Slik laget forskere en kunstig vagina

Fire jenter med genfeil har fått innoperert kunstige vaginaer som er dyrket i et laboratorium. 

Publisert
 (Foto: Photo: Wake Forest Institute for Regenerative Medicine)
(Foto: Photo: Wake Forest Institute for Regenerative Medicine)

Kunstige vaginaer har blitt sydd inn i fire unge jenter, som på grunn av de genetiske lidelsen Mayer-Rokitansky-Küster-Hauser-syndrom – også kalt vaginal aplasi – er født uten normale kjønnsorganer. Da jentene i 2005 ble med i forskningsprosjektet, kunne ingen av dem menstruere eller ha et normalt sexliv.

I dag kan jentene både merke lyst og ha smertefritt samleie. Én av dem – som ønsker å være anonym – sier til BBC at «jeg føler meg virkelig heldig, for jeg har et normalt liv nå, helt igjennom normalt.»

Dyrket i menneskeliknende ovn

Forskere har tidligere produsert kunstige organer som for eksempel luftrør, som har blitt operert inn i pasienter, men de nye vaginaene er de mest kompliserte organene som hittil har laget i et laboratorium.

Ifølge videoen fra Wall Street Journal nederst på siden har forskerne fra Wake Forest University først laget et «grunnskjelett» av grisetarmer. Deretter har de lagt til celler fra jentene selv – ifølge LiveScience dreier det seg om celler fra muskler og området omkring vagina.

Hele saken blir plassert i en fermentor – en slags ovn som etterligner menneskekropper i blant annet temperatur – og blir gjennom en uke dyrket med oksygen og kjemikalier, slik at cellene kan vokse til akkurat den formen og størrelsen som passer den enkelte pasienten.

Til slutt har forskerne laget en kanal i jentenes bekken og sydd de kunstige vaginaene inn i jentenes underliv.

Erfaringer kan brukes på andre pasienter

Hele prosessen tar ifølge forskerne fem–seks uker, fra vevet blir tatt ut av pasienten til det ferdige organet blir satt inn.

Fem til åtte år etter inngrepet fungerer jentene seksuelt normalt, rapporterer forskerne i den siste utgaven av det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Lidelsen vaginal aplasi er ganske skjelden, men også andre pasienter kan få hjelp av metoden, mener de amerikanske forskerne.

– Mye av det vi gjør kan godt overføres til pasienter som har misdannede eller unormale organer av mange andre årsaker. Den mest åpenlyse er kreft, men også pasienter som har fått en skade i det området av kroppen, sier professor Anthony Atala, leder av Wake Forest Baptist Medical Center's Institute for Regenerative Medicine, til LiveScience.

Bygger nye neser

Samtidig forteller sveitsiske forskere i The Lancet at de på tilsvarende vis har operert velfungerende vev inn i nesen på pasienter som har blitt rammet av hudkreft.

De to landevinningene vekker ifølge BBC begeistring hos ekspertene, blant andre professor Martin Birchall fra University College London, som tidligere har vært med på å dyrke kunstige luftrør.

– Forfatterne har ikke bare behandlet flere pasienter med alvorlige kliniske problemer, men også håndtert noen av de viktigste spørsmålene når det gjelder utvikling av vev-teknologi, sier han til BBC.

Professoren påpeker imidlertid også at det går litt tid før metodene kan brukes i større skala, blant annet fordi metoden må testes flere ganger, og fordi det er viktig å følge pasientene over tid for å oppdage eventuelle bivirkninger.

Andre forskere har tidligere klart å dyrke svakt bankende hjerter og nyrer som kan produsere i urin. Men de fremskrittene er inntil videre bare gjort i dyr.

Ifølge BBC kan 3D-printere kanskje være med på å revolusjonere området.

Referanser:

Atlántida M Raya-Rivera m.fl.:Tissue-engineered autologous vaginal organs in patients: a pilot cohort study,The Lancet, doi:10.1016/S0140-6736(14)60542-0

Ilario Fulco m.fl.:Engineered autologous cartilage tissue for nasal reconstruction after tumour resection: an observational first-in-human trial,The Lancet, doi:10.1016/S0140-6736(14)60544-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.