Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om tornadoer
Tornadoen har en «snabel». Snabelen som når ned mot bakken vil knuse det meste som er der og samle opp skitt, fargen til tornadoen vil være det bakken består av.
Jo varmere luften er jo større blir den vertikale bevegelsen som «starter opp» tornadoen.
En tornado lager mye lyd, det du vil høre er at den tundrer, braker og suser.
Den kan ta mange ulike former. De største er de som oftest står for mest ødeleggelser.
De vanvittige monstrene kan gjøre enorme ødeleggelser og tar gjennomsnittlig 60–80 menneskeliv hvert år i USA.
Folk i USA er bekymret for at global oppvarming fører til flere tornadoer. Og det er ikke uten grunn.
Tornadoene kan gjøre enorme ødeleggelser og tar gjennomsnittlig 60-80 menneskeliv hvert år i USA. Etter de kraftige tornadoene som traff Midtvesten og de sørlige delstatene tidligere i år, ble for eksempel hele 21 personer drept.
Men er det sånn at den globale oppvarmingen faktisk fører til flere tornadoer? Ikke sikkert, mener forskere. Det har i hvert fall ikke skjedd til nå.
Bildet viser ødeleggelsene etter at en tornado beveget seg gjennom Wichita, Kansas i USA, 15. april 2012. Flere tornadoer kom samtidig og herjet over Midtvesten, og rammet spesielt Kansas-området. (Foto: EPA/Larry W. Smith)
Det som er sikkert er at det etter 1970 har vært perioder der tornadoene kommer tettere. Det vil si at det har vært færre dager med tornadoer til sammen, men at det har vært flere dager med mange tornadoer samtidig.
Konsekvenser for beredskap
Forskere ved National Oceanic and Atmospheric Administration i USA har funnet ut av hvordan tornadoene har oppført seg den siste tiden ved å gå gjennom meteorologiske data fra 1953 til 2013.
På den måten har de funnet ut at antall tornadoer har vært relativ jevnt i løpet av denne perioden, men at de oftere kommer samtidig.
Og de mener dette kan få konsekvenser for skadeomfanget: Dersom tornadoene kommer tettere, vil de også kunne gjøre mer skade.
De håper den nye informasjonen kan bidra til beredskapsarbeidet i USA, særlig i tornadoenes høysesong, nemlig i månedene april til juli.
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt i Oslo mener tettere tornadoer ikke nødvendigvis betyr at de vil føre til mer skade når de først kommer.
- Men samlet sett vil flere tornadoer på en dag bety skader is større utstrekning, skriver han i en epost til forskning.no.
Tornadoer i Norge
I Norge har vi også tornadoer, men de er så små at de sjelden gjør store skader.
Sist gang det ble observert en tornado i Norge var i august 2001. Da feide den gjennom et skogområde i Akershus og ødela 80 000 kubikkmeter skog. Den fikk også konsekvenser for vann- og strømforsyningen i tre kommuner.
Ellers får vi ikke de veldig sterke tornadoene i Norge. Det er fordi bakken er for kald og fordi vi ikke har så voldsomme temperaturforskjeller. Benestad kan fortelle at tornadoene oppstår ofte på flatt terreng og trives derfor godt på de slake slettene og på prærien i USA.
Men ifølge klimaforskeren er det sannsynlig at tornadoene vil bli påvirket av klimaendringene, noe som også kan få betydning for oss her i Norge.
- Men vi har ikke så veldig mye data som underbygger dette ennå, sier han.
