Tidligere studier har vist at yoga kan ha positiv effekt i behandling av depresjon, at det kan bedre bevegeligheten og helsen til personer med leddgikt, gjøre det mulig å takle smertene fra fybromyalgi og hjelpe kreftsyke og mennesker med psykiske lidelser.

Yoga er bra for hjertet

Yoga kan forebygge hjertesykdom, særlig hos de som ikke kan utføre mer energikrevende øvelser.

4.1 2015 05:00

I den nye studien sammenlignet forskerne yoga med annen trening, og også med grupper som ikke var fysisk aktive.

Forskerne fant ut at yoga-utøvere har mindre sannsynlighet for å få hjerte- og karsykdommer enn de som ikke trener i det hele tatt.

Yoga er en samling kroppslige og mentale øvelser som strekker seg tilbake til de indiske religionene hinduismen og buddhismen. For en som gjør yoga handler øvelsene om konsentrasjon, fokus og kontroll over tanker og kropp.

Sett i sammenheng med andre fysiske aktiviteter, slik som rask gange, jogging eller sykling,gjorde yoga det like bra når det kommer til forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Alle disse formene for fysisk aktivitet hadde gunstige effekter på kroppen, som redusert kroppsmasseindeks, reduksjon av dårlig kolesterol og økning av godt kolesterol, samt lavere blodtrykk og hvilepuls.

Forskerne mener derfor at de som ikke er i stand til å utføre aerob trening godt kan ty til yoga og likevel oppnå fordeler for hjertet og blodkarene.

Varierende trening er best

– Hovedeffektene av yoga skyldes antageligvis stressreduserende endringer i det autonome nervesystemet og den dype avspenningen, sier Erik Ekker Solberg. 

Han er overlege i kardiologi ved medisinsk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.


Erik Ekker Solberg, overlege i kardiologi ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. (Foto: Diakonhjemmet sykehus)

Det autonome nervesystemet styrer aktiviteten i den glatte muskulaturen, hjertemuskulaturen og i kjertlene, det vil si så godt som i alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet.

Solberg synes likevel at folk bør kombinere yoga med aktiviteter som jogging, svømming og sykling, ikke minst fordi slik trening bedrer kondisjonen og er svært godt dokumentert å bedre hjertehelsen. 

Helsedirektoratet anbefaler voksne og eldre å være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Trener man en halv time hver dag, kan man få et godt funksjonsnivå, samt redusere risikoen for en rekke sykdommer.

– Vi er ikke så opptatte av hvordan man får sine 30 minutter som at man får dem. Finner noen glede i yoga, bør de trene yoga. Finner man glede i løping, løper man, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave ved Helsedirektoratet.

Flere positive virkninger på kroppen

Tidligere studier har også vist at yoga kan ha positiv effekt i behandling av depresjon, at yoga kan bedre bevegeligheten og helsen til personer med leddgikt, gjøre det mulig å takle smertene fra fybromyalgihjelpe kreftsyke og mennesker med psykiske lidelser

Lars Jørun synes at funnene i den studien er svært interessante, ettersom de sammenfaller med mye av hva folk som praktiserer yoga har erfart. Han er forsker ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH og har en doktorgrad i den fysisk krevende yogaformen Ashtanga.


Lars Jørun, forsker ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH. (Foto: privat)

– Flere av de jeg har intervjuet forteller om yoga som helende  - både av kropp og sinn - og flere har lagt vekk annen fysisk trening fordi de har følt at yoga har vært nok til å bevare et sunt og trent legeme, sier Jørun. 

Blant de som har sluttet med andre aktiviteter kan man for eksempel finne både maratonløpere, dansere og kampsportutøvere.

– Disse har altså erfart både kroppslig og mentalt at yoga har gitt dem mer enn de treningsformene eller praksisene de før har utøvd.

Mer forskning trengs

Forskerne bak samlestudien påpeker likevel at resultatene må tolkes med forsiktighet da de inkluderte studiene har små utvalg og er veldig ulike når det gjelder deltakere og aktivitetsform.

– Forskningen på yoga, som innebærer flere teknikker, må sies å være i sin begynnelse og er metodisk langt svakere enn forskning på fysisk aktivitet. Forfatterne av artikkelen presiser at den vitenskapelige studiekvaliteten er mangelfull, som svekker sikkerheten av resultatene. Man trenger trolig flere studier med bedre kvalitet for å kunne konkludere sikkert, sier Ekker Solberg. 

Referanse:

Chu, Paula, m.fl.: The effectiveness of yoga in modifying risk factors for cardiovascular disease and metabolic syndrome: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, European Journal of Preventive Cardiology, 15. desember 2014, doi:10.1177/2047487314562741

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse