En to år lang studie av svenske barn og nærsynthet skal avsluttes nå i mai.

De svenske forskerne mener det kan være en kobling mellom antall timer man er ute i dagslys og forebygging av nærsynthet.

Denne effekten er det derimot litt vanskelig å forstå seg på her i nord. For selv om vi har færre soltimer i året på vår breddegrad, ser vi ikke en økt forekomst av nærsynthet. Derfor er det spesielt interessant å forske på akkurat nærsynthet i Skandinavia.

Nærsynthet er en brytningsfeil. Det betyr at lyset brytes på en måte som ikke samsvarer med øyets størrelse, som igjen gjør oss enten nærsynte eller langsynte.

Norsk forskning fra 2018, omtalt denne artikkelen fra Universitetet i Sørøst-Norge, viser at 13 prosent av norsk ungdom lider av nærsynthet, et nivå vi har ligget stabilt på siden 1970-tallet.

Danskene har flere historiske tall, og der har de hatt stabilt lave forekomster av nærsynthet i 140 år.

Disse funnene skiller seg sterkt fra funn fra Øst-Asia, der en svært høy andel barn og unge i skolealder lider av nærsynthet.

Nesten 70 prosent av et utvalg skolebarn i den kinesiske storbyen Guangzhou var nærsynte, ifølge en studie omtalt av den britiske avisa The Independent i 2018.

Arv eller miljø?

Det er debatt innenfor optometrien, det vil si øyeforskningen, om nærsynthet skyldtes arvelige faktorer eller miljøet, som hvor mye man er ute i dagslyset, forteller Rigmor Baraas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge til forskning.no.

Baraas er forskningsleder ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse og har vært med på en rekke undersøkelser av den norske øyehelsen.

Fortsatt er det ikke sikkert om arv eller miljø er årsaken til nærsynthet. Baraas sier at vi egentlig ikke vet hva som gjør oss nærsynte eller langsynte, annet enn at det skyldes mange ting.

Noen studier antyder at det er større sjanse for at et barn utvikler nærsynthet dersom en eller to foreldre også er nærsynte.

Men ifølge Baraas kan vi ikke konkludere at det er genene som avgjør saken.

–De som mener at det er miljø, mener at disse barna vokser opp i nærsynte hjem, hvor de gjør typiske inneaktiviteter som å lese, spille piano eller lignende, sier hun.

Baraas tror selv at nærsynthet kommer som en konsekvens av både arv og miljø. Det handler om grad av genetisk disponering.

Noen er altså så genetisk disponerte for nærsynthet at de blir nærsynte uansett. Andre er så lite genetisk disponerte at de aldri blir nærsynte. For begge grupper har miljøet de lever i, mindre betydning.

Det er for de som ligger mellom, de som har en viss grad av genetisk disponering at miljøfaktorer, som det å være ute i dagslys, kan være av betydning. Da kan både utetid og riktig korrigering med briller og linser være viktig for for normal øyevekst.

Kultur for å være utendørs

I Norge har vi en kultur for at barna skal være mye ute i dagslys. Så selv om vi har færre dagslystimer i året, er disse timene viktige, ifølge Baraas.

Barnehagebarn er veldig mye ute, og elever på barne- og ungdomsskole tilbringer friminutt og pauser utendørs.

Det kan være at korte avbrekk, slik som friminuttet utendørs, kan ha noe å si for utviklingen av nærsynthet og langsynthet i befolkningen, ifølge Baraas.

Øyehelsa er en del av folkehelsa

Så mange som 40 prosent av elever i videregående skole burde hatt briller eller linser, men bare halvparten av de med behov bruker briller, forteller Baraas.

Dette skyldtes ikke primært nærsynthet, men langsynthet.

–Barn og unges øyehelse burde vært en del av det offentlige helsetilbudet, mener Baraas.

Hun mener det ville vært enklere å dra til optiker dersom man visste at det ikke ville bli store kostnader.

Å gå uten briller eller linser når man er moderat eller sterkt langsynt, vil bidra til at blant annet lesing er mer krevende, og at læring vil ta lenger tid.

Dermed kan ubehandlet langsynthet gå utover evnen til læring for barn og unge.

–Dette er med på å skape sosial ulikhet. De ressurssterke går til optiker og betaler for undersøkelsen og eventuelle briller og linser, mens de med færre ressurser har kanskje ikke råd til å undersøke synet til barnet sitt, sier Baraas.

Ikke bevist at mobilbruk fører til nærsynthet

Her i Norge har vi hatt stabilt lave tall på nærsynthet i lang tid, både før og etter mobilen kom i vanlig bruk.

–Det er ingen bevis på at bruk av mobiler eller datamaskiner fører til økt risiko for nærsynthet, sier Rigmor Baraas.

–Det er for eksempel ikke slått fast at det er forskjell på å lese på datamaskin og i en bok for det å utvikle nærsynthet.

Referanse:

Pelsin Demir m.fl., Refractive error, axial length, environmental and hereditary factors associated with myopia in Swedish children, Taylor & Francis Online, mars 2021.