Kr. funnet i gravkammer fra Egypts Mellomrike. Tilapia og multefisk var blant artene som ble fanget i Nilen. (Foto: Egyptian Museum Cairo og Global Egyptian Museum)
Er dette verdens første trål? Modell fra om lag 2000 f. Kr. funnet i gravkammer fra Egypts Mellomrike. Tilapia og multefisk var blant artene som ble fanget i Nilen. (Foto: Egyptian Museum Cairo og Global Egyptian Museum)

Marinbiolog og professor Tony J. Pitcher ved University of British Columbia i Vancouver i Canada har sporet trålens historie tilbake til antikke og egyptiske kilder.

En romersk tekst fra om lag 100 e. Kr. kan være den første klage over svart hav som følge av trålfiske. Romerne kan ha arvet teknologien fra faraoene.

Trålfiske er i dag verdens mest omstridte fiskemetode. Det er mange meninger om trålen – for noen er den moderne og effektiv, for andre grådig og miljøødeleggende.

Ikke minst har debatten gått hardt i Norge, der bruken av trål fortsatt er sterkt regulert. I dag er det kystfiskerne og miljøvernene som er de sterkeste motstanderne. Samtidig har mange nordmenn, inkludert Kjell Inge Røkke, blitt rike på trålfiske.

Klager fra 1300-tallet

Trål har imidlertid en mye eldre historie enn 1900-tallets fartøy drevet av damp og diesel.

Pitcher forteller at det fra tidligere er kjent at trål ble brukt i Nordsjøen i middelalderen. De første skriftlige kilder som beskriver trålfiske i Nord-Europa er fra normannernes England, der det strømmet inn klager til kongen over trålens herjinger.

Dokument fra 1300-tallets England som omtaler granskingen av trålfiske. (Foto: Dr. Adrian Jobson, National Archives, Kew, Storbritannia)
Dokument fra 1300-tallets England som omtaler granskingen av trålfiske. (Foto: Dr. Adrian Jobson, National Archives, Kew, Storbritannia)

Vi befinner oss altså i England, i 1376. Klagene rettet seg mot en innretning kalt wondrychoun – som oversatt fra datidas fransk betyr noe sånt som ”fantastisk maskin”.

Ut fra beskrivelsene dreier det seg om trål. Det ble hevdet at denne formen for fiske, når det skjedde nært land, rensket havet for fisk og skalldyr.

– Det var nytt at folk kunne klage til kongen på denne måten. Før den tid hadde man fått hodet kappet av, sier Pitcher.

Klagene førte til nedsettelse av en kommisjon med høringer og skriftlige rapporter.

Klagerne mente at trålen ødela havbunnen og det som vokste der. Også fiskens gyting ble forstyrret, mente de. Det var dessuten uheldig å ta for mye fangst og fiske på for små individer. Alt dette gikk ut over fiskerisamfunnene, het det i anklagene.

For de som har fulgt med på moderne fiskeridebatt høres dette veldig velkjent ut. Akkurat de samme klagemålene reises mot trål i dag.

“Ingen fisk slapp unna

En trål er enkelt sagt en garnpose som dras av en båt, ofte konstruert slik at den føres rett over havbunnen og samtidig holdes åpen. Pitcher sier at dokumentene fra 1300-tallet beskriver flere typer trål.

Én type beskrives som et ”uendelig” stort nett med små masker som er utformet slik at ingen fisk slipper unna, påmontert en ramme.En annen trål beskrives som tre favner lang og ti fot bred (omtent seks ganger tre meter). Trålen ble holdt nede mot bunnen av jern, blyline eller stein.

Richard II av England, konge fra 1377. (Foto: Wikimedia Commons)
Richard II av England, konge fra 1377. (Foto: Wikimedia Commons)

Fiskere som brukte denne innretningen fikk så mye småfisk at de ikke visste hva de skulle gjøre med all fangsten, og måtte gi den til grisene, heter det i en kilde.

Noen klager også over at de som fisket på denne måten ”stjal” arbeidskraft fra landbruket – en kritisk faktor i tida etter Svartedauden da befolkningen i England, i likhet med i Norge, ble kraftig redusert.

– Klagene mot tråling i grunne områder ser ut til å ha ført til at det ble forbudt i kystområder, sier Pitcher.

Han antar at fartøyene som ble brukt var på om lag 15 meter, drevet av seil. Fra andre land rundt Nordsjøen er det kjent at det fra tidlig på 1300-tallet også ble drevet med partråling etter små stimfisk.

Partråling er en metode som blir brukt også av moderne trålere i dag, der to fartøy trekker én trål.

Lette hos romerne

Klagemålene fra 1376 er kjent fra fiskerihistoriske verk. Men ble virkelig trålen oppfunnet på 1300-tallet? Pitcher anser det som lite sannsynlig, og har i samarbeid med universitetskollegaer som er eksperter på antikken sett på eldre kilder.

– Jeg kunne ikke tro at trålfiske ble oppfunnet i middelalderen, rett og slett fordi nesten ingenting ble oppfunnet i Europa i denne perioden, sier Pitcher.

På denne tida var Europa etter mange historikeres mening en teknologisk bakevje. Mange oppfinnelser gjort av grekere og romere ble glemt i Europa, men forbedret av araberne og kom tilbake til Vest-Europa gjennom kontakten med islam.

Mye av teknologien som etterhvert ble tatt i bruk i middeladerens Europa stammet altså opprinnelig fra antikken. Pitcher gikk derfor til de romerske kildene. En viktig kilde til kunnskap om romernes fiskemetoder er mosaikker og fresker med maritime motiver.

Her har Pitcher funnet en rekke ulike fiskeredskaper. Scener fra fiske var et populært motiv i romerske villaer, men fiskerifaglig korrekthet var ikke så nøye – hovedpoenget var at bildene skulle være dekorative.

– Jeg har funnet et redskap som kan være en trål, men det er ikke helt tydelig. Folk bestilte utsmykning fra kataloger, og det er ofte idylliserte framstillinger av fiske det er snakk om, sier Pitcher.

Mystisk fiskeredskap

Derfor gikk Pitcher og hans kollegaer til de skriftlige kildene. I diktet Halieutica av dikteren Oppian, fra Marcus Aurelius’ keisertid (161-180 e. Kr.), beskrives en lang rekke fiskemetoder.

Blant disse er 16 ulike typer garn. Alle uten én er identifisert som kjente fangstmetoder.

Romersk mosaikk. (Foto: Wikimedia Commons)
Romersk mosaikk. (Foto: Wikimedia Commons)

– 15 av disse kan man gjenkjenne, men det siste er underlig. Det brukes ordet panagron, som av noen er oversatt til en trål, sier Pitcher.

Kan panagron være trål? Her hører det med at Oppian skrev på gresk, ikke latin, i en tilbakeskuende gammelgresk form fra flere hundre år tidligere, som kan sammenlignes med om dagens engelskmenn skulle skrive som Shakespeare.

Det greske ordet panagron betyr en eller annen form for fiskeredskap. Ordet er brukt av Homer i Illiaden, i en overført betydning – der grekerne ved Troja advares mot å bli fanget i en panagron eller bakhold.

Men man kan ikke være sikker på hva slags konkret gjenstand ordet beskriver.

Skrapet havet for stor fisk

En annen romersk kilde er poeten Juvenal, en satiriker som skrev på latin. Han levde på slutten av første århundre og begynnelse av andre århundre e. Kr.

Juvenal skrev i en av sine satirer om hvordan ”garn som skraper havet” fører til at fisken i havområdene utenfor det sørlige Italia er så hardt beskattet at den ikke når sin naturlige størrelse. Derfor må man langt av gårde for å finne de store fiskene.

Dette kan beskrive en trål, men igjen er man ikke helt sikker på oversettelsen - denne gang fra latin.

Mens Pitcher ikke har kommet lenger enn til indisier med de romerske kildene, fant han mer håndfaste spor i funn fra Egypt - middelhavssivilisasjonens vugge.

I gravkamre fra Egypts Mellomrike (2061-1650 f.Kr.) kan man finne små modeller av hverdagsliv, for eksempel folk som melker kuer eller baker brød.

I ett av disse, et gravmonument etter Meketre, er det funnet noe interessant. Meketre var en høytstående embedsmann hos farao som ble gravlagt rundt 2000 f. Kr.

Her er det funnet en detaljert modell av fiskefartøy med fiskere. Modellen viser to fartøyer med et trållignende redskap mellom seg.

Partrål på Nilen

Fartøyene er drevet fram av årer, og mellom seg har de et nett eller garn med vekter i underkant og flottører i overkant. Figuren viser åpenbart en fiskemetode som var vanlig på Nilen, kanskje i grunne bankområder. Garnene var antagelig laget av lin.

– Etter mine begreper er dette en partrål. Fisk var en svært viktig proteinkilde for egypterne. Det finnes også framstillinger av landnot som var så store at de krevde 30-40 mennesker for å håndtere, og fiske med harpun, sier Pitcher.

Han mener at man her er framme ved den så langt eldste kjente trålen i verden.

Pitcher sier at teknologien som er avbildet kan ha fungert også utenfor Nilen, for eksempel i deltaer og grunne havområder i Middelhavet.

Han mener at det er sannsynlig at trålfiske til havs ble utviklet her i oldtiden eller antikken. Fra trålformen som ble brukt på Nilen kunne man utvikle ulike former for trål i åpne havområder.

Professor Tony J. Pitcher ved University of British Columbia.
Professor Tony J. Pitcher ved University of British Columbia.

Dette er ikke noe bevis på at det var egypterne som oppfant trålen, påpeker Pitcher, og sier at andre sivilisasjoner kan ha vært først.

Uansett, om egypterne kjente teknikken, er det stor sannsynlighet for at også grekerne ville ha kjent til det, og dermed romerne. Greske kilder er imidlertid generelt sparsomme med opplysninger om dagligdags teknologi.

Pitcher har samarbeidet med kollegaer fra samme universitet som er eksperter på antikken. De la fram sine funn på konferansen Oceans Past II i Vancouver tidligere i år. Andre funn på konferansen er omtalt i en tidligere artikkel på forskning.no.

Ikke umulig

Fiskerihistoriker Pål Christensen ved Norsk Fiskeindustrimuseum kjenner ikke kildene det kanadiske forskningsmiljøet viser til, men sier at det er mulig å tenke seg at trålen kan være flere tusen år gammel.

– Jeg vil ikke stille meg helt avvisende til muligheten. Dersom man kan påvise at garn har vært brukt som redskap så er ikke spranget til trål så stort, sier Christensen.

Samtidig påpeker han at dette vil være helt andre typer trål enn de som brukes i dag. Moderne fartøyer med stor trekkraft – i første omgang basert på damp – gjorde det mulig å bygge svært store tråler med tilsvarende stor fangstkapasitet.

Andre oppfinnelser som tråldører som holder trålen åpen og trekuler i underkant som hindrer at den setter seg fast er viktige i den moderne versjonen av trål.

En enklere variant av trål kan likevel fungere godt på slett bunn eller for å fangste stimfisk høyere opp i vannmassene, mener Christensen. I Norge ble moderne trål introdusert rundt forrige århundreskifte og ble raskt omdiskutert og lovregulert.

Triste tilstander

For Pitcher er bakgrunnen for interessen for fiskerienes historie dagens begredelige tilstand for verdens fiskeressurser. Selv har Pitcher arbeidet som marinbiolog i flere deler av verden.

Trålfiske fra 1700-tallets Frankrike gjengitt i et kjent verk utgitt av vitenskapsmannen Henri-Louis Duhamel du Monceaus i 1769.
Trålfiske fra 1700-tallets Frankrike gjengitt i et kjent verk utgitt av vitenskapsmannen Henri-Louis Duhamel du Monceaus i 1769.


– Du kan fort bli deprimert når du arbeider som marinbiolog. Verdenshavene er en fullstendig katastrofe, sukker han.

Selv i Norge er det betydelig mindre fisk enn for 50 eller 100 år siden, påpeker Pitcher, og legger til at norsk fiskeriforvaltning på ingen måte er blant verstingene internasjonalt.

I denne situasjonen, med bestander på svært lavt nivå, er det interessant å bruke historiske kilder for å finne ut hvor mye fisk som en gang har vært i havet.

Pitcher mener at det må være et mål å komme tilbake til den overfloden av fisk som beskrives i mange sammenhenger, men medgir at det var overraskende å finne at selv romerne klagde over overfiske.