Musikk kan hjelpe personer med konstante smerter i muskler og ledd som følge av fibromyalgi.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er som regel kvinner som lider av fibromyalgi, noe som er del av grunnen til at 21 av 22 personer i forsøket var kvinner. – Før i tiden trodde man ikke at fibromyalgi var en virkelig sykdom, sier Peter Vuust. (Foto: Andres Rodriguez, NTB scanpix)
Fibromyalgi:
Ordet fibromyalgi er satt sammen av «fibro» som betyr sene, «my» som kommer av «mys» og betyr muskel, og «algi», som betyr smerte. Fibromyalgi er altså betegnelsen på en tilstand med smerter i sener og muskler. Smertene føles mest i musklene eller omkring leddene, hvor senene forbinder muskel og skjelett.
Før i tiden trodde man fibromyalgi var en psykosomatisk sykdom – en sykdom som ikke kan påvises tross gjentatte medisinske undersøkelser.
– Men sykdommen er helt reell – de har smerter og veldig ofte i ryggen, sier Peter Vuust.
De psykiske faktorene er derfor avgjørende for hvordan den enkelte opplever symptomene, og om det oppleves forverring av de fysiske symptomene i en dårlig periode.
Kilde: Sundhedsguiden.dk og Peter Vuust
Alle vet at musikk kan gjøre folk i godt humør. Forskere har også påvist at musikk kan ha en direkte, målbar effekt på akutt smerte.
Nå har danske forskere vist at musikken også kan ha en positiv effekt på kroniske smerter hos fibromyallergikere.
I en studie med 22 forsøkspersoner med fibromyalgi fant de ut at deltakernes yndlingsmusikk kunne redusere kroniske smerter.
Forskerne målte både indirekte og mer direkte hvordan deltakerne opplevde smerte etter å ha hørt på selvvalgt, behagelig musikk, og på alle parametre hadde det en effekt.
– De syntes smerten var mindre ubehagelig og mindre intens, sier hovedforfatteren bak studien, hjerneforsker Peter Vuust fra CFIN (Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab) ved Aarhus Universitet.
Også etter musikken var skrudd av
Peter Vuust mener funnene gir store muligheter.
– Hvis man tenker på folk som lider av kroniske smerter, så er det største problemet all den medisinen de må bruke. Det kan gi mageproblemer, være vanedannende og så videre, sier professoren.
– Hvis musikk kan senke dose, så er det fantastisk.
Musikken har også den fordelen at det er en såkalt non-invasiv metode. Det vil si at det ikke er nødvendig å skjære eller stikke i folk. Det er dessuten – så vidt man vet – ingen bivirkninger.
Det er to alternative hjernemekanismer som kan ligge bak den smertelindrende effekten, forteller postdoktor Line Gebauer, som også er tilknyttet CFIN. Hun har ikke selv deltatt i den nye studien.
Den ene er at musikk kan føre til at det frigis såkalte opioider i hjernen. Opioider er kroppens egen morfin.
Alternativt kan effekten fanger oppmerksomheten vår, slik at eventuelle smerter havner i bakgrunnen. Musikken gjør at vi glemmer smertene for en stund.
– I forsøket med fibromyalgipasientene virker det imidlertid mest sannsynlig at den positive effekten skyldes opioider, for effekten fortsatte etter at musikken var skrudd av, sier Gebauer.
Uoversiktlig felt
Den nye studien er bare en i en lang rekke forskningsresultater som alle peker i samme retning – musikk er veldig bra for veldig mange ting.
Annonse
Men, understreker Peter Vuust, det kan ikke brukes til å helbrede sykdommer; snarere som et supplement til eksisterende behandling.
Musikkintervensjon, som er den kliniske betegnelsen, brukes allerede i mange deler av helsesektoren, for eksempel ved gjenopptrening eller ved behandling av kroppslige lidelser som Parkinsons sykdom eller etter et hjerneslag.
Når vi hører på musikk, prøver hjernen hele tiden å forutsi musikkens struktur basert på noen generelle, kulturelle og individuelle «regler». Når forskerne evaluerer effekten av musikkintervensjon i klinisk henseende, er det derfor nødvendig å vurdere hvilket av de tre man vil påvirke. (Foto: (Grafikk: Hvitboken «Music interventions in Health care»))
Men nettopp fordi det finnes så mye forskning på området, kan det være vanskelig å få en oversikt. Derfor har Peter Vuust, i samarbeid med Line Gebauer, nettopp utgitt en hvitbok (en dyptgående rapport utgitt for å opplyse offentligheten omkring et gitt emne eller sak), som skal hjelpe legene til å ta i bruk musikken i helsesektoren.
I hvitboken, som behandler 250 studier fra hele verden, beskriver forfatterne blant annet hvordan beroligende musikk kan redusere smerte og angst før en operasjon og ved behandling av kreft, og dempe plager ved depresjon, stress og søvnløshet.
Den nye studien av fibromyalgi rakk imidlertid ikke å komme med i hvitboken, og Vuust er derfor glad for å få formidlet de nye resultatene.
– Vi har tidligere vist at musikk har en effekt på akutt smerte, men dette viser at det også virker på kronisk smerte. Det gir store muligheter, sier han.
Reduserte smerten markant
I den nye studien ble 22 forsøkspersoner – 21 kvinner og 1 mann (en svakhet ved studien, innrømmer Peter Vuust) utsatt for ti minutter med musikk og ti minutter med pink noise. Sistnevnte er en form for konstant lyd som ikke er plagsom for øret.
Halvparten skulle først høre musikk og deretter støy; for den andre gruppen var det omvendt. Støyen var en slags kontroll for at deltakerne ikke bare reagerte på å høre en eller annen lyd.
Deltakerne var mellom 22 og 70 år og led av fibromyalgi, som gir kraftige, kroniske smerter i muskler og ledd.
Her ser man hjerneregionene som er involvert når vi hører på musikk. (Foto: (Grafikk: Hvitboken «Music interventions in Health care»))
Deltakerne hadde selv valgt behagelig, avslappende musikk. Etter forsøket skulle de besvare noen spørsmål om hvor intenst de opplevde smertene.
Annonse
De ble dessuten bedt om å reise seg fra en stol og gå tre meter, uten at de fikk høre hvorfor. Ifølge Vuust er tiden deltakerne bruker, direkte koblet til hvor vondt de har. Går man veldig langsomt, har man veldig vondt.
På alle parametere hadde forsøkspersonene markant mindre vondt etter å ha hørt på musikk.
Forskjellig musikk til forskjellig behandling
Det var et viktig poeng at forsøkspersonene selv hadde valgt musikken, forteller Vuust.
– Når det kommer til smerte, er det viktig at det er musikk man selv liker og kjenner fra før. Når man har vondt, trenger man et landskap man kjenner og er trygg i, forteller han.
Det er ikke tilfellet når man for eksempel skal hjelpe folk med søvnproblemer, hvor velkjent musikk nærmest vil virke forstyrrende, sier professoren.
Og det er nettopp disse forskjellene Vuust og Gebauer har forsøkt å formidle i den nye hvitboken. At musikken påvirker oss forskjellig og skal brukes forskjellig, alt etter hva type sykdom, lidelse eller helsemessig problemstilling man forsøker å behandle.
At det både er generelle, kulturelle og individuelle faktorer som spiller inn, og at det noen ganger gir mening å henvende seg til den ene – noen ganger til den andre.
