Formålet med denne typen testing er å avdekke skjult smitte og bidra til at skolene kan holdes åpne, opplyser Oslo kommune i en pressemelding.

En viktig fordel med spyttester, er at det ikke trengs helsepersonell for å gjennomføre testen.

Så mye spytt er nok

Elevene får tildelt prøvetakingsutstyr og skal spytte gjennom et sugerør som går ned i et rør. Røret er merket med en unik QR-kode som eleven skanner med mobilen.

- En milliliter spytt er nok, sier avdelingsleder Einar Svartsund ved Fürst Medisinske Laboratorium til forskning.no.

Testutstyret er en lukket anordning, som eleven desinfiserer etter å ha tatt testen, og før innlevering på skolen. Så sendes prøvene i lukket beholder til laboratoriet. Prøvesvaret kommer på sms.

Her kan du se hvordan spyttprøvene fungerer:

Det blir frivillig å teste seg, men Oslo kommune regner med at terskelen for denne formen for testing, er lavere.

- Vi vil kunne avdekke mer skjult smitte. Og jo mer smitte vi avdekker, desto raskere kan vi sette folk i karantene og stoppe smitten, sa Elisabeth Vennevold til Aftenposten nylig.

Hun koordinerer smittesporing i Oslo kommune.

Hemmelig hvem som tester positivt

QR-koden på hvert rør fører til en sikker app hvor den som skal ta prøven legger inn personalia.

- Da logger de seg inn på vanlig måte på Helsenorge.no eller Furstpasient.no med BankID, og får beskjed om testen er positiv eller negativ, sier Svartsund.

De som ikke har BankID, ringer til koronatelefonen for å få svar. Svaret rapporteres også til skolen og smittevernlege.

Positive resultater meldes på vanlig måte inn til MSIS og smitteportalen i kommunen.

Dersom en eller flere elever tester positivt, går skolen videre med PCR-prøver – den lange bomullspinnen som stikkes opp i nesa eller ned i halsen. Da kan skolen også iverksette karantene. Men ingen andre enn eleven selv får vite hvem som er smittet.

Skalerer opp gradvis

På onsdag skal det testes 100 personer, før de torsdag og fredag øker med 200 til.

- Systemet må testes ut for at vi skal få erfaringer, før vi sakte skalerer opp. Vi må sjekke at de digitale overføringene går som planlagt, og at elevene legger inn riktige opplysninger, sier avdelingsleder Einar Svartsund ved Fürst medisinsk laboratorium.

Det er Fürst som har fått i oppdrag å utvikle logistikken og analysere testene.

Tilnærmet like sensitiv som vanlig nese-prøve

- Metoden er godt egnet for å gjennomføre tester i stor skala på kort tid, sier avdelingsleder Einar Svartsund ved laboratoriet.

Ifølge Fürst er selve analysemetoden den samme som brukes som ved den vanlige PCR-testen.

- Da denne pandemien brøt ut, var neseprøven standard. Men det ble ganske tidlig funnet ut at man finner virus i spytt, også, sier han.

Siden har Fürst vært i dialog med FHI, Helsedirektoratet og sykehuslaboratorier og samarbeidet for å kartlegge egnet utstyr for massetesting med spyttprøver.

Mer pålitelig enn hurtigtester

Analysen går ut på å finne virus-RNA.

- Vi antar at virusmengden i spytt er noe lavere enn ved dyp neseprøve. Studier viser at det er tilstrekkelig virus til å påvise SARS-CoV-2 for syke, smitteførende pasienter. Spytt er spesielt egnet for screeningformål og grupper som testes ofte, sier Svartsund til forskning.no.

De gjør samme forbehandling av prøvematerialet og bruker de samme reagensene til å analysere spyttprøvene som ved PCR-tester. Reagenser er kjemiske stoffer som blir brukt for å påvise et bestemt gen, i dette tilfellet e-genet i koronaviruset.

Hurtigtester bruker en annen metode og anses ikke som like treffsikre.

Hurtigtester påviser nemlig antigenet til koronaviruset, og gir derfor ikke nødvendigvis utslag om man nylig er smittet. Hurtigtester brukes typisk på grenseoverganger, flyplasser og filminnspillinger.

Utfordringer med spytt

Men det er ikke helt uproblematisk å ta prøver fra spytt.

- Det er noen egenskaper i spytt som gjør det at det kan være veldig seigt og slimete, tregtflytende, og som kan gjøre det vanskelig å pipettere det. Men ved å bruke det testutstyret vi har valgt, er dette problemet mindre fremtrendende, forteller Svartsund.

Å pipettere er å ta ut litt av spyttprøven med en liten pipette for å for eksempel flytte den over i et analyseapparat.

FHI og laboratoriet har også gjort sammenligninger av neseprøver og spyttprøver av de samme personene, for å verifisere sensitiviteten.

- Kan få ned smitten i samfunnet

Allerede i april i fjor tok forskere ved NTNU til orde for å masseteste visse deler av befolkningen. Datasimuleringer viste at det ville få ned smitten i samfunnet, ved å bryte smittekjeden tidlig.

- I tillegg kan dette frigjøre testkapasitet, ved at helsepersonell ikke trengs til å ta testen, sa forsker Evind Almaas på Dagsrevyen 22. februar i år.

Dette er ikke første gang spyttprøver testes ut i Norge. St. Olavs hospital i Trondheim og NTNU har også testet dette på et utvalg med 150 studenter. Ingen var positive.

Norsk produkt

Svartsund sier spytteprøver har vært omdiskutert på grunn av smitterisikoen for de som tar i mot og håndterer prøvene på laboratoriet.

- Men disse testene leveres i et lukket system, og det blir lagt stor vekt på smittevern. Elevene må sprite hender før test, og skal sprite av røret før levering.

Testrøret som Fürst endte opp med å bruke, heter Salivapod og er utviklet i Norge av firmaet Conseptomed.

- Det har ikke en trakt, men sugerør, som man spytter opp i.

Vil neppe overta for neseprøver

Spyttprøver gjør at mange kan testes fortere enn med neseprøvene.

Så hvorfor kan ikke spyttprøver overta for PCR-test i nesen? Det høres jo langt mer behagelig ut.

- Det er et ekstra kostnadselement med spyttprøver, sier Svartsund.

Men samtidig vil det gi en del besparelser i mindre bruk av helsepersonell.

- Det som har gjort at vi har klart å utvikle dette så fort, er IT-utviklere som har kodet og lagt til rette for den tekniske logistikken, sier Svartsund.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.