: Det er mange ulike skogflått i naturen. En del av dem bærer sykdommer som de kan overføre til mennesker. Hvis du er uheldig, kan du bli alvorlig syk av flåttbitt. (Foto: Aksenova Natalya/Shutterstock/NTB scanpix.)
Forskere kritiserer tyske borrelia-tester
Mange betaler tusenvis av kroner for tester fra tyske privatklinikker. Men testmetodene er upålitelige, mener en rekke forskere.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Tester
Det finnes flere ulike tester som tester for borrelia-antistoffer.
De følger det samme grunnprinsippet, nemlig at de måler om blodet eller ryggmargsvæsken inneholder antistoffer som reagerer på borrelia-antigener.
I tillegg til ELISA og western blot, har vi line Blot, micro-array, chemiluminescent assay og luminex.
Disse plattformene kan brukes til å mange forskjellige formål i tillegg til borrelia, i tilfeller der man vil teste for antistoffer.
(Kilde: Ram Dessau)
Borreliose
Infeksjon av bakteriearten borrelia kalles også Lyme borreliose eller borreliose.
Borrelia-bakterien overføres via flått som finnes i naturen, spesielt i skog og beplantede områer. Borrelia-infeksjon smitter ikke mellom mennesker.
Første stadium av infeksjonen viser seg innen en uke etter smitten med et karakteristisk avgrenset utslett på huden rundt bittstedet, som deretter sprer seg.
I det andre stadium kan infeksjonen spre seg fra bittstedet til andre organer, som for eksempel hjernen (nevroborreliose). Symptomene på nevroborreliose er hodepine og stivhet i nakke og rygg og strålende smerter eller lammelser, ofte i ansiktet.
Det finnes også andre og mer sjeldne og langvarige sykdomsforløp av andre og tredje stadium av borreliose, som leddbetennelse og karakteristiske hudutslett.
(Kilde: Statens Serum Institut)
Mange får vite fra tyske privatklinikker at de viser tegn på borrelia-infeksjon og betaler tusenvis av kroner for å bli behandlet.
Men klinikkenes testmetoder gir upålitelige resultater, mener mange danske forskere.
– Testene er dårlige og gir falske, positive resultater, hvis de står alene. Hvis man ikke er nøye med testmetodene, kan enhver teste positivt på borrelia, sier Ram Dessau.
Dessau er forsker og overlege på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling ved Slagelse Hospital.
Flere av klinikkene bruker blant annet såkalte western blot-tester.
– Disse testene viser at de fleste har borrelia-bakterien selv om de ikke har det, hevder Karen Krogfelt. Hun er fagsjef på Statens Serum Institutt i Danmark.
– Western blot-tester er altfor upresise. Den danske ELISA-testen er mye mer pålitelig, sier Krogfelt.
På Videnskab.dk kan du lese en artikkel (dansk) hvor lederen av en av de populære klinikkene, Armin Schwarzbach, svarer på kritikken.
Stoler ikke på testene og behandlingen
Flere av de som bruker de utenlandske klinikkene, er kritiske til den danske diagnose- og behandlingsformen og har kontaktet forskere og klinikere for å konfrontere dem med kritikken.
– Noen er sinte, og andre vil bare snakke. Noen ganger er forskningen de har funnet, og som kanskje motsier de danske retningslinjene, gjort med en utilstrekkelig vitenskapelig metode – eller resultatene viser noe annet enn det personene tror.
– Noen lytter, men andre gjør ikke.
– Vi kan jo bare forklare dem hva vi vet, og forskningen er ganske entydig om disse testmetodene, sier Krogfelt og fortsetter:
– Det er ergerlig at de ikke stoler på arbeidet vårt og i stedet tror at de har borrelia på grunn av disse privatklinikkene som tar penger for dårlige tester.
– Det gjør det vanskeligere for oss å hjelpe dem med det som egentlig feiler dem. Jeg sier ikke at de ikke feiler noe, bare at det ikke nødvendigvis er borrelia.
Også overlege Jette Bangsborg som har vært med på å lage de danske retningslinjene for borreliadiagnostikk og behandling, synes det er trist pasientene bruker penger ved privatklinikker som kan gir dem feil svar.
– Diagnosen fra utlandet holder dem fast i forestillingen om at langvarige antibiotikakurer med bivirkninger er den rette behandlingen. Det fratar disse personene muligheten for utredning og behandling av de egentlige årsakene til symptomene de har, sier Bangsborg. Hun er overlege på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling ved Herlev Hospital.
Mener at de danske borrelia-testene er for dårlige
Nesten 2200 dansker har siden november 2015 skrevet under på en underskriftskampanje på hjemmesiden Skrivunder.dk.
De mener at den nåværende ELISA-testen som brukes i Danmark, ikke er god nok til å vurdere om en person har en borrelia-infeksjon.
I tillegg har den lukkede Facebook-siden «Borrelia Info» over 1100 medlemmer.
I gruppens velkomstmelding anbefaler administratorene at folk tar en test hos ArminLabs i Tyskland som koster omtrent 4000 danske kroner.
Og ArminLabs har laget et spesielt tilbud til den danske Facebook-gruppen. Medlemmene får en rabatt hvis de fyller ut et skjema de kan finne på facebookgruppens side.
I 2015 testet ArminLabs alene cirka 250 dansker for tegn på borrelia-infeksjon, skriver lederen, Armin Schwarzbach, i en e-post til Videnskab.dk. Han er lege.
Han skriver at laboratoriet har funnet at om lag 60 prosent av dem testet positivt på borrelia-infeksjon og rundt fem prosent testet positivt på andre bakterielle infeksjoner som kan følge av et flåttbitt.
Schwarzbach er også medlem av ILADS (Internasjonal Lyme and Associated Diseases Society) som er en internasjonal gruppe av forskere og leger med base i USA.
Gruppen kritiserer de vanlige, offentlige retningslinjene for diagnose og behandling av borrelia.
De innvender selv at forskningen bak de alternative tilnærmingene de har, der deres retnigslinjer skiller seg fra de offentlige retningslinjene, er svak eller manglende.
Flere av de tyske privatklinikkene bruker såkalte western blot-tester. Disse har en tendens til å feilaktig vise at folk har borrelia, mener forskere. (Illustrasjonsfoto: PolakPhoto/Shutterstock/NTB scanpix.)
Får feil resultater?
Armin Schwarzbach har også vært med på å stifte privatklinikken BCA Clinic som ifølge egen hjemmeside følger ILADS’ retningslinjer.
Denne klinikken tilbyr andre borreliatester enn ELISA-testen og selger alternative og ikke-vitenskapelig funderte behandlinger av borrelia – for eksempel foton- og elektronbehandling, lysterapi og naturopati.
Carsten Nicolaus, den nåværende lederen av klinikken sier til Huffington Post at 90 prosent av BCA Clinics pasienter lider av bakterielle infeksjoner knyttet til borrelia.
BCA Clinic tilbyr kundene sine å kjøpe alternativ medisin til flere tusen kroner, for eksempel såkalte detoxpiller som ikke brukes innenfor vanlig, vestlig, vitenskapelig medisin, samt omega-3 og multivitaminer. Det forteller en av de danske pasientene som har besøkt klinikken til Videnskab.dk.
To måneders forbruk kostet pasienten over 6000 kroner.
I 2014 startet ArminLabs sitt eget laboratorium, men samarbeider fortsatt med flere alternative behandlingsklinikker, ifølge ArminLabs egen hjemmeside.
Schwarzbach tar altså ikke avstand fra alternativ medisin og praksis som ikke er basert på vitenskapelige standarder.
Videnskab.dk har på e-post spurt den tyske legen om hvorfor han støtter alternativ medisin i behandlingen av borrelia.
Annonse
– Bakterielle infeksjoner skal i første omgang behandles med antibiotika. Men hva hvis noen ikke tåler kjemi i kroppen på grunn av lever-, nyre- eller tarmproblemer?
– Hvis en terapeut forbedrer symptomene hos en pasient, uansett hvilken metode han bruker, har han oppfylt legegjerningen sin, svarer Schwarzbach og fortsetter:
– Jeg har aldri selv solgt detoxpiller eller lignende, fordi jeg er en tradisjonell lege, og jeg spesialiserer meg i å teste og fortolke testresultater. Men jeg er åpen for andre terapeuter og behandlingsformer.
– Jeg har stor respekt for andres arbeid hvis de forbedrer livskvaliteten for pasienter. Det er det viktigste kriteriet for enhver form for behandling i verden.
Kritikerne av den danske ELISA-testmetoden, inkludert Armin Schwarzbach, har bemerket at en av de syv forskerne som har vært med på å lage retningslinjene for borreliabehandling og tester i Danmark, Klaus Hansen, tjener penger på ELISA-borreliatesten.
Hansen har vært med på å utvikle testen. Han får lisensinntekter og har derfor en interesse i å fremme ELISA-testen som brukes i Danmark.
Han har imidlertid ikke påvirket retningslinjene, mener en rekke forskere og klinikere uten økonomisk interesse i ELISA-testen.
– ELISA-testen brukes i hele verden og det er mye uavhengig forskning som viser at ELISA er mye mer pålitelig enn andre testmetoder, sier Karen Krogfelt.
Hun har ikke vært med på å lage de danske retningslinjene.
– ELISA er det beste alternativet
Ingen test er perfekt, men det er ingen tvil om at ELISA-testene er det beste vi har for tiden, mener Tove Ejlertsen. Hun er ledende overlege på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling ved Aalborg Universitetshospital.
Annonse
– Vi har prøvd å bruke western blot på prøvene våre parallelt, men det ga ikke god nok informasjon. Derfor har vi sluttet med det, sier Ejlertsen.
Hun har heller ikke vært med på å lage de danske retningslinjene.
Heller ikke ved Herlev Hospital og Aarhus Universitetshospital mener fagfolk at det er grunn til å mistro ELISA-testen.
Marianne Kragh Thomsen er overlege på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling på Aarhus Universitetshospital og ansvarlig for borreliaanalysene ved avdelingen. Hun støtter Ejlertsen i at ELISA-testen er det beste alternativet samfunnet har å tilby.
Danske retningslinjer i tråd med forskningen
Jette Bangsborg har vært med på å vurdere de danske retningslinjene i en rapport fra 2014.
Her konkluderer hun sammen med seks andre forskere med at de danske retningslinjene for borreliatesting og behandling er i tråd med de hva den mest solide forskningen viser.
De andre forskerne bak rapporten er Ram Dessau, Anne-Mette Lebech, Finn Sellebjerg, Christian Østergaard, Sigurdur Skarphedinsson og Klaus Hansen.
Forskergruppen bak rapporten refererer til 212 studier, hvor Klaus Hansen som har en økonomisk interesse i ELISA-testen bidrar på 15 av dem.
– Lengre antibiotikabehandling hjelper ikke
Kritikerne av de offisielle retningslinjene har flere argumenter mot det danske helsesystemets håndtering av borrelia.
De mener at borrelia-infeksjoner krever en mer langvarig antibiotikabehandling enn den pasienter som oftest får i Danmark når de blir diagnostisert med en nevro-borreliainfeksjon.
Men det hjelper ikke på symptomene å gi mer antibiotika, ifølge Jette Bangsborg.
– Hittil er det ikke vist at langvarig behandling er gunstig. Derfor følger vi leger de danske retningslinjene som også er i overensstemmelse med nordiske og europeiske, sier hun.
Kritikerne peker på at infeksjonen ikke forsvinner etter endt behandlingen som pasientene får. Men det er en god grunn til at symptomene ikke forsvinner umiddelbart etter antibiotikabehandling, ifølge Bangsborg.
– Det er ikke noe mystisk ved at symptomene fortsetter etter en infeksjon er slått ned.
– Kroppen skal rekke å komme seg, og det tar tid. I noen få tilfeller kan borreliabakterien imidlertid gi permanente skader og lammelser. Heller ikke dette kan antibiotika hindre, sier hun.
Studier tyder på at hverken barn eller voksne som har hatt neuro-borreliainfeksjon, har flere følgetilstander som tretthet og hodepine enn kontrollgruppene i studiene.
Men noen pasienter har fortsatt giktsymptomer og betennelse i ledd på grunn av en borreliainfeksjon, selv etter endt behandling.
En studie viser likevel at det ikke er tegn på bakterie-DNA fra borreliabakterier hos pasientene. Betennelsen vil derfor ikke kunne bekjempes med ytterligere antibiotikabehandling, ifølge forskerne.
Et nærbilde av bakterien Borrelia burgdorferi som forårsaker sykdommen borreliose. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention/Wikimedia commons.)
Antistoffer er i blodet lenge
Det er vanskelig å måle om en pasient fortsatt har en infeksjon etter antibiotikabehandlingen. Dette skyldes at de fleste testmetodene ser på antistoffer i blodet. Disse antistoffene vil fortsatt være til stede lenge etter at infeksjonen er borte.
Antistoffene fungerer som en slags vaksine mot fremtidige borreliainfeksjoner. Det er vanskelig å konkludere med at infeksjonen fremdeles er der, selv om antistofftesten er positiv.
På dette punktet er Armin Schwarzbach og de danske retningslinjene enige.
Likevel mener danske forskere at infeksjonen sannsynligvis er slått ut etter standardbehandlingen pasienter får i Danmark.
– Hjelper ikke med langvarig antibiotikabehandling
I en studie fra 2010 sammenlignet forskere antibiotikabehandling av voksne med tegn på flåttbitt, hvor noen fikk antibiotika (doxycyclin) kortere enn ti dager, og andre fikk det lenger.
Konklusjonen i studien er at rundt ti dagers behandling gir like gode resultater som langvarig behandling.
I tillegg tyder en større gjennomgang av randomiserte, dobbeltblinde og placebo-kontrollerte studier på at det ikke hjelper å gjenoppta behandling med antibiotika hos pasienter som har følgetilstander etter overstått behandling for forskjellige stadier av borrelia-infeksjon.
Det er imidlertid mulig at noen av de danske pasientene som er syke etter flåttbitt, men testet negative for borrelia, kan ha en infeksjon fra en annen flåttbåren bakterie.
