DEET har vært brukt i flere tiår og er den vanligste ingrediensen i myggmiddel verden over. I Norge brukes det i mange ulike produkter. DEET finnes utblandet både som spray, myggstift og servietter, og påføres gjerne rett på huden.

Virkemåten er at stoffet jager eller lurer bort mygg og andre insekter gjennom lukt. Det skal også hjelpe mot flått.

Kan virke på nervesystemet

En internasjonal forskergruppe legger nå fram ny forskning om hvordan DEET også kan virke som en gift på nervesystemet hos insekter og pattedyr. Stoffet kan hemme virkningen av et enzym som er viktig for nervesystemet også hos mennesker.

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Biology pekes det også på at stoffet kan bidra til en forsterkende effekt når det brukes sammen med insektsgifter av gruppen karbamater. Dette er en type insektmidler som blant annet brukes mot bladlus og snegler.

Artikkelen er basert på laboratorieforsøk på mygg, kakerlakker og mus. Det er ikke gjort nye studier av effekter på mennesker.

Stiller spørsmål

To franske forskere, Vincent Corbel ved Institut de Recherche pour le Développement i Montpellier og Bruno Lapied ved Unvierstiy of Angers, har ledet arbeidet.

- Disse funnene setter spørsmålstegn ved om DEET er trygt, spesielt i kombinasjon med andre kjemikalier. De understreker også behovet for en tverrfaglig innfallsvinkel til utviklingen av sikrere insektsmidler, sier Corbel i en pressemelding.

DEET er en forkortelse for N, N-dietyl-meta-toluamid. Det er dette lange navnet som oppgis på innholdsfortegnelse på produkter i butikken.

Populært

Internasjonalt har det ifølge artikkelen de siste 50 år vært brukt mer enn åtte milliarder doser. Årlig bruker 200 millioner mennesker produkter som inneholder DEET.

DEET ble utviklet av det amerikanske forsvaret under og etter den annen verdenskrig, og ble på 1950-tatt i bruk i sivile, kommersielle produkter.

Produkter som inneholder DEET brukes blant annet mot malaria, en sykdom som spres gjennom mygg. På tross av at det er så vanlig i bruk, er det uenighet om hvordan stoffet virker.

Manglet merking

Norge har et strengere regelverk for bruken av DEET enn mange andre europeiske land. Fra 2005 ble det kun tillatt med maksimalt 20 prosent DEET i myggmidler. De skal også merkes med at de ikke skal brukes på barn under tre år.

På barn over tre år skal produktene kun brukes med forsiktighet.

Myggmiddel med DEET selges på apoteker, sportsbutikker, dagligvarehandler og parfymerier.

To av produktene forskning.no fant på en kort handlerunde, Myggstopp myggserviett og Myggstopp roll-on, hadde ikke den påkrevde merkingen om at produktet ikke skal brukes på de minste.

EU-direktiv

Det er Statens Forurensningstilsyn (SFT) som har ansvaret med kontrollen med denne typen produkter i Norge.

Christian Dons, biolog og prosjektleder i SFTs kjemikalieavdeling, sier at Norge nå deltar i en prosess med EU der det blir utformet en felles risikoforståelse av DEET og lignende kjemiske stoffer. Sverige er ansvarlig for å utarbeide en fellesrapport.

Bakgrunnen er et EU-direktiv, det såkalte biocid-direktivet, som nå gjennomføres etappevis for ulike typer produkter. DEET er nå inne i siste fase av vurderingen. Det er ikke tatt noen beslutning om stoffet skal være tillatt å bruke i framtida, eventuelt hvilke begrensinger som skal ligge på det.

- Har tatt høyde

Det er kjent fra tidligere at DEET kan gi effekter på nervesystemet. I den prosessen som nå foregår i EU-regi er det inkludert observerte effekter på mennesker og fra dyreforsøk.

- Er produktene som selges i Norge trygge?

- Det er ingen grunn til å tro noe annet i dag, sier Dons.

Dons sier at det er tatt høyde for de potensielle skadevirkningene fra DEET i dagens regelverk. Han peker samtidig på at det er interessant at artikkelen i BMC Biology viser til at DEET kan være mer skadelig i kombinasjon med andre kjemiske stoffer som brukes mot insekter.

Bakgrunnen for det norske regelverket er hendelser som er kjent fra utlandet der blant annet små barn har fått symptomer på nevrologiske effekten, trolig etter høy eksponering.

Usikkert

EU har i dag ikke noe felles begrensinger eller krav for produkter med DEET, men det kan komme som et resultat av den pågående prosessen.

Dons sier at det er et åpent spørsmål om Norge i framtida kan opprettholde egne regler innenfor EØS-avtalen. Per i dag har både Norge og Sverige strengere regler for merking og innhold enn mange andre europeiske land.

Det er heller ikke sikkert om det vil være grunnlag med egne norske regler. Ifølge SFT er den faglige gjennomgangen som nå gjøres mer grundig enn det Norge tidligere har gjort på egenhånd.

- Få skadevirkninger

BBC påpeker i en melding at når DEET fungerer som en gift, så kan prinsippet i virkemåten sammenlignes med måten nervegass fungerer på.

BBC siterer imidlertid også eksperter som påpeker at laboratoriestudiene som er ledet av de to franske forskerne sier lite om hvordan DEET fungerer i bruk i praksis.

Professor Brian Greenwood ved London School of Hygiene and Tropical Medicine påpeker at stoffet har vært på markedet lenge og at rapporterte skadevirkninger har vært få. Han sier også at de fleste som bruker produkter med DEET bruker dem sporadisk og brukerne derfor blir utsatt for svært lave doser.

Referanse:

Vincent Corbel, Maria Stankiewicz, Cedric Pennetier, Didier Fournier, Jure Stojan, Emmanuelle Girard, Mitko Dimitrov, Jordi Molgo, Jean Marc Hougard og Bruno Lapied: ”Evidence for inhibition of cholinesterases in insect and mammalian nervous systems by the insect repellent deet,” BMC Biology, 5. august 2009. DOI:10.1186/1741-7007-7-47