Nesepumpen gjør det sikrere å ta medisiner via nesen ved å bruke pasientens egen pust.
Nesepumpen gjør det sikrere å ta medisiner via nesen ved å bruke pasientens egen pust.

Norsk lege vant europeisk innovasjonspris for nesespray

Lege og oppfinner Per Gisle Djupesland har vunnet en europeisk innovasjonspris, som første nordmann noen gang. Han ble hedret for å ha bedret behandlingen av pasienter med migrene og kronisk bihulebetennelse.

Torsdag kveld hedret det europeiske patentkontoret den norske legen med den europeiske innovasjonsprisen for sin oppfinnelse, skriver hans firma Optinose i en pressemelding. Prisen var i kategorien industri.

European Inventor Award er en av Europas mest prestisjefylte innovasjonspriser.

- Med sin mangeårige erfaring som lege har forbedring av pasientbehandling vært kjernen i Djupeslands motivasjon som oppfinner, sa president António Campinos i det europeiske patentkontoret European Patent Office (EPO).

Innovasjonsprisen European Inventor Award blir delt ut av EPO, i år i en strømmet, digital seremoni.

Ny, annerledes utformet nesespray-pumpe

Djupeslands patenterte teknologi har gjort det mulig for ham å bygge et selskap med suksess som kontinuerlig ønsker å gi terapeutiske fordeler for pasientene, sto det i begrunnelsen.

Om oppfinneren

Per Gisle Djupesland har mastergrad i medisin fra Universitetet i Oslo i 1982. Han fikk sin doktorgrad i nasal aerodynamikk fra Universitetet i Oslo i 1999. Han er spesialist i øre-nese-halssyskdommer med spesialisering i rhinologi og har mer enn 25 års klinisk erfaring.

Han arbeidet som øre-, nese- og halsspesialist og var stipendiat ved Universitet i Oslo fra 1996-2000. Djupesland jobbet også som klinisk forsker ved et barnesykehus i Toronto, Canada.

Djupesland har skrevet mer enn 60 fagfellevurderte artikler i internasjonale medisinske tidsskrifter og har holdt foredrag på en rekke internasjonale vitenskapelige konferanser.

Djupesland har 26 europeiske patenter, inkludert EP2340865 gitt i 2016 for nasale leveringsanordninger.

Produktet er en ny form for nesespray-pumpe som leverer medisin på en ny, mer effektiv måte. Nesepumpen gjør det sikrere å ta medisiner via nesen ved å bruke pasientens egen pust.

Innretningen gjør at medisinpartikler havner høyere opp i nesen og bihulene og reduserer risikoen for at medikamentene når lungene.

Migrene og kronisk bihulebetennelse

Foreløpig brukes apparatet til behandling av migrene og kronisk bihulebetennelse med polypper. Nesepumpen skal ha lettet behandlingen for millioner av pasienter med disse sykdommene.

Helena Kyttari Djupesland og Per Gisle Djupesland.
Helena Kyttari Djupesland og Per Gisle Djupesland.

Andre bruksområder vurderes.

Forskning.no omtalte legens oppfinnelse da det ble kjent at Djupesland var nominert som finalist. Også tidligere har nordmenn vært nominert, men dette er første gang en nordmann vinner den høythengende prisen.

Tok doktorgrad i aerodynamikk i nesen

Per Gisle Djupesland jobbet ved Oslo universitetssykehus, da han merket at nesesprayer ofte ikke var så effektive som ønskelig.

- Som øre-, nese- og halskirurg var jeg frustrert over konvensjonelle spraypumper som hovedsakelig deponerer medisiner i den fremre delen av nesen. Det fører til begrenset levering til målområdene høyere og dypere i nesen, forklarer han i en pressemelding.

Idéen var delvis inspirert av hans egen doktorgrad innen nasal aerodynamikk. Han var doktorgradsstipendiat ved Universitet i Oslo fra 1996-2000.

Tok patent tidlig

Kliniske studier var nødvendig fordi utviklingen av farmasøytiske produkter tar mange år.

Til det trengtes penger.

Å sikre den nødvendige finansieringen fra investorer ville ikke vært mulig uten først å ha søkt patent. Patentsøknader på et tidlig stadium var derfor en viktig faktor for suksessen.

- Gode patenter er avgjørende for å tiltrekke investorer og finansieringen som kreves for å bygge opp en virksomhet, understreker Djupesland.

I 2000 stiftet Djupesland firmaet Optinose AS. Optinose sikret sin første europeiske patent i 2004. Nå er Optinose Inc børsnotert på den amerikanske NASDAQ-børsen. Djupesland jobber som forskningsdirektør for firmaet, med hovedansvar for utvikling av nye produkter.

Han jobber i tillegg fortsatt deltid som øre-, nese- og halsspesialist.

Kravene til patent

- Det virker som det er et stort marked for denne oppfinnelsen, sier Trond Gustad, rådgiver ved Oslo patentkontor.

Han mener det var framsynt av Djupesland å søke om patent på oppfinnelsen så tidlig.

Et patent gir bedre mulighet til å holde konkurrenter unna. Det gir også bedre kort på hånden for å få investorer, samarbeidspartnere eller lisensavtale med store legemiddelselskaper.

Patentkontoret hjelper oppfinnere med å skrive så god patentsøknad at den blir optimal for behandling i det statlige Patentstyret. Det er tre hovedkrav til patent, forklarer Gustad.

- Oppfinnelsen må være ny, og ikke tidligere omtalt eller beskrevet offentlig. Den må ikke være åpenbar for en fagperson. Og den må være industrielt anvendbar, sier han.

Å publisere i et fagtidsskrift kan gi avslag på patent

Overtredelse av punkt en og to kan føre til avslag på patentrettighet.

- Dette er det springende punkt. Hvis oppfinneren alt har presentert oppfinnelsen på en fagmesse eller i et fagtidsskrift, vil føre til avslag. Det samme gjelder salg, brosjyre eller presentasjon på internett. Da regnes oppfinnelsen ikke lenger som ny og derfor ikke patenterbar.

Derfor bør man være veldig kjapp med patentsøknad, sier Gustad.

En bonde fikk avslag på patent på en forbedret potethøstemaskin, fordi han hadde skrevet innlegg i lokalavisen om den geniale dingsen, forteller han.

Etter innlevert patentsøknad kan oppfinneren publisere informasjon om oppfinnelsen.

Søknaden er hemmelig i 18 måneder etter innlevering, før den blir offentlig tilgjengelig.

Beskytter mot konkurrenter

Oppfinnelsen må være så nøyaktig beskrevet at en fagperson skal kunne produsere eller utføre den, hvis den er en fremgangsmåte.

- Oppfyller man disse tre kravene, får søker provisorisk beskyttelse fra konkurrenter fra du leverte inn søknad, sier Gustad. Beskyttelsen gjelder alt av teknisk informasjon av oppfinnerisk karakter, fra innleveringsdato.

Beskyttelsen forutsetter at søker oppnår patent etter behandlingstiden, som normalt er på flere år.

Dersom konkurrenter i mellomtiden kommersialiserer en lik oppfinnelse, vil de kunne stanses først når patentet er gitt. Men erstatning kan kreves tilbake til da produktet kom i salg.

Søker man om patent i utlandet fra samme dato, kreves det at en utenlandsk patentsøknad innleveres innen 12 måneder fra norsk innleveringsdato, sier Gustad.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS