Nordmannen Espen Melum ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo får i år Anders Jahres medisinske pris til unge forskere for sin forskning på en uhelbredelig leversykdom.

Han deler prisen med danske Martin R. Jakobsen ved Aarhus Universitet, som forsker på immunsystemets rolle i kreftutvikling.

Prisen er på 400 000 kr.

Mange må ha transplantasjon

Leversykdommen som Espen Melum ved Rikshospitalet forsker på, rammer oftest unge mellom 30 og 40 år, og det finnes ingen medikamentell behandling mot den.

Sykdommen gir kronisk betennelse i galleveiene og fører ofte til skrumplever. Mange av pasientene må ha en levertransplantasjon. Den kalles PSC (primary sclerosing cholangitis).

Disse pasientene har økt risiko for kreftutvikling, og opptil en av tre får kreft i gallegangene. Hvis de ikke får transplantasjon, kan sykdommen føre til tidlig død på grunn av leversvikt.

To tredeler av dem som rammes, er menn, uten at forskerne vet hvorfor.

Har ofte tarmsykdom

De fleste av dem som rammes, har også en inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt eller Morbus Chrons sykdom fra før.

- Sykdommen rammer bare en av ti tusen, men det er like mange som rammes av denne sykdommen som av cystisk fibrose, som mange flere har hørt om, sier Melum til forskning.no.

Det er visse genetiske varianter som øker risikoen for PSC. De fleste er knyttet til immunsystemet, har Melums forskningsgruppe vært med på å oppdage.

Som regel oppdages sykdommen på grunn av leververdier ved legesjekk for tarmsykdommen de allerede har.

Går til angrep på seg selv

Vi har alle såkalte naturlige dreper-celler og T-lymfocytter, som en del av vårt immunapparat. En av immuncelletypene er NKT-lymfocytter – de er særlig vanlig i leveren og tar hånd om betennelser.

- Vi tror at sykdommen er autoimmun eller i hvert fall immunmediert, sier Espen Melum til forskning.no.

Men hos dem som får denne leversykdommen, angriper immunsystemet galleveiene. Det er celler i pasientens galleveier som trigger ikke-konvensjonelle lymfocytter og skaper betennelse, har Melums forskergruppe vist i museforsøk.

Disse immuncellene henger sammen med pasientens særegne mikroorganismer, og Melum og hans gruppe har vist at mus som er helt blottet for bakterier, er beskyttet mot å få betennelse i galleveiene.

Kreft – en overreaksjon

Melum deler prisen på 400 000 kroner med Martin R. Jakobsen fra Aarhus Universitet, som også forsker på immunapparatet.

Overvåkning av virus og bakterier er et av immunsystemets viktigste oppgaver, og er avgjørende for at kroppen skal kunne beskytte seg mot mulige inntrengere.

Men immunapparatet er også involvert i utviklingen av autoimmune sykdommer og kreft. Det har vært kjent at disse prosessene er styrt av et protein som kan bevege seg mellom celler, kalt STING (Stimulator of interferon genes).

Jakobsen og hans forskerteam har identifisert nye sider ved proteinets rolle i utvikling av betennelser og tidlig kreftutvikling.

Immunterapi mot kreft

De antar at utvikling av mange krefttyper kan skyldes at dette proteinet er for passivt, og at en styrking av proteinet kan føre til at kreftsvulster bekjempes av immunsystemet.

Håpet er å utvikle en metode for å hjelpe immunsystemet med å drepe kreftceller.

Jakobsen og hans teams siktemål er å utvikle en ny, persontilpasset kreftmedisin, som kan være mer skånsom og ha mindre bivirkninger enn andre kreftmedisiner.

Prisutdelingen skjer i Oslo til høsten.

Les også

Slik virker immunterapi mot kreft