Juni måned ser ut til å by på massevis av sol. I denne artikkelen får du noen råd til hvordan du best beskytter deg mot den. (Foto: Paul Higley / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere: Smør deg inn med solkrem – to ganger!

Blir du solbrent selv om du har smurt deg inn med solkrem? Da bør du ta et kikk på konklusjonene fra en ny dansk studie.

Liten studie

Det er en liten studie med bare 31 forsøksdeltakere, men studien passer godt med annen forskning på området, mener en annen forsker som ikke selv har deltatt i studien.

Slik får du den beste beskyttelsen med solkrem

  • Du bør smøre deg inn med 20 gram solkrem per kvadratmeter hud. En god tommelfingerregel er 1 kropp = 1 håndfull.
  • Smør på solkremen om lag 20 minutter før du går ut i solen. Du bør smøre deg inn på nytt hvis du har badet, svettet mye eller tørket deg med et håndkle.
  • Kræftens Bekæmpelse anbefaler svanemerket og miljømerket solkrem på de delene av kroppen som ikke er dekket av klær. Bruk faktor 15 i Danmark og faktor 30 i land der solen er sterkere.

Kilde: Kræftens Bekæmpelse, Solkampanjen

Solskinn, badestrand, is … Og solbrenthet.

Hvis du vil unngå å bli solbrent i år, bør du smøre deg inn i solkrem to ganger før du beveger deg utendørs.

Det er anbefalingen fra forskerne som står bak en ny studie av 31 dansker.

Hvis du bruker solkrem på samme måte som testpersonene, så glemmer du å smøre inn overraskende store områder, mener en av forskerne som står bak studien:

– Det kan innebære at folk går ut i solen uten å vite at store områder er helt uten solkrem, sier Ida M. Heerfordt, forsker ved avdeling for dermatologi i Region Hovedstaden i Danmark.

Stor forskjell på første og andre innsmøring

«Smør dere inn med solkrem som om dere skulle dra på stranden.»

Det sa forskergruppen til 15 kvinner og 16 menn mellom 19 og 40 år.

Deretter ble deltakerne sendt inn i et rom som bare var opplyst av såkalt «blacklight» – altså den typen lys som får hvite klær til å se blålige ut.

Det viste at de hadde glemt solkrem på om lag 20 prosent av kroppen (ikke inkludert deler som er dekket av badetøy).

Senere ba forskerne de samme personene om å smøre seg inn en gang til.

Etter andre omgang var det bare 9 prosent av kroppen som ikke hadde solkrem.

– Det var ganske overraskende å se hvor mye hud deltakerne glemte å smøre inn. Det er altså god grunn til å smøre seg inn to ganger hvis man vil være beskyttet, sier Ida M. Heerfordt.

Glemmer de samme områdene igjen og igjen

Her ser vi en av forsøksdeltakerne bakfra i blacklight før og etter at hun har smurt seg inn med solkrem. A: Ingen solkrem. B: Ett lag solkrem. C: Dobbelt lag solkrem. (Foto: Heerfordt et al. utgitt i PLoS ONE)

De 31 forsøksdeltakerne glemte typisk å smøre inn seg på de samme områdene, også steder som er veldig eksponert for solen.

De glemte typisk områder rundt ørene, midt på ryggen, foten og store flater på lårene. Du kan se før- og etterbilder av en av deltakerne på bildet over.

En forsker fra danske Kræftens Bekæmpelse mener at det er en god studie, som bekrefter tidligere forskning på området.

– Solkrembruk er nesten en vitenskap i seg selv, og det er flere grunner til at det er en viktig studie, sier Brian Køster som forsker på solbeskyttelse hos Kræftens Bekæmpelse.

– Tidligere studier hadde problemer med å forklare hvorfor folk har blitt solbrent, selv om de brukte solkrem. Det får vi jo god forklaring på her. Vi anbefaler at folk unngår å sole seg, og bruker solkrem på hud som ikke er dekket av klær.

En annen grunn er at beskyttelsen faller med kvadratet av mengden solkrem, forklarer Køster.

– Det betyr at hvis vi bruker halvparten av den anbefalte mengden solkrem, faller faktoren raskt: faktor 30 blir faktor 6, mens faktor 16 blir faktor 4, legger han til.

Det er altså god grunn til å følge forskernes råd om å smøre seg grundig to ganger. Du kan se flere solråd i faktaboksen til høyre.

Referanse:

I.M. Heerfordt mfl: «Sunscreen use optimized by two consecutive applications», PLOS ONE (2018), doi: 10.1371/journal.pone. 0193916

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS