Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nesten halvparten av alle fall blant eldre skyldes feil skifting av vekta, slik at personen kommer i ubalanse. Opplæring og trening på nettopp slike situasjoner kan derfor muligens få ned statistikken, håper forskerne. (Foto: Robinovitch et al. 2012/The Lancet)
Eldre mennesker skader seg ofte når de faller. Ifølge nettsiden Norsk helseinformatikk faller en tredjedel av alle nordmenn over 65 år minst en gang i året, og hvert fall øker risikoen for et nytt.
Som regel går det bra, og personen reiser seg igjen uten skader. Men for noen går det ille, og da er brudd i håndledd, hofta eller ryggen de vanligste konsekvensene.
Forskere som ønsker å forhindre slike fall, må først finne ut av hvorfor de skjer. Nøyaktig hva er det som skaper situasjonen der noen mister balansen og ramler overende?
Canadiske forskere fant på å se på overvåkningsvideoer fra offentlige områder i sykehjem for å finne noen av svarene.
Det viser seg at det å skli på noe, som forskerne gjerne har konsentrert seg om, bare forårsaket omtrent tre prosent av fallene. Den aller vanligste årsaken til fall var ganske enkelt at personen flyttet kroppens tyngdepunkt før beina fulgte med; de snudde seg rundt eller lente seg til siden for kjapt.
Slik kunnskap kan gi gode tips om hvordan man kan forhindre ulykker, mener forskerne.
Mislykkede forsøk på å gjøre hverdagsaktiviteter
Du kan jo ikke be gamle mennesker stille opp frivillig i en fallstudie. Da blir sjansen for alvorlig skade alt for stor. 227 fall som ble fanget på overvåkningskameraer på to gamlehjem i Canada viste seg derfor å være en gullgruve for forskerne.
De kunne se på overvåkningsbildene, og finne ut nøyaktig hva det var som forårsaket fallet, og hvilke omstendigheter som var vanlige når noen datt. Gjennomsnittalderen for de som falt var 78 år.
– 70 prosent av fallene var ganske enkelt mislykkede forsøk på å gjøre helt dagligdagse aktiviteter, sier hovedforfatter Stephen Robinovich i et videointervju laget av det canadiske Simon Fraser University.
– Tre typer aktiviteter kom på delt førsteplass på lista over ting som forårsaket fall: det å gå, det å sette seg og det å stå.
Den aller vanligste årsaken, som forårsaket 41 prosent av fallene, var det forskerne kaller en ”feil skifting av kroppsvekten”. Det betyr at personen snudde eller flyttet seg slik at tyngdepunktet i kroppen flyttet seg utenfor grunnstøtten – beina.
Her kan du se et klipp av en slik ulykke:
(Video: Robinovitch et al./Simon Fraser University)
Annonse
Dernest kom tilfeller der personen snublet, som utgjorde 21 prosent av fallene. En fjerdedel av alle slike fall ble forårsaket av at noen hektet fast beinet i et stol- eller bordbein.
Det er noe personalet på gamlehjem kan bli mer klar over, mener Robinovitch og kollegene.
Intervjuer og simulering gir ikke nok kunnskap
Tidligere forskning fra New Zealand har vist at det å sette i gang målrettede tiltak for å forhindre fall blant eldre kan være både helsemessig og økonomisk fornuftig.
Med et intervensjonsprogram reduserte newzealenderne antallet fall med 40 prosent, og kostnadene knyttet til slike fall med 70 prosent, på bare ett år.
Ifølge Robinovitch og kollegene har alt for mye av forskningen på fall hittil konsentrert seg om metoder som intervju med helsearbeidere, rapporter fra sykehjemmene eller kunstige simuleringer. Det gir ikke pålitelig nok informasjon om faktiske fallårsaker, mener de.
Her kan du høre Robinovitch forklare hva slags type fall de har identifisert:
(Video: Simon Fraser University)
Fanger bare opp halvparten av fallene
I en kommentar til studien på The Lancet sine hjemmesider påpeker Clemens Becker, en tysk geriater, at metoden likevel må utvides om den skal kunne brukes til å si noe allmenngyldig om fallende eldre.
Annonse
– Robinovitch og kollegene presenterer data fra offentlige områder, og ikke fra steder som soverom eller baderom. Mer enn halvparten av alle fall på sykehjem skjer imidlertid på private steder som ikke kan overvåkes av videokameraer, skriver han og en italiensk kollega i kommentaren.
Dermed blir utfordringen å finne måter å registrere fall på private områder, uten at det bryter de eldres personvern.
C. Becker og L. Chiari (2012) What videos can tell us about falling, kommentar til Robinovitch m.fl. (2012), The Lancet, publisert på nett 17. oktober 2012
