Sjimpansenes genom er avdekket

Amerikanske forskere har kartlagt genene til vår nærmeste slektning - sjimpansen. Den ser imidlertid ikke ut til å være fullt så nær som vi trodde.

Publisert

Forskere fra the Chimpanzee Sequencing and Analysing Consortium har funnet og systematisert de rundt 3 milliarder genkodene som gjør en sjimpanse til en sjimpanse. De har også begynt å sammenligne resultatet med kartet over det menneskelige genomet.

Dermed kan vi kanskje komme til bunns i hva som egentlig skiller oss fra de mer hårete utgavene av slekta. Ja, kanskje til og med hva som gjør mennesker til mennesker?

- Vi har funnet regioner av gener som ser ut til å kunne bli veldig viktige når vi skal undersøke forskjellene mellom sjimpanse og mennesker, sier forsker Evan Eichler til Nature.

Sammen med teamet har han allerede funnet fram til flere ulikheter en ventet.

Mindre lik

Tidligere beregninger har antydet at mellom 98,5 og 99 prosent av genomene til mennesker og sjimpanser er helt identiske. Og når man ser på forskjellene på enkeltbokstaver i de genetiske kodene, er ikke anslaget så ille.

Etter siste opptelling viser det seg at det finnes omtrent 35 millioner ulikheter i stavinga, og dette utgjør til sammen omtrent en 1,2 prosents forskjell. Men det er ikke bare bokstavvariasjonene som gjør oss til hver vår art.

Begge genomene er nemlig pepret med doble gensegmenter, som ligger på ulike steder hos de to artene.

Dublettene sørger for enda 2,7 prosent forskjell mellom menneske og sjimpanse, og denne ulikheten utgjør faktisk en større genetisk forskjell enn variasjonene i de enkelte bokstavene i koden, skriver Science.

Til sammen skjuler disse små ulikhetene mye av det som har skjedd siden menneskene og sjimpansene skilte lag, for seks millioner år siden.

Så hva skiller oss egentlig?

En del av forskjellene ser ut til å ligge i genene som styrer immunforsvaret. Dette kan tyde på at de to artene har måttet hamle opp med hver sine sykdommer opp igjennom historien, skriver Nature.

Det ser ellers ut til at de fleste av dobbeltgenene ligger nær endene av kromosomene. Disse områdene kalles subtelomerene, og vitenskapen vet enda lite om dem. Kanskje inneholder nettopp disse delene viktig informasjon om menneskets evolusjon?

For det er tross alt dette vi er aller mest interessert i: Hva er det egentlig som skiller oss fra våre nærmeste slektninger? Hva er det som til sjuende og sist gjør oss til mennesker?

Forskerne har funnet fram til seks områder hvor menneskenes gener er svært forskjellige fra sjimpansenes.

Og i en av disse sekvensene finnes genet FOXP2. Tidligere forskning har vist at akkurat dette genet er helt nødvendig for å drive med en av de mest menneskelige syslene som finnes:

Skravling.

Referanse:

Chimpanzee Sequencing and Analysis Consortium, Nature, 437, p 69 - 87 (2005).

Lenker:

Nature: Chimpanzee joins the genome club
Science: Chimp Genome Revealed