Åtseletere, her representert ved to gribber og en hyene, har skikkelig sure mager. Vi mennesker er like surmagede. (Foto: Microstock)
Åtseletere, her representert ved to gribber og en hyene, har skikkelig sure mager. Vi mennesker er like surmagede. (Foto: Microstock)

Vi er like surmagede som åtseletere

Magen vår fungerer som et filter som stopper farlige mikrober før de når tarmen. Derfor har mennesker like sure mager som de mest kadaversultne åtseletere.

Alle som har hatt sure oppstøt, vet at magen byr på et svært syrlig miljø, med en surhetsgrad som går ned til 1–3 pH.

Enzymene i magesyren hjelper til å bryte ned store molekyler og nøytralisere det basiske spyttet fra munnhulen – men den viktigste jobben er å drepe farlige mikroorganismer.

Surere mager for skumlere mat

Amerikanske forskere har undersøkt hvordan magesurhet, spisevaner og magemikrober fungerer i forhold til hverandre. De samlet tidligere forskning om magesurhet i 68 arter av fugler og pattedyr, undersøkte spisevanene til disse artene – og avdekket en tydelig sammenheng.

– Sammenligning av magesurhet mellom ulike arter av pattedyr og fugler viser at åtseletere og kjøttetere har markert surere mage, sammenlignet med planteetere eller kjøttetere som spiser fjerntbeslektede byttedyr som insekter eller fisk, skriver forskerne i rapporten.

Magen er et økologisk filter

Funnene viste at magen fungerer som et økologisk filter som hindrer bestemte arter av mikroorganismer i å komme inn i tarmsystemet.

Dess mer risiko for at maten kan inneholde skadelige mikroorganismer, dess kraftige surhetsfilter er utviklet i magen for å sørge for at de ikke overlever. For dyr som spiser lavrisikomat er det derimot ikke nødvendig med så sur mage.

At magen danner en viktig surhetsbarriere er særlig tydelig når farlige sykdomsutbrudd truer.

Sure menneskemager

Det som overrasket forskerne, er at mennesker, som er altetere, har utviklet like syrlige mager som åtseletere.

– Dette reiser spørsmål rundt hvordan mennesket har utviklet seg, hvordan menneskeartens forhold til mat har endret seg over tid, og hvordan moderne endringer i spisevaner og medisin påvirker magen, mikrobene i fordøyelsessystemet og – i siste rekke – helsa vår, kommenterer forsker DeAnna Beasley ved North Carolina State University i en pressemelding.

Referanse:

DeAnna Beasley mfl: The Evolution of Stomach Acidity and Its Relevance to the Human Microbiome, PLOS One, 29. juli 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0134116.

Powered by Labrador CMS