Annonse

Rynkefingre gir bedre grep

Fingre som har blitt rynkete i vann griper våte ting bedre. Dermed er det en grunn til at vi blir seende ut som svisker i badekaret.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

forskning.no har tidligere forsøkt å svare på spørsmål om hvorfor fingre og tær blir skrukkete i badekaret eller når du vasker opp. Den gangen var forklaringen at det var fordi fingrene blir en svamp som svulmer opp, og at huden derfor folder seg.

Men forskningen går fremover, og nå, to år senere, er det på tide å melde at den saken sannsynligvis er helt feil.

En ny studie fra en britisk forsker antyder nemlig en langt mer funksjonell forklaring på rynkefingrene.

Forsøkspersoner ble bedre til å gripe om og løfte våte objekter med rynkete fingre. Dermed tror forskeren rynkene oppstod som et svar på våre forfedres leting etter mat og andre ressurser i våte områder.

Flinkere med våte klinkekuler

Forskerne, ledet av Tom Smulders fra Newcastle University, fikk forsøkspersoner til å forsøke å plukke opp og flytte på klinkekuler og fiskesøkker med bare tommel og pekefinger.

Kulene og søkkene var enten på tørt land eller nedsunket i et basseng, og fingrene til forsøksdeltagerne var enten vanlige eller skrukkete, etter å ha vært i vann i en halvtime.

Og det viste seg at de med rynkefingre klarte å flytte ting fra vann i gjennomsnitt 12 prosent raskere enn deltagerne som startet med tørre fingre.

Om klinkekulene og søkkene var på tørt land, var det ikke noen forskjell i fingerferdighetene, så det ser ut til at rynkefingrene kun gir en fordel når det er vått.

– Hvis man ser tilbake i tid, kan det hende at denne rynkingen gjorde det enklere for våre forfedre å samle mat fra fjæra eller ei elv, sier Smulders i en pressemelding fra universitetet.

– Og siden vi får rynkete hud på tærne også, tyder det på at det kan ha vært en fordel der også. Det kan for eksempel være at man får bedre fotfeste med rynkete tær når det er vått.

Smulders og kollegene tror den forbedrede evnen enten skyldes at rynkene gir bedre grep, på samme måte som at rillene i bildekk gir bedre feste på en våt vei, eller at rynkene forbedrer følsomheten og presisjonsevnen vår.

I og med at huden på føttene våre også rynker seg, tenker forskerne det kan være en måte å forbedre grepet for barbeinte føtter på vått underlag. (Foto: Colourbox)

Rynkene skyldes nervesystemet, ikke svampeeffekt

Den klassiske svampeforklaringen på hvorfor fingre og tær skrukker seg ser ut til å være feil, melder Smulders og kollegene i studien.

Nyere forskning har nemlig vist at det ikke er hudens oppsugingsevne som lager rynkene. Det er heller slik at blodårene rett under huden trekker seg sammen om du har hender og tær lenge i vann, og den prosessen styres av det autonome nervesystemet.

Det er det samme systemet som kontrollerer organene våre og automatiserte prosesser som for eksempel pusting.

Den oppdagelsen har også gitt leger en ny måte å sjekke pasienter på. Det å putte en komapasients hender i vann har vist seg å være en effektiv måte å sjekke hvor godt det autonome nervesystemet fungerer.

Det var oppdagelsen av at rynkene skyldes en aktiv nerveprosess, heller enn en passiv oppsugingsevne, som først satte forskerne på tanken om at rynkene måtte ha en funksjon.

Farlig med permanente skrukker?

Om rynkefingre gir deg bedre grep når noe er vått, men ingen ulempe når du skal ha tak i noe tørt, da kan man lure på hvorfor fingrene og tærne våre ikke er permanent skrukkete.

Smulders og kollegene har ingen sikker forklaring på det, men de fremmer et par hypoteser i studien:

– Vi tenker at det kan hende det reduserer følsomheten i fingrene over tid, eller at rynkene gjør fingrene mer utsatt for skade om man enklere hekter seg fast i ting man kommer borti med dem, foreslår Smulders.

Som alltid etterlyser forskerne nå mer forskning for å finne ut av slike nye rynkete mysterier.

Kilde:

K. Kareklas, D. Nettle og T. V. Smulders (2013) Water-induced finger wrinkles improve handling of wet objects. Biology Letters, publisert på nett 9. januar 2013

Powered by Labrador CMS