Magesyre beskytter mot kugalskap
Normal magesaft gir en viss beskyttelse mot prionsykdommer som kugalskap og skrapesyke. Nedsatt syrenivå betyr også nedsatt motstandsevne mot smitten.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Prioner kalles de fryktede, små partiklene som utgjør smittestoffet til kugalskap, skrapesyke og Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Mange av prionenes hemmeligheter er ennå ikke avslørt. Det vi vet, er at kroppens vanlige forsvarsapparat - antistoffer og hvite blodlegemer - ikke har noe å stille opp mot et prionangrep.
Men nå gir medisinske forsøk oppsiktsvekkende, ny kunnskap: Mus som får syrenedsettende midler, såkalte syrehemmere, blir lettere smittet av prionsykdom enn mus med normal magesaft. Tilsvarende forsøk vil aldri kunne foretas på mennesker. Likevel: Kan ikke det samme gjelde for oss på to bein?
- Vi kan i hvert fall ikke utelukke det, sier professor Helge Waldum og stipendiat Tom Chr. Martinsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
De har, som de første i verden, sett på magesaftens betydning for prionsykdommer.
Klare funn
Waldum har forsket på magesyre i tjue år. Han vet mye om dens evne til å nedkjempe smittestoffer som virus og bakterier - og stilte seg spørsmålet: Kan magesyra også ha betydning for prionsmitte?
Nå tåler prioner syreangrep ganske godt. Men magesaft inneholder også aktive enzymer, og er ifølge Waldum i det hele tatt en enestående kroppsvæske. Forutsatt at ingen tukler for mye med syrenivået. Han og Martinsen satte en gruppe forsøksmus på syrehemmere, og lot en annen beholde sin normale magesaft. Samtidig ga de dyrene én porsjon fôr som var infisert med skrapesyke. Noen dyr fikk høye konsentrasjoner av prioner, noen fikk lave. I alt ble det gitt fire ulike konsentrasjoner.
Så var det bare å vente. Etter et drøyt halvår kom symptomene: skjelving, halting, fall - symptomer som ble bekreftet ved mikroskopering av hjernen. Og tendensen var klar:
- Blant de musene som hadde fått de høyeste dosene prioner, var det ingen stor forskjell på gruppene. Så godt som alle ble syke, enten de hadde fått syrehemmere eller ikke.
- Men blant de musene som hadde fått lavere doser med prioner, ble forskjellen tydelig. Her oppsto sykdommen hyppigst blant de som også hadde fått syrehemmere. Og i den gruppa som hadde fått aller lavest dose prioner, oppsto sykdommen bare hos de syrehemmete. Alle musene med normal magesaft motsto prionangrepet og holdt seg friske.
- Forsiktig med syrehemmere
Mennesket plages ofte med sin fordøyelse, og syrehemmere er verdens mest brukte legemiddel. Omtrent 10 prosent av den norske befolkning bruker reseptbelagte syrehemmere jevnlig. Bør vi kanskje tenke på å sette ned forbruket?
Waldum og Martinsen kan ikke innestå for at alt som gjelder mus, også gjelder mennesker. Men de mener det er god grunn til å ta funnene alvorlig.
- Vi vet ennå ikke nok om prionsykdommene. Vi vet ikke nok om hvor stor andel av prionene som ender i tarmen hvis vi spiser smittet kjøtt, og vi vet ikke nok om hvor mye magesaften tar knekken på. Vi vet ikke hvor kraftige prionangrep kroppen kan slå tilbake. Men vi vet nå sikkert at magesyra spiller en rolle for mus. Og skal vi være på den sikre siden, bør også vi mennesker være forsiktige med å hemme syra. Særlig hvis vi samtidig spiser kjøtt, konkluderer Helge Waldum og Tom Chr. Martinsen.
