Melkesyre kan trigge nye hjerneceller

Verken mosjonister eller aktive idrettsfolk elsker melkesyre. Men nye forsøk viser at stoffet er så viktig at det kan være med på å danne nye nerveceller i hjernen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Melkesyre:

Biologisk nedbrytningsprodukt som dannes ved mikrobielle gjæringsprosesser og ved metabolske prosesser i dyr og mennesker.

Tidligere kalt α-hydroksypropionsyre. Salter av melkesyre kalles laktater. Det engelske navnet på syren er lactic acid.

(kilde: Store norske leksikon)

Melkesyre i kroppen:

I hviletilstand har de fleste et nivå på cirka 1,5 mmol melkesyre i blodet.

Melkesyrebalansen er en kombinasjon av den mengden melkesyre som blir produsert og den mengden som blir fjernet.

«Forsuring» er en opphopning av syre i de arbeidende musklene.

Den oppstår fordi melkesyren avgir syren sin til musklenes vevsvæske.

(kilde: Institut for Biomedicin- Fysiologi og Biofysik, Aarhus universitet)

I stunder der lår og legger surner på trening, har du kanskje tenkt at melkesyre kun ødelegger økta, og er et avfallsstoff som bør ut fortest mulig.

Det finurlige er imidlertid at melkesyre ikke bare er negativt for kroppen vår, snarere tvert imot.

- For at hjernen skal fungere optimalt, trenger den melkesyre, sier professor Linda H. Bergersen, til forskning.no.

Vi har litt melkesyre i blodet hele tiden, men når vi trener utskilles mer.

Professor Linda H. Bergersen. (Foto: Elmer Laahne, Norsk Teknisk Museum)
Professor Linda H. Bergersen. (Foto: Elmer Laahne, Norsk Teknisk Museum)

- Det er all grunn til å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag.

- Melkesyre kan faktisk være et signal for dannelse av nye nerveceller og nervekontakter i hjernen, fortsetter Bergersen.

Første til å fastslå melkesyre-mottakere

Fra tidligere er det kjent at melkesyre, i likhet med sukker, er en energikilde for menneskets toppetasje, og dessuten nødvendig for læring og hukommelse. 

I tillegg vet forskerne at stoffet kan ha beskyttende virkning mot hjerneskader.

I en ny studie er Bergersen og hennes Brain and Muscle Energy Group ved Universitetet i Oslo først ute med å rapportere at hjernen til mus har egne mottakere for melkesyre.

- Dette funnet representerer et stort skifte for oppfatningen av funksjonen melkesyre har i hjernen. Det tyder på at melkesyre har enda større betydning for hjernens funksjon og  helsetilstand enn man har vært klar over.

- Når vi nå har funnet mottakenre, og identifisert virkningen av dem inne i cellene, kan vi også fastslå at melkesyre er et signalstoff, et slikt som setter i gang viktige prosesser i nerveceller, sier Bergersen.

Muligheter mot Alzheimers

UiO-professoren mener også at resultatene gir nye muligheter i det store puslespillet for å forebygge demenssykdom og kan hjelpe til med å forklare hvorfor folk som er fysisk aktive får senere utbrudd av Alzheimers sykdom.

- Fordi hjernecellene til personer som trener ser ut til å fungere bedre, kan det ta lengre tid før demenssykdommen får merkbare følger i dagliglivet, man kan dø av noe annet i mellomtiden, uten å bli pleietrengende dement.

- At trening kan utsette demenssykdom og virke positivt på hjernen er konklusjonen i en lang rekke studier, sier Bergersen.

Det er likevel ikke fastslått om melkesyre er en direkte årsak til at folk som trener ikke rammes like tidlig av demens som inaktive personer.

Bergersen sier at de ennå er på et tidlig stadium i denne forskningen.

Kan variasjon forklare forskjellen?

Det som derimot er klart, er at vi mennesker har melkesyre i blodet og hjernen hele tiden, men i ulike mengder.  Når du trener, produseres mer melkesyre enn i hvile.

Mus (Foto: Colourbox)
Mus (Foto: Colourbox)

Bergersen sier tidligere studier har vist at det ikke er likegyldig hvordan melkesyren i kroppen produseres.

- Kommer den fra fysisk trening, er det bra for hjernen, men hvis melkesyrenivået stiger som følge av for eksempel tykktarmskreft, er det ikke så bra.

- Variasjon gjør kanskje forskjellen mellom gunstig og skadelig virkning, sier hun.

- Store likhetstrekk med musehjernen

Den nye norske studien er utført på hjernene til mus.

Ved hjelp av elektronmikroskop har forskerne funnet melkesyrereseptorer ved å binde gullpartikler på 10 nanometer størrelse - en milliarddels meter - til proteiner, som selv er av samme størrelsesorden.

De sitter blant annet konsentrert på nervekontakter i hjernebarken og hjelper til å kontrollere aktiviteten i nervecellene.

Til tross for at det er snakk om en musestudie, mener Bergersen at overføringsverdien til mennesker er god.

- Det er store likhetstrekk mellom hjernene til mus og mennesker, så vi kan lære mye om det grunnleggende ved å studere mus, sier Bergersen.  

Referanse:

Knut H. Lauritzen et.al., Lactate receptor sites link neurotransmission, neurovascular coupling, and brain energy metabolism, Cereb Cortex, nettutgaven 21. mai 2013