Sammensetningen av tarmbakteriene kan være bestemt av genene våre, viser ny forskning.  (Foto: Science Photo Library)
Sammensetningen av tarmbakteriene kan være bestemt av genene våre, viser ny forskning. (Foto: Science Photo Library)

Tarmbakterie som holder deg slank kan være arvelig

Slanke mennesker har gener som gir sunne bakterier i tarmene.

Publisert

Fakta

Fem faktorer påvirker sammensetningen av bakterier i tarmen:

1. Normal fødsel eller keisersnitt. Blir man født normalt, blir man utsatt for gunstige bakterier.

2. Morsmelk eller erstatning. Mor gir videre gunstige bakterier gjennom morsmelken.

3. Kosthold. Kostholdet har stor betydning.

4. Antibiotika. Bruk av antibiotika kan forskyve balansen i tarmen. Særlig antibiotika i det første leveåret øker risikoen for sykdommer senere i livet.

5. Gener i vår egen arvemasse regulerer til en viss grad hvilke bakterier kroppen tillater i tarmen.

Kilde: Oluf Borbye Pedersen 

Sammensetningen av tarmbakterier har en avgjørende virkning på hvordan vi tar opp og lagrer fett. Nå viser forskere fra England og USA at det til dels blir bestemt av genene.

Spesielt bakterier fra en helt bestemt bakteriefamilie, kalt Christensenellaceae, har gunstige virkninger for vekten.

Ny mulighet for behandling

– Når vi får identifisert de mekanismene som gjør at genene fremmer disse helsebringende bakteriene, kan vi gjøre folk sunnere og slankere, skriver Ruth E. Ley fra Department of Microbiology ved Cornell University i New York i en e-post. Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Store muligheter

Professor Oluf Borbye Pedersen er forskningsdirektør ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet. Han forsker selv på de bakteriene som lever i tarmen.

Han mener dette er et gjennombrudd i forståelsen av samspillet mellom mennesker og tarmbakterier.

– Det er en veldig interessant studie. Det er første gang man påviser en sammenheng mellom gener og hvilke bakterier vi har i kroppene våre. Spesielt siden de arvelige bakteriene er positive for helsen. Det neste skrittet blir å identifisere disse genvariantene, slik at vi kan utvikle målrettede medisiner mot fedme, sier Pedersen.

Bakterier gjør oss slanke

I den nye studien har forskerne samlet inn avføringsprøver fra 416 engelske tvillingpar.

Siden prøvene kom fra både eneggede og tveeggede tvillinger, kunne forskerne beregne hvilke bakterier som var arvelig bestemt.

De eneggede tvillingene hadde altså likere tarmbakterier enn de tveeggede. Spesielt var det bakteriefamilien med det tungekrøllende navnet Christensenellaceae som var avgjort av genene.

Overraskende funn

Hele 40 prosent av forekomsten av Christensenellaceae var avgjort av genene.

– Det var en stor overraskelse for oss. At nettopp den sunneste bakterietypen er den mest arvelig, er enda mer overraskende, skriver Ruth E. Ley.

Ifølge Oluf Borbye Pedersen er disse bakteriene assosiert med en slank kropp.

– Bakteriefamilien er en markør for helse og normal vekt, sier Pedersen.

Ga mus avføring fra mennesker

I videre studier av denne bakteriefamilien tok de engelske og amerikanske forskerne avføring fra mennesker. De ga den til sterile mus, altså mus helt uten bakterier i tarmene.

Sammensetningen av bakterier ble dermed en kopi av den som var i forsøkspersonene.

De som fikk Chirstensenellaceae i tarmene sine, forble slanke, mens de andre la på seg.

– Forsøkene viser hvor viktig disse bakteriene er for å holde seg slank, mener Pedersen.

– Mus og mennesker er ikke det samme

Thorkild I.A. Sørensen har forsket på fedme i 35 år som professor i metabolsk og klinisk epidemiologi ved Københavns Universitet og leder av Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital. Han er ikke overrasket over de nye funnene.

Sørensen påpeker imidlertid at man skal være forsiktig med å sette likhetstegn mellom forsøk på mus og en forståelse av hva som skjer i mennesker.

– Om bakteriefloraen spiller noen rolle for om vi utvikler fedme, synes jeg fortsatt er et helt åpent spørsmål. Museforsøkene er selvfølgelig interessante, men vi er ganske forskjellige fra musene, skriver Sørensen i en e-post.

Bakteriebasert behandling

Teresa Adeltoft Ajslev, også fra Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital, forsker blant annet på hvordan bakterier under fødselen eller ved amming er med på å forme en persons bakteriesammensetning.

Hun mener at det som ser ut til å være genetiske sammenhenger, kan skyldes bakterier personene har blitt utsatt for veldig tidlig i livet.

Hun tror ikke de engelske og amerikanske forskerne kan utelukke den muligheten.

Ifølge Ajslev bør man nå undersøke om overvektige mus kan bli slanke med Chirstensenellaceae.

– Først da kan man vurdere å behandle mennesker. Studien er veldig interessant. Det er stadig mer som tyder på at det å endre sammensetningen av tarmbakterier kan være gunstig på kort sikt. Men hvis det kan ha positive effekter på lang sikt, og kanskje til og med føre til vekttap, er mulighetene enorme, sier Ajslev.

Ifølge Oluf Borbye Pedersen må vi kanskje ikke overføre bakteriene.

– Hvis vi kan finne ut hvilke molekyler bakteriene skiller ut, kan de testes på mennesker. Det kunne bli en helt ny metode for å forebygge og behandle overvekt, sier Pedersen. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.