En av fem av oss har en tatovering. Mange gjør det for å dekorere kroppen, med en drage på ryggen eller blomst på armen. Noen gjør det etter kreft, for å få en naturtro brystvorte på et nytt bryst.

Uansett årsak må du tåle smerte. Tatovøren bruker et elektrisk apparat med nål som stikker hull på huden og setter inn fargene.

Nå har amerikanske forskere utviklet et plaster som vil gi deg en tatovering på få minutter uten at det gjør vondt.

– Hvis alt klaffer, vil plasteret være på markedet i løpet av to-tre år, skriver forsker Mark Prausnitz i en epost til forskning.no.

Bittesmå nåler av blekk

Tatoveringsplasteret har massevis av bittesmå nåler, som settes i det mønsteret du ønsker deg.

Nålene er laget av tatoveringsblekk. Når du setter på plasteret, går nålene inn i øverste lag av huden og oppløser seg, og fargene vil sitte fast i huden.

Dette skal ta kun få minutter, ifølge forskerne.

– Vi bruker vanlig tatoveringsblekk. Selv om metoden for å sette tatoveringen er ny, vil blekket virke i huden på samme måte som tradisjonelle metoder, skriver Prausnitz. Han har utviklet plasteret i samarbeid med sine kollegaer på Georgia Institute of Technology.

Teknikken er allerede i bruk

Teknikken er ikke ny. Utviklingen av vaksineplaster, der mikronålene er fylt med vaksinedosen, er i full gang.

Mikronåler brukes også på hudklinikker - mot akne, pigmentflekker, rynker og arr.

Sykepleier Kristin Bratberg Strandengen ved Innlandet Hudklinikk har brukt mikronåler i åtte år, men kjenner andre som har brukt dem i mange flere år.

– Vi bruker mikronåler som er fra 0,25 til tre millimeter lange. De gir en kontrollert skade i huden, som aktiverer kroppen til å reparere, sier Strandengen til forskning.no.

Mark Prausnitz hevder at tatovering med mikronåler vil være smertefritt.

Ingen smerte fra små nåler?

– Noen er villige til å takle smertene ved tatovering, men vi tror at mange vil foretrekke å bare presse på en tatovering uten at det gjør vondt, skriver han.

Mikronålene i plasteret er cirka 1,1 millimeter lange, ifølge studien.

Strandengen forteller at kundene kan oppleve smerte fra mikronåler.

– Hvor godt de merker mikronålene, handler om lengden på nålene og om smerteterskelen deres. Noen synes ikke dette er vondt, mens andre kjenner smerter, sier hun.

Leger kan jobbe med nåler på tre millimeter, for eksempel ved brannskader. Da er det behov for bedøvelse, ifølge Strandengen.

Tatovør Trond Nilsen ved House of Pain i Oslo forteller at smerten avhenger av hvor på kroppen du vil ha en tatovering.

– Vi har mange nervebaner i huden, så selvfølgelig kjenner man at en nål stikker hull. Men det handler mest om hvor følsom huden er der du setter tatoveringen, sier Monsen.

Skulle merke dyr

Forskerne ved Georgia Institute of Technology jobber vanligvis med mikronål-plaster for medisiner og vaksiner.

Ideen om å bruke samme teknikk på tatovering kom fra merking av dyr.

En dyreorganisasjon støttet forskningen på tatoveringsplasteret. De ville ha en enkel måte å merke kjæledyr. Forskerne skjønte raskt at teknikken også kan brukes på mennesker.

Prausnitz ser for seg flere bruk av plasteret, blant annet medisinsk bruk.

I dag brukes tradisjonell tatovering for å lage brystvorter på nylagde pupper, for å erstatte tap av ansiktshår og for å dekke arr.

– Plasteret kan også brukes kosmetisk for å gi rimelige, smertefrie tatoveringer til folk, skriver Prausnitz.

Tatovør Trond Monsen frykter ikke konkurranse fra et slikt plaster.

– Kan ikke matche vanlig tatovering

– Jeg ser ikke for meg at plasteret vil fungere, om du vil ha en solid tatovering som både ser fin ut og som varer i mange år. Jeg tror ikke på at et plaster kan matche det nivået vi har, sier Monsen til forskning.no.

Han studerer bildet av tatoveringsplasteret.

– Jeg skjønner ikke hvordan et slikt plaster skal få til motiver og skyggelegging. Vi varierer tykkelsen på blekket etter hvor mye skygge og farge vi ønsker, sier han.

Når Monsen starter en tatovering, må han strekke huden.

– Om du ikke gjør det skikkelig, kommer ikke blekket godt inn i huden. Dette er det ikke sikkert folk klarer å gjøre hjemme, sier han.

Jevne farger

Tatovører varierer også hvor dypt de går med nålen. Mørke felt krever dypere stikk, opp til to millimeter, ifølge Monsen. Og de må settes akkurat riktig.

– Er nålene for lange, kan du komme for dypt ned og linjene vil flyte ut. Er nålen for kort, kan fargen bli blass og forsvinne etter en stund, sier han.

Han bruker også ulike nåler som han beveger i sirkler for å få jevn farge.

– Jeg tror dette plasteret vil gi prikkete, og ikke jevne, flater, sier han.

Forsker Mark Prausnitz forteller at akkurat dette er et problem med plasteret i dag. En tatovering fra plasteret vil gi lavere fargetetthet enn en vanlig tatovering. Dessuten kan det kun gi tatoveringer som er noen centimeter i omkrets.

– Vi jobber med å øke både fargetettheten og størrelsen på plasteret, sier han.

Kort eller lang tid

Teknikken og virkningen av det nye tatoveringsplasteret er dokumentert i en studie, som er publisert tidsskriftet iScience.

– Hittil har vi brukt plasteret på dyr. Noen av dem fikk tatoveringene sine for ett år siden, og de ser fortsatt fine ut. Derfor sier vi at tatovering med plasteret vil vare minst et år, sier Prausnitz.

Forskeren regner imidlertid med at tatoveringen vil vare livet ut. Om folk synes det er for lenge, vil mikronålene også kunne fylles med blekk som ikke er permanent.

Å gjøre det hjemme

Trond Monsen har satt tatoveringer i 11 år.

– Det tar lang tid å lære seg hvordan man skal sette blekket i huden, sier han.

House of Pain får kunder som har forsøkt seg på hjemmetatovering med dårlig resultat.

– Når de kommer hit, dekker jeg over eller fikser på farger, linjer og flater, sier Monsen.

Mark Prausnitz og kollegaene hans har kommersielle interesser i mikronålplaster-teknologien. Men han sier at han ikke vil overta tatoveringsmarkedet helt:

– Målet er ikke å erstatte alle tatoveringer, som ofte er kunstverk laget av tatoveringsartister. Men vi ønsker å gi pasienter, folk og kjæledyr mulighet for enklere og smertefri tatovering, sier Prausnitz.

Han har ikke tatovert seg selv med plasteret:

– Nei, jeg har ikke brukt tatoveringsplasteret på meg selv, men i studien hadde jeg på meg mikronålplastre som ikke inneholder blekk, sier Prausnitz.

Referanser:

Song Li m.fl.: Microneedle patch tattoos, iScience 14.9.22.

Cassie Caudill m.fl.: Transdermal vaccination via 3D-printed microneedles induces potent humoral and cellular immunity, PNAS 2021

Dominic Sagoe m.fl.: Prevalence and correlates of tattooing in Norway: A large-scale cross-sectional study, Scandinavian Journal of Psychology 2017. Sammendrag.