Selv om mange i befolkningen kan ha enkelte av trekkene som betegner psykopati, som følelseskulde, løgnaktighet og manipulerende atferd, må du ha mange av disse for å kunne kalles psykopat, understreker den svenske forskeren Karolina Sörman ved Karolinska Institutet i Stockholm overfor forskning.se. Det er ikke slik som vi kan få inntrykk av hvis vi googler psykopati, at de finnes i hver krok, sier hun til det svenske nettstedet. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)
– Feil at vi omgir oss med psykopater på alle kanter
Mange synes at psykopati er spennende og vil med skrekkblandet fryd vite mer om det, tror den svenske psykopatiforskeren Karolina Sörman.
Psykopati
En halv til en prosent av befolkningen vil fylle kravene til betegnelsen psykopati.
Psykopati er en sammenstilling av overflatiske følelsesmessige, mellommenneskelige og atferdsmessige personlighetstrekk.
Psykopati kjennetegnes av mangel på empati, anger, skyldfølelse og grunne affekter på det følelsesmessige området, av manipulering og utnytting av andre på det mellommenneskelige feltet, og av atferd som skader andre, for eksempel kriminalitet, på det atferdsmessige feltet.
De antisosiale personlighetsforstyrrelsene, særlig psykopati, har stor betydning når det gjelder risiko for fremtidig vold.
(Kilde: SIFER, om psykopati og personlighetsforstyrrelser)
Du har kanskje følt deg fristet til å lese tabloidartikler som dukker opp med jevne mellomrom og har overskrifter som «Slik avslører du psykopaten» eller «Er sjefen din psykopat?».
Mange synes nok at psykopati er veldig spennende og de vil med skrekkblandet fryd vite mer om det, mener psykopatiforsker Karolina Sörman ved Karolinska Institutet i Stockholm.
– Et googlesøk på psykopati gir over en million treff og gir inntrykk av at folk blir lurt av psykopater til høyre og venstre, sier hun til det svenske nettstedet forskning.se.
Psykopater overalt?
Slik er det ikke, men forskningsgrunnlaget for å si hvor mange psykopater vi omgir oss med, er ikke så sterkt, ifølge Sörman.
– Det finnes få gode velgjorte studier som viser hvor mange i en voksen befolkning som er psykopater, sier hun til forskning.se.
Britiske studier tyder på at én prosent av den mannlige befolkningen tilfredsstiller kriteriene for psykopati, ifølge henne.
Ifølge SIFER (Sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri – Nasjonalt kompetansenettverk) kan mellom en halv og én prosent av befolkningen være psykopater. Blant innsatte i fengsler er det imidlertid mange flere som er tilfredsstiller kriteriene for psykopati. Nærmere 20 prosent av alle innsatte i norske fengsler er psykopater. Disse igjen regner man med står for halvparten av all alvorlig kriminalitet, ifølge SIFER temaside om psykopati.
Førsteamanuensis ved SIFER, Asle Makoto Sandvik har tatt en doktorgrad om psykopati. Han kjenner seg igjen i beskrivelsen av at det kan gis et inntrykk gjennom media av at vi har psykopater på alle kanter. Det kommer fram i et intervju med psykologitidsskriftet Katarsis som lages av studentene ved Universitetet i Bergen.
Han forteller i intervjuet at han har kommet over artikler som oppgir at fem prosent av befolkningen kan være psykopater.
Psykopatbegrepet blir også brukt feil, mener han. Ulike personlighetsforstyrrelser legges sammen og kalles psykopati.
Psykopati er ikke en psykiatrisk diagnose. Det er en personlighetsforstyrrelse. Ifølge SIFER er personlighetsforstyrrelser avvikende, dysfunksjonelle og uhensiktsmessige måter å tenke, føle og samhandle med andre på. De mest alvorlige blant de såkalt antisosiale personlighetsforstyrrelsene, refereres til som psykopati.
Riktigere å snakke om trekk
Det er en del trekk som er til stede hos en psykopat, som narsissisme, mangel på empati og anger og impulsstyrt oppførsel. Men ifølge Katarsis mener Sandvik at det er mer hensiktsmessig å snakke om dimensjoner av trekk, snarere enn å dele mennesker inn i kategorier, som for eksempel psykopat versus ikke psykopat.
Han mener at alle har grader av psykopatiske trekk som del av sin personlighet. Psykopater har heller disse trekkene i større grad enn andre.
Derfor blir det ikke riktig å snakke om å kurere en psykopat, men heller prøve å behandle en psykopat, noe som lenge ble sett på som umulig, ifølge forskning.se. Nå begynner forskerne imidlertid å se tegn på at det går an til en viss grad på enkelte områder.
– Ja, det begynner å komme indikasjoner på at det kanskje går an å jobbe med evnen til empati, selv om fagfolk er forsiktig optimistiske, sier Henrik Andershed til forskning.se. Han leder en forskergruppe som undersøker hvordan og hvorfor psykopatiske trekk utvikles fra barn til voksen.
Må ha mange trekk
En årsak til at folk kan kjenne seg igjen i bildet av de mange psykopatene i samfunnet, er kanskje at trekkene som kjennetegner en psykopat, som mangel empati, følelseskaldhet og manipulerende oppførsel finnes hos flere i samfunnet enn bare hos psykopatene, mener Karolina Sörman.
Men det at ekskjæresten, sjefen eller styrelederen i borettslaget har noen av disse trekkene, betyr ikke at hun er psykopat.
– Den som blir definert som psykopat, må ha mange av disse egenskapene, sier Sörman til forskning.se.
