Nytt lys på mennesket i 2011

I 2011 boret genforskere videre i menneskets forhistorie, mens gamle arkeologiske funn ble tolket på nytt.

Publisert
Den første melketann... Denne melketanna fra en hule i italienske Apulia kan være de eldste levninger av mennesker i Europa etter å ha blitt datert til å være mellom 45 000 og 43 000 år gammel. (Foto: Dr. Stefano Benazzi)
Den første melketann... Denne melketanna fra en hule i italienske Apulia kan være de eldste levninger av mennesker i Europa etter å ha blitt datert til å være mellom 45 000 og 43 000 år gammel. (Foto: Dr. Stefano Benazzi)

Takket være genforskerne lærte vi i 2011 mer om hvordan moderne mennesker - Homo sapiens - vandret ut av Afrika og om hvem de traff på veien.

Den utdødde mennesketypen kalt denisovanerne er kun kjent fra sparsomme funn av minst 30 000 år gamle tenner og beinrester.

Men forskerne har greid å hente ut DNA, og dermed kan man lete etter genspor fra denisovanerne blant dagens mennesker.

Urfolk

Disse gensporene ble funnet blant noen folkegrupper i Australia, Ny-Guinea og Melanesia. Også en gruppe urfolk på Filippinene har denisovaner-spor i genene.

Dette kan være bevis for at disse folkene er etterkommere etter en første innvandringsbølge fra Afrika og inn i Asia. Noen av forfedrene og -mødrene deres fikk barn med denisovanere som allerede var der fra før.

Dermed ble litt av denisovaner-genene med oss videre selv om denne mennesketypen døde ut. Da forfedrene og -mødrene til dagens majoritetsbefolking i land som Kina, Vietnam og Indonesia kom var antagelig denisovanerne allerede borte. Se forskning.nos artikkel.

En dansk-ledet studie av arvematerialet til en avdød australsk aboriginer fortalte noe av den samme historien om en innvandring til Asia i flere bølger. Se artikkel på forskning.no.

Forskningen på genetisk sammenblanding mellom Homo sapiens og utdødde mennesketyper er bare i sin spede begynnelse og gi nye resultater i 2012. Det streves med å hente DNA fra Flores-mennesket, også kjent som hobitten. Se artikkel.

I dette ørkenlandskapet i De forente arabiske emirater fant arkeologer spor av det som kan være de første menneskenes vei ut av Afrika. Boplassen ved Jebel Faya er rett bak bilen på bildet. (Foto: Science/AAAS)
I dette ørkenlandskapet i De forente arabiske emirater fant arkeologer spor av det som kan være de første menneskenes vei ut av Afrika. Boplassen ved Jebel Faya er rett bak bilen på bildet. (Foto: Science/AAAS)


Ut av Arabia?

2011 ga også mer kunnskap om veien ut fra Afrika. I ørkensanden i De forente arabiske emirater fant arkeologer steinredskaper datert til å være 125 000 år gamle.

De ligner på redskaper laget av mennesker i Øst-Afrika fra samme periode.

Det tyder på en mye tidligere utvandring fra Afrika enn mange har trodd, og at de første menneskene forlot Afrika via Afrikas Horn og Den arabiske halvøy.

Dette er en raskere rute enn via Egypt og Suez, som har vært den veien man tidligere har hatt mest tro på. Fra Arabia kan menneskene ha vandret videre via Iran til India. Se forskning.nos artikkel.

Fra Afrika hadde disse utvandrerne med seg en velutviklet sans for kunst, symboler og å pynte seg. Forskere fra Universitetet i Bergen arbeider i Sør-Afrika og deltok i publisering av funnet av det som kan være historiens eldste fargestoff.

Fargen ble brukt til å dekorere gjenstander eller som sminke. Se omtale på forskning.no.

På plass tidlig

Når kom Homo sapiens til Europa? Ny tolkning av gamle funn fra Italia og Storbritannia fortalte oss i 2011 at dette skjedde tidlig, allerede for mellom 45 000 og 43 000 år siden.

Dette gir rom for at moderne mennesker levde samtidig med neandertalerne over en lang periode på flere tusen år. Se forskning.nos artikkel her.

Neandertalerne sto for en trøkk, og var kanskje enda mer hardføre og flinkere til å organisere et liv under ekstreme omgivelser enn vi har trodd.

Tre geologer fra Bergen deltok da et internasjonalt team publiserte at de hadde funnet steinredskaper – antagelig fra neandertalere – mye lenger mot nord enn tidligere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Professor Jan Mangerud fra Universitetet i Bergen med et kjempemessig lårbein av et ullhåret neshorn. Bildet er tatt under utgravningene i Ural. (Foto: Science/AAAS)
Professor Jan Mangerud fra Universitetet i Bergen med et kjempemessig lårbein av et ullhåret neshorn. Bildet er tatt under utgravningene i Ural. (Foto: Science/AAAS)

Funnet ble gjort i Uralfjellene i Russland, ikke langt fra Polarsirkelen. Det er datert til slutten av neandertalernens periode. Denne delen av Nord-Europa var ikke dekket av is. Kanskje var dette et av neandertalernes aller siste tilholdssted? Se artikkel på forskning.no.

Det er mye vi ikke vet om neandertalerne. Hvorfor hadde de for eksempel kraftige lår men så veldig korte legger? De kan ha vært tilpasset et liv i det fjellrike Europa, og korte legger kan ha gitt en fordel i oppoverbakke, mente amerikanske forskere. Se artikkel her.

Kartet viser isdekket over Skandinavia for 25 000 til 20 000 år siden og stedet der bergensforskerne fant spor av neandertalere. Det brune området markerer hva som tidligere var kjent som neandertalernes utbredelsesområde. (Illustrasjon: Science/AAAS)
Kartet viser isdekket over Skandinavia for 25 000 til 20 000 år siden og stedet der bergensforskerne fant spor av neandertalere. Det brune området markerer hva som tidligere var kjent som neandertalernes utbredelsesområde. (Illustrasjon: Science/AAAS)

Oppreist gange

Lenge før moderne mennesker, neandertalere og denisovanere levde det et mangfold av primater i Afrika som gikk på to bein.

Noen av disse var stammødre og -fedre til menneskene. 2011 ga så langt vi vet ikke noen nye og nesten-komplette funn fra denne forhistorien av typen Lucy eller Ardi.

En ganske liten knokkel fra en fot funnet i Etiopia ble i 2011 tolket som at skapningen som eide denne foten gikk oppreist og med spenst i foten. Å luffe rundt  på flate apeføtter var historie allerede for 3,2 millioner år siden.

Fotknokkelen passer inn i et generelt bilde av når oppreist gange oppsto.

- Et veldig interessant funn. Det beviser så mye man tidligere har antatt, sa paleontolog Natascha Heintz i forskning.nos artikkel, som kan leses her.

Friske øyne gransket også Karabo og MH2, to skjeletter av arten Australophithecus sediba som for to millioner år siden falt ned i en hule i Sør-Afrika.

Forskning på Karabo, en hann i tenåra, viste at han hadde mange trekk som kan tolkes som at hans art kan fortjene en plass mye nærmere stammen i slektstreet vårt. Se forskning.nos artikkel.

Tøffing spiste gress

En litt fjernere slektning av oss, Paranthropus boisei, har blitt sett på som litt av en tøffing takket være et velutviklet kjeveparti. Kjent som nøtteknekker-mannen antok man denne arten hadde hard kost på menyen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Denne krabaten var kjent som nøtteknekker-mannen takket være solid beinbygning i kjevene. Ifølge ny forskning i 2011 spiste han bare gress. (Foto: Lillyundfreya/Wikimedia Commons)
Denne krabaten var kjent som nøtteknekker-mannen takket være solid beinbygning i kjevene. Ifølge ny forskning i 2011 spiste han bare gress. (Foto: Lillyundfreya/Wikimedia Commons)

En ny studie viste imidlertid at P. boisei på savannen i Øst-Afrika for 2 til 1,5 millioner år siden rett og slett kan ha levd av gress.

I stedet for en nøtteknekker-mann har vi en slags ku på stamtreeet. Vi kan trøste oss med at P. boisei antagelig er mer av en fjern tipp-tipp-tremenning enn en tipp-tipp-oldefar. Se forskning.nos artikkel.