Ingen kreftrisiko fra assistert befruktning

Hormonbehandling for å bli gravid øker ikke risikoen for å få kreft. Tvert imot ser det ut til at det å være ufruktbar øker sykdomsrisikoen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Massive doser hormoner er noe vi har skjønt kan være farlig. Både hormonbehandling for å lette plager i overgangsalderen, og de første hormonbombene av noen p-piller som kom på markedet, har vært knyttet til økt risiko for eksempel for bryst- eller livmorkreft.

Dermed er det naturlig å spørre seg om ikke hormonbehandling som skal hjelpe ufruktbare kvinner bli gravide kan ha samme problem?

En ny norsk gjennomgang av forskningen så langt tyder på at hormonbehandling for å få barn ser ut til å være ganske trygt. Forskerne finner ingen klar sammenheng mellom behandlingen og kreft i eggstokker, bryst, livmor eller livmorhals.

– Det ser faktisk ut til at det å bli gravid i seg selv beskytter kroppen mot kreft, og at det å være ufruktbar kan være en kreftrisiko, sier Ritsa Storeng, forsker ved avdeling for kvinne- og barnehelse ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og studiens hovedforfatter.

Hun påpeker likevel at behandlingen ennå ikke har eksistert lenge nok til at forskerne kan være helt sikre i sin sak.

Ingen risikoøkning sett under ett

Når en ufruktbar kvinne ønsker å bli gravid, kan hormoner hjelpe. Med ekstra hormontilskudd kan eggstokkene modne flere enn bare ett egg per måned. Da kan legene hente ut mange egg, befrukte dem i laboratoriet, og så sette det beste embryoet inn igjen i kvinnens livmor.

Hvor store hormondoser man får, er forskjellig fra kvinne til kvinne, og den samme kvinnen kan dessuten få forskjellige doser ved forskjellige forsøk på å bli gravid. Uansett er det mange ganger mer enn det kroppen produserer naturlig.

Hormoner kan være skumle greier, og de siste årene har flere studier undersøkt hvilken påvirkning de egentlig har på kvinnene som forsøker å bli, og blir, gravide med legens hjelp.

Derfor satte Storeng og tre andre forskere seg ned og gikk gjennom den aktuelle forskningen. De har sett på over 30 studier, og blant dem finner vi både store arbeider med årelange oppfølgingsperioder og massevis av pasienter, og kortere studier med få deltagere.

Ritsa Storeng (Foto: Katerini Tagmatarchi Storeng)
Ritsa Storeng (Foto: Katerini Tagmatarchi Storeng)

– Ifølge den forskningen som har kommet til nå er det ingen klar sammenheng mellom kreft og infertilitetsbehandling. Noen mindre studier har vist en sammenheng, men de største studiene viser alle det samme, nemlig at det er trygt. Det er betryggende, sier Storeng.

Ingen av studiene i denne sammenstillingen er norske, men ifølge Storeng brukes omtrent de samme metodene verden over, så resultatene skal være gyldige også for kvinner her til lands.

Hun og kollegene er likevel i gang med en undersøkelse for å sjekke kreftrisikoen for norske kvinner som har fått hjelp til å få barn.

Må følge opp til kvinnene kommer i kreftalderen

Resultatene er likevel ikke vanntette. Kreft er nemlig en snikende sykdom, og de aller fleste kreftsykdommer rammer sent i livet, etter at man er fylt 60.

Det første prøverørsbarnet i Norge ble født i 1984, og på de snaue 30 årene siden den gang har de færreste av de behandlede kvinnene rukket å komme opp i 60-årene.

– Det er ikke så veldig mange år vi har drevet på med dette. Det er vanskelig å si om vi kommer til å finne en økt kreftrisiko etter hvert som disse kvinnene blir eldre, men det er noe vi må fortsette å undersøke, sier Storeng.

Dessuten:

– Hva om man er ufruktbar og forsøker hormonbehandling for å bli gravid, men ikke lykkes. Kan det da ha en forsterkende effekt på den kreftrisikoen som ufruktbare kvinner ser ut til å ha? Det er en del slike ting vi rett og slett ikke vet ennå, sier hun.

Kilder:

R. Storeng m.fl. (2012) Infertilitetsbehandling og kreftrisiko Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 22/2012