Annonse

Behandling av blodforgiftning kan være livsfarlig

En utbredt behandling av alvorlig blodforgiftning kan framprovosere livstruende nyresvikt og blødninger. Danske forskere anbefaler å stanse bruken av behandlingen umiddelbart.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den danske regjeringen innførte i 2007 en lovendring som tillot gjennomføringen av akutte forsøk på bevisstløse pasienter. Anders Perner og kollegene hans grep straks sjansen og kastet seg ut i en sammenligning av virkninger og bivirkninger av to væskebehandlingene. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Ubehandlet er alvorlig blodforgiftning en dødelig sykdom. Stort sett alle pasienter ville dø.

Sykdommen starter ved ukontrollerbar bakterieinfeksjon som fører til en alvorlig betennelsesreaksjon. Den påvirker kretsløpet og alle organsystemer i kroppen, noe som fører til kretsløpskollaps.

Fakta:

Undersøkelsen tar for seg 798 pasienter med alvorlig blodforgiftning; de har vært innlagt på intensivavdelinger i Norden.

Halvparten av pasientene fikk standardbehandling i form av hydroksyetylstivelse (HES). Den andre halvparten fikk behandling med saltvannsoppløsningen Ringer-acetat.

Av 398 pasienter som fikk behandling med HES, døde 201 – 51 prosent– i løpet av 90 dager. Et stort antall fikk behov for dialyse og blodoverføring på grunn av nyresvikt og blødninger. Blant de 400 pasientene som fikk saltvannsoppløsningen, døde 172, om lag 43 prosent.

Pasienter rammet av en alvorlig blodforgiftning blir ofte behandlet med hydroksyetylstivelse.

Nå viser en ny studie at det kan føre til nyresvikt og blødninger som i verste fall kan være dødelig. 

– Resultatene våre viser at hydroksyetylstivelse gir opp mot 17 prosent høyere dødelighet enn behandling med vanlig saltvann. Det gjør at landets intensivavdelinger har stoppet denne bruken, forteller Anders Perner, som er professor på Intensiv Terapiklinik på Rigshospitalet i Danmark.

Hyppigste dødsårsak

Blodforgiftning (sepsis) er en kraftig betennelsesreaksjon som utløses av enten levende bakterier eller bakteriebestanddeler i blodet, noe som kan føre til kretsløpssvikt.

Bakteriene kan komme inn i blodet fra en gjenstand i blodbanen eller lymfesystemet, som for eksempel slanger fra medisinsk utstyr eller en rusten spiker man tråkker på.

Den første behandlingen går derfor ut på å stabilisere kretsløpet. Det kan man gjøre ved hjelp av to forskjellige væsker: stivelse eller saltvann.

– De siste årene er det imidlertid oppstått bekymring for bivirkningene, og det har vi undersøkt, forteller Perner.

En øyeåpner

Forskerne har sammenlignet virkninger og bivirkninger av de to behandlingene på 800 pasienter med alvorlig blodforgiftning. Pasientene var innlagt på i alt 26 intensivavdelinger i Skandinavia.

Resultatet var klart: De to væskene hadde samme evne til å stabilisere kretsløpet. Men i behandling med stivelse førte til nyresvikt og blødninger.

– Dette var en virkelig øyeåpner. De fleste danske intensivavdelinger har allerede endret praksis fordi de selv har deltatt i studien, og de ansatte har sett konsekvensene med egne øyne. Resultatets gjennomslagskraft er enorm, sier Perner.

Bør få konsekvenser i u-land

Perner mener det allerede er skjedd en holdningsendring i Danmark, slik at det ikke er nødvendig med tiltak fra myndighetene.

Men det er annerledes i utlandet, særlig i utviklingsland, hvor alvorlig blodforgiftning er svært utbredt.

– Alvorlig blodforgiftning er globalt sett den hyppigste dødsårsaken overhodet. Bare i Danmark er det hvert år omkring 2000 personer som legges inn med blodforgiftning på intensivavdelingene, og halvparten av disse dør.

– Hydroksyetylstivelse anbefales over hele verden som et viktig ledd i behandlingen, så utfordringen blir å spre denne kunnskapen internasjonalt. Publiseringen i New England Journal of Medicine er derfor det beste som kunne skje, avslutter han.

Referanse:

Hydroxyethyl Starch 130/0.4 versus Ringer's Acetate in Severe Sepsis, The New England Journal of Medicine, doi: 10.1056/NEJMoa1204242

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS