Immunmolekyl stopper pest

Norsk forsker har oppdaget et molekyl i immunforsvaret som kjenner igjen bakterier. Det stoppet svartedauden fra å ta livet av mus, og kan bli et alternativ til antibiotika i fremtiden.

Publisert
Pestbakterien Yersinia pestis (Foto: Rocky Mountain Laboratories)
Pestbakterien Yersinia pestis (Foto: Rocky Mountain Laboratories)

Det er blant annet Egil Lien, professor i medisin ved NTNU og førsteamanuensis ved University of Massachusetts Medical School i USA, som har undersøkt molekylet med det litt klønete navnet NLRP12.

NLRP12 er et såkalt signalmolekyl. Det vil si at det er i stand til å oppdage når fremmede bakterier kommer inn i systemet vårt, og si ifra til resten av immunforsvaret – som så mobiliserer mot inntrengerne.

Da forskerne ga mus en modifisert versjon av svartedauden, spesialtilpasset til å oppdages av molekylet, klarte ikke pestbakteriene lenger gjemme seg for NLRP12, og musene overlevde den dødelige sykdommen.

– Vi håper dette kan brukes til å utvikle medikamenter som hjelper immunforsvaret med å oppdage bakterier som ellers ville snike seg unna, sier Lien til forskning.no.

Trigges av gen, og advarer

Lien og kollegene har brukt svartedauden-bakterien Yersinia pestis og dens nære slektning Yersinia pseudotuberculosis for å lure ut molekylet og dets rolle.

Y. pseudotuberculosis er relativt ufarlig for oss mennesker, mens Y. pestis som kjent tok livet av nesten halve Europa på 1300-tallet. De to ligner, men Y. pestis mangler blant annet et gen, LpxL. Det genet gjør at immunforsvaret vårt kjenner igjen bakterien, men uten det kan pesten altså snike seg inn i systemet og skape katastrofe.

Det forskerne lurte på, var følgende: Nøyaktig hva i vårt immunforsvar er det som reagerer på LpxL?

Ved å sette inn genet inn i Y. pestis, og så sammenligne reaksjonen når den modifiserte og den originale bakterien ble satt inn i mus, viste det seg at det var ett spesifikt molekyl – NLRP12 – som gjorde jobben. Og når immunforsvaret først var i stand til å oppdage bakterien, var den heller ikke lenger så farlig.

Immunforsvaret tok opp kampen, og musene overlevde uten større vanskeligheter.

Kan forsterke i fremtiden

Egil Lien (Foto: UMass)
Egil Lien (Foto: UMass)

Den observante leser vil se at dette funnet ikke hjelper oss så mye i kampen mot svartedauden. Tross alt blir de færreste av oss syke på laboratoriet, der man kan modifisere bakteriene som infiserer oss slik at de blir oppdaget av immunforsvaret.

– Når du infiseres av pestbakterien, hjelper det lite å ha dette molekylet vi har funnet. Pestbakterien klarer seg, for immunforsvaret blir ikke sterkt nok aktivert til at det kan redde pasienten, medgir Lien.

– Men dersom det kan finnes medisiner som kan aktivere signalveiene til NLRP12 sterkere, kan det hjelpe til å minke bakterieveksten, sier han.

Molekylets oppdagelse vil derfor forhåpentligvis kunne føre til at vi finner en måte å gjøre immunforsvaret mer følsomt for potensielt farlige stoffer.

– Vi vet at andre bakterier også påvirker NLRP12, og også helt andre patogener enn bakterier. Vi er veldig tidlig i prosessen med å undersøke noen av de andre patogenene, men det ser ut til å være en viktig signalvei, sier Lien.

Kan kompensere for antibiotikamangel

NLRP12 er bare ett av mange signalmolekyler i immunforsvaret, og Lien understreker at det er totalresponsen som teller – samtlige signaler som sendes fra farlige bakterier til dørvaktmolekylene som beskytter oss mot dem.

Men noen signaler, som dette fra NLRP12, synes å være viktigere enn andre.

Dessuten er immunforsvaret et finstilt system, og det er ikke nødvendigvis helt uproblematisk å aktivere et immunforsvarmolekyl slik at signalet fra det blir sterkere.

Det kan for eksempel føre til overfølsomhet, som skaper betennelsesaktige reaksjoner i kroppen når immunforsvaret forsøker å bekjempe infeksjoner som egentlig er ganske ufarlige.

Cøliaki er en slik sykdom, der kroppen oppfatter gluten som en fiende.

Men Lien og kollegene håper allikevel oppdagelsen av NLRP12s rolle i kroppen vår vil kunne hjelpe legevitenskapen i fremtiden. For eksempel kan Lien se for seg molekylet som én mulig løsning på problemet med økende antibiotikaresistens.

– Hvis vi kan aktivisere disse signalene sterkere, kan det være en måte å kompensere for at den antibiotikaen vi har ikke fungerer så bra. Det kan kanskje føre til utviklingen av alternative antibakterielle midler i fremtiden, sier han.

Kilde

G.I. Vladimer m.fl. (2012) The NLRP12 Inflammasome recognizes Yersinia pestis. Immunity, vol. 37, nr. 1, s. 96-107 (les sammendrag)