Ensidig vektlegging av klimagassutslipp fra landbruksdrift kan medføre at vi overser andre viktige miljøpåvirkninger fra landbruket. Eksempler på slike effekter er biologisk mangfold, erosjon, vannforurensning, jordkvalitet og energibruk. Driftsmåten har også betydning for husdyras helse og velferd.

Alt dette er det viktig å ha med seg, for eksempel når miljøeffekter av kjøtt fra ulike husdyr vurderes. Det er kjent at kyllingkjøtt gir lave klimagassutslipp målt per kilo, sammenlignet med andre typer kjøtt. Men sau og lam gir andre positive miljøeffekter. Lam som har gått på beite og spist gras hele livet bidrar til større biologisk mangfold på beitearealene. Gjødsla spres på store områder, noe som gir god utnytting og lite forurensning. Graset på beitet kan bare være mat til dyr, mens mye av kyllingfôret er dyrket på arealer som isteden kunne vært brukt til å dyrke menneskemat. Lammene har levd et fritt liv ute, og vært sammen med mora hele livet.

Økologi, helse, varsomhet og rettferdighet

Alle miljøeffekter må også være med når ulike driftsformer sammenlignes. Internasjonalt bygger økologisk landbruk på de fire prinsippene økologi, helse, varsomhet og rettferdighet. Med dette grunnlaget tar økologisk landbruk ansvar for å utvikle et mest mulig bærekraftig landbruk. Ved sammenligning av økologisk og ikke-økologisk landbruk viser flere undersøkelser at økologisk drift gir lavere negativ miljøpåvirkning sammenlignet med ikke-økologisk drift for flere av effektene som måles.

I økologisk drift brukes ikke kjemiske sprøytemidler. Flere undersøkelser viser at dette gir gode livsvilkår for mange fugler, insekter og andre organismer og dermed gir mulighet for et større biologisk mangfold. Det brukes heller ikke kunstgjødsel, noe som betyr mindre mengder nitrogengjødsel totalt og dermed mindre fare for nitrogenforurensning. I tråd med andre undersøkelser viste en sammenligning av økologiske og ikke-økologiske gårdsbruk i Møre og Romsdal at faren for vannforurensing med nitrogen var størst fra de ikke-økologiske gårdene.

Økologisk landbruk kan bidra til lavere klimagassutslipp

Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser. Det er særlig utslipp av lystgass fra jord og gjødsel og metanutslipp fra dyr, gjødsel og jord som bidrar til landbrukets negative klimapåvirkning.

Internasjonale undersøkelser viser at gårder med økologisk drift kan gi mindre klimagassutslipp sammenlignet med gårder hvor det drives ikke-økologisk. Dette gjelder når beregningene er gjort for utslipp på arealbasis. Ulike deler av den økologiske drifta kan bidra til lavere utslipp. Økologiske bønder som ikke bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, som dyrker forskjellige vekster og som tilpasser husdyrantallet til gårdens arealer har gode muligheter til å redusere klimagassutslippene. Dyrker de belgvekster som kløver, erter og bønner kan de redusere mengden nitrogengjødsel. Gras og kløver fra eng og beite som mat til ku og sau er lokale ressurser som kan redusere klimagassutslippene fra avskoging, produksjon og transport av importert proteinfôr. Dessuten bidrar dyrking av slike flerårige vekster til å lagre karbon i jorda.

Gjennom prosjektet «Klimasmart landbruk» arbeider organisasjoner og bedrifter innen landbruket med å redusere klimaavtrykket fra norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. Variasjonene i utslipp fra gård til gård er store, noe som viser at det er muligheter for utslippsreduksjoner på både økologiske og konvensjonelle gårder.