Rød snø

Øyet vårt reagerer annerledes på rødt lys enn på blått. Grunnen er støy, som når det snør på en TV-skjerm. Men den røde snøen kommer av varme, ikke kulde.

De rødfølsomme cellene i netthinnen reagerer ikke bare på lys, men også på infrarød varmestråling, har forskere ved John Hopkins Center for Sensory Biology funnet ut.

Den infrarøde varmestrålingen lager forstyrrende støy i de røde fargene når lyset er svakt. Denne støyen ville vært enda sterkere hvis øyet var følsomt for infrarød varmestråling.

Effekten er så svak at vi normalt ikke ser støyen. Derfor har forskerne først nå klart å måle den.

(Illustrasjonsbilde:  www.colourbox.no)
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)

Ingen infrarøde øyne

Jagerpiloter og soldater kan være utstyrt med kameraer som lar dem se varmemønsteret fra skjulte fiender. Et slikt varmesyn burde også vært nyttig for rovdyr. Men de nye støymålingene viser hvordan et infrarødt øye ville måtte slite med støy.

- Dette kan forklare hvorfor dyr aldri har utviklet infrarøde synspigmenter, sier leder av forskergruppen King-Wai Yau i en nyhetsmelding på nettstedet e!Science.

Svake signaler gir støy

Men hvorfor blir det støy i bildet? Når du tar bilder i svakt lys, må signalet fra bildebrikken i kameraet forsterkes.

Forsterkeren lager støy, akkurat som all annen elektronikk. Derfor kan du se korn i bildet. Det er støy, akkurat som snø på TV-skjermen når signalet er svakt.

Staver og tapper

Stav, synscelle (Illustrasjon: Wikimedia Commons)
Stav, synscelle (Illustrasjon: Wikimedia Commons)

Øyet har sine egne synsceller som er spesielt beregnet på svakt lys. De kalles staver. Stavene kan ikke se farger, derfor ser alle katter grå ut i mørket.

En annen type sanseceller tar seg av fargesynet. De krever bedre belysning, og kalles tapper. Tapper kan ha forskjellige typer pigment, som gjør dem følsomme for blått, grønt eller rødt.

Hittil har forskerne bare kunnet måle støy på de fargeløse stavene. De sender nemlig ut relativt sterke elektriske signaler.

Varmestøy

Målingene har vist at de av og til sender signaler, selv når øyet bare burde se stummende mørke. Årsaken til denne støyen er varmestråling, altså lys med en farge som øyet egentlig ikke skulle registrert.

I stavene er likevel ikke dette støyproblemet så stort. Stavene har pigmentet rhodopsin, men i de fargefølsomme tappene er det andre pigmenter.

De elektriske signalene fra tappene er så svake at forskerne fram til nå ikke har kunnet gjøre målinger på dem.

Staver leker tapper

Men nå har forskerne ved John Hopkins klart å lage staver der pigmentet rhodopsin er erstattet med fargepigment. Slik kan forskerne måle støyen fra tappenes pigmenter, med stavenes sterkere signal.

Resultatet viser at de blå pigmentene lager minst støy, de grønne litt mer og de røde mest.

Det betyr at hvis dyr og mennesker skulle hatt nattsyn, måtte pigmentet i stavene vært byttet ut med det mer varmestøyende rødpigmentet.

- Dette validerer en 60 år gammel hypotese om at jo nærmere den røde enden av fargespekteret du kommer, desto mer støy er det, sier Yau i nyhetsmeldingen.

Lenke:

Why animals don´t have infrared vision, e!Science News
 

Powered by Labrador CMS