Vi mangler mye kunnskap om vaksiner og effektene av dem, mener professor fra Syddansk Universitet. (Foto: Numstocker / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi mangler mye kunnskap om vaksiner og effektene av dem, mener professor fra Syddansk Universitet. (Foto: Numstocker / Shutterstock / NTB scanpix)

Professor: Vaksiner kan redde verden – men bare hvis vi bruker dem riktig

Visse vaksiner ser ut til å være veldig gunstige. En professor kaller dem et «vidundermiddel». Andre vaksiner kan ifølge dansk forskning gjemme på mørke hemmeligheter.

Published

Vaksiner har allerede reddet mange millioner av menneskeliv. Det kan du blant annet lese om i videnskab.dk-artikkelen Se, hvilken gavn vacciner har gjort indtil videre.

Forskere lovpriser vaksiner og forteller de snart kanskje kan utrydde tuberkulose, malaria og HIV.

Så langt er de fleste enige.

Men forskerne er uenige om noen visse vaksiner kan gjøre mer enn å stanse de sykdommene de er utviklet mot.

Professor Christine Stabell Benn fra Syddansk Universitet leder en dansk-guineansk forskningsstasjon i Guinea-Bissau, Bandim Health Project.

Historien kort

  • En gruppe forskere ved Bandim Health Project – med Christine Stabell Benn og Peter Aaby i spissen – har gjennomført over 300 studier, primært i fattige land.
  • Studiene finner sammenfall mellom vaksiner og sykdommer, innleggelser eller dødsfall, som ikke er koblet til de sykdommene vaksinene er utviklet mot: uspesifikke effekter.
  • Funnene er ifølge Bandim-forskerne så klare at de antyder en direkte sammenheng.
  • Andre forskere, og WHO, er mer tilbakeholdne og vil se tydeligere beviser og sterkere studier før de er overbevist.

Hun er en av verdens ledende forskere på området, og mener visse vaksiner har et enormt, uutnyttet potensial:

– De er mye kraftigere virkemidler enn vi har trodd, mener hun.

Hun nevner fire eksempler på slike vaksiner: mot tuberkulose, polio, kopper og meslinger/kusma/røde hunder (MMR).

Fire vaksiner med ekstra effekter

Disse vaksinene bærer sin egen fantastiske historie, sier Benn:

  • Da Calmette-vaksinen (også kalt BCG) mot tuberkulose ble innført på 1920-tallet, begynte levealderen å stige. I dag har flere studier pekt på at vaksine også beskytter mot blodforgiftning og luftveisinfeksjoner. Dyrestudier antyder at den også beskytter mot malaria.
  • Da meslingvaksinen ble innført i fattige land på 1970-tallet og 1980-tallet, falt dødeligheten til omtrent halvparten. – Det skjedde til tross for at meslinger på ingen måte var årsak til 50 prosent av alle dødsfall, påpeker Benn.

I Danmark ble MMR-vaksinen innført i 1987. Den bremset utbredelsen av de tre sykdommene, men senket også risikoen for alvorlige infeksjoner hos barn.

  • Poliovaksinen ser ut til også å beskytte mot ørebetennelse (se studie) og luftveisinfeksjoner (se studie).
  • Da koppevaksinen ble innført på 1800-tallet, peker Benn på at forekomsten av eksem og andre sykdommer faller.

Koppevaksinen ble faset ut i Danmark i 1980, men den har trolig beskyttet den eldre delen av befolkningen mot infeksjonssykdommer. Det kan du lese mer om i denne videnskab.dk-saken.

– Koppevaksinen er helt eventyrlig. Den er faktisk den beste vaksinen mot HIV vi noensinne har hatt, og det er antagelig usunt at vi slutter å gi den, sier Benn.

Veldig bred beskyttelse

De fire vaksinene ser ut til å senke risikoen for sykdom generelt med opp mot 30 prosent.

Effektene kan faktisk være enda større for de som er vaksinert mot både kopper og tuberkulose.

De har vist seg å ha 40 prosent lavere risiko for å dø tidlig på grunn av for eksempel hjerte-kar-sykdommer, nevrologiske sykdommer og infeksjonssykdommer.

– Vaksinene beskytter altså mot andre sykdommer enn de er utviklet mot. Men ingen har observert dette systematisk før oss, sier Benn.

Levende og døde vaksiner

Vaksiner kan enten være levende eller døde.

Levende vaksiner består av en levende, svekket versjon av den sykdomsfremkallende organismen – virus eller bakterie – man vil beskytte mot. Når den sprøytes inn i kroppen, danner immunforsvaret antistoffer. Som regel er en enkelt vaksinasjon nok til å beskytte hele livet.

En annen stor gruppe av vaksiner er ikke-levende vaksiner – også kalt døde vaksiner. De består av døde sykdomsorganismer, for eksempel knyttet til kikhoste og hepatitt. Døde organismer blir supplert av hjelpestoffer slik at kroppen danner antistoffer.

Døde vaksiner stimulerer ikke immunsystemet like effektivt. Derfor må de gis 3–4 ganger for å oppnå beskyttelse.

Gjør levende vaksiner immunforsvaret sterkere?

De fire vaksinene er såkalte levende vaksiner. Det er en temmet versjon av sykdommen som man sprøyter inn i kroppen for å stimulere kroppens eget immunforsvar.

Levende vaksiner ser ifølge Benn ut til å gjøre immunsystemet sterkere.

Hun viser til en studie fra 2018, der unge nederlendere fikk enten BCG-vaksine eller saltvann uten virkning.

Fire uker senere ble alle deltakerne utsatt for gulfebervirus (som ikke har noe å gjøre med tuberkulose).

De vaksinerte hadde noen uker senere har vesentlig lavere nivåer av viruset i blodet. Det kan du lese mer om i denne videnskab.dk-saken.

– Det viser at en levende vaksine endrer immunsystemets atferd når det møter en helt urelatert sykdomsorganisme, sier Benn.

– Vi står overfor et mulig paradigmeskifte. En omskrivning av læreboken om vaksiner. Det utfordrer alle teorier om hvordan vaksiner virker, påpeker hun.

Hvordan fungerer immunforsvaret?

De klassiske teoriene om immunforsvaret tar utgangspunkt i at kroppen har to typer forsvarsmekanismer:

  1. Et medfødt system med standardvåpen som brukes mot alle kjente trusler.
  2. Et system som utvikler et nytt våpen (for eksempel ved hjelp av T- og B-celler), når det møter en ukjent trussel. Det nye våpenet blir brukt så snart kroppen støter på trusselen igjen.

Forskere har trodd at vaksiner virker ved å trene det adaptive systemet.

Nyere forskning tyder på at vaksiner gjør mer enn det. De ser også ut til å trene det medfødte immunforsvaret.

– Hvis vi utnytter disse effektene, kan vi redde verden

Her er vi ved kjernen av hypotesen til Christine Stabell Benn og kollegene hennes, om hvorfor levende vaksiner gir mer beskyttelse enn vi trodde:

De levende vaksinene bygger ut det medfødte immunforsvarets arsenal av våpen.

Hypotesen fikk nylig støtte av en forskningsgjennomgang av tuberkulosevaksinen.

Hvis hypotesen viser seg å holde vann, kan levende vaksiner hjelpe på mange flere fronter enn vi har trodd.

– Det glade budskapet er at vi kan redde verden hvis vi kan bruke disse effektene, sier Benn.

Budskapet er imidlertid kontroversielt.

Beskytter poliovaksine mot influensa?

På 1960- og 1970-tallet fikk 152 000 arbeidere i Sovjetunionen en levende vaksine i familie med poliovaksine. 67 000 arbeidere fikk ingen vaksine. Forekomsten av influensa viste seg å bli halvert i gruppen av vaksinerte, ifølge denne studien i tidsskriftet Progress in Medical Virology. Christine Stabell Benn vil nå gjennomføre et forsøk der tuberkulosevaksinen gis før en influensasesong, for å se om den har en beskyttende effekt.

WHO etterspør dokumentasjon

Verdens helseorganisasjon, WHO, har gjennomgått Bandim-prosjektets forskning.

Men organisasjonen vil gjerne ha flere og større studier før de kommenterer Benns forskning.

Allan Randrup Thomsen vil imidlertid gjerne kommentere teorien. Han forsker på vaksiner som professor ved Københavns Universitet.

Thomsen mener Bandim-forskningen er «fantastisk spennende», og han er imponert av at mange av studiene ser ut til å peke i samme retning.

Men han forstår hvorfor WHO nøler.

– Spørsmålet er om dokumentasjonen er tilstrekkelig sterk. Det har den ikke vært foreløpig, sier Thomsen.

Hva viser forskningen?

Allan Randrup Thomsen peker på forbehold ved konklusjonene i arbeidet fra Christine Stabell Benns gruppe:

1) Hvor stor er effektene av levende vaksiner?

Tallene er nemlig ikke alltid så overbevisende, mener han.

Han viser til en studie fra Nederland som konkluderer med vaksinerte barn er sunne av andre grunner, ikke fordi de får en spesifikk vaksine. Studien viser at det noen ganger kan være andre faktorer involvert.

2) Den solide biologiske forklaringen mangler.

Vi vet fortsatt ikke hvorfor levende vaksiner eventuelt har denne effekten på menneskekroppen.

At det aktiverer det medfødte immunforsvaret, kan være en forklaring.

– Men den strider fortsatt mot all konvensjonell, immunologisk tenkning, konstaterer Thomsen.

– Samtidig snakker forskerne gjerne om sine positive funn, men ikke så mye om de negative funnene de også publiserer. Det gjør at vi blir usikre på hvor store effektene egentlig er, sier Thomsen, som selv forsker på hvordan immunforsvaret bekjemper virus.

Professor: Andre forhold kan spille inn

Lars Jørgen Østergaard fra Aarhus Universitet har samme vurdering.

– Det er et utrolig viktig felt. Arbeidet er veldig, veldig flott, og det kan det være epokegjørende, sier Østergaard. Men han har også forbehold:

– Jeg mener fortsatt at vi befinner oss på hypotesenivå når det gjelder årsaker.

– Vi kan ikke avvise at forhold som samspillet med ernæring, klima eller andre aspekter, mener Østergaard, som er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

Han mener det er viktig å få kartlagt hva som egentlig skjer i kroppen.

Argumenter for effekter knyttet til vaksiner

Christine Stabell Benn påpeker at man bare finner tydelige positive uspesifikke effekter av levende vaksiner og ikke av andre – tvert imot.

Samt at de positive effektene viser seg på visse typer sykdommer, for eksempel lungebetennelse, men ikke på andre, for eksempel mageinfeksjoner.

– Derfor er det usannsynlig at de observerte positive effekter kan forklares med at det er de sunneste barna som vaksineres. Da ville man se de samme positive effektene for alle vaksiner og for alle kategorier av sykdommer, sier Benn.

Åpner ikke-levende vaksiner kroppen for sykdommer?

Forskningen fra Bandim Health Project antyder ikke bare at de levende vaksinene har positive avledede effekter.

En rekke studier fra gruppen tyder på at flere ikke-levende vaksiner – som fungerer fint mot de sykdommene de er utviklet mot – kan gjøre folk sårbare for andre sykdommer eller infeksjoner.

Studiene er offentliggjort i noen av verdens mest prestisjetunge tidsskrifter, som BMJ og The Lancet.

To eksempler:

  1. I 2000 dokumenterte Bandim-forskerne at en ikke-levende vaksine – DTP-vaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste – kan være farlig for unge jenter. Funnet har senere blitt bekreftet i en rekke andre studier.

I sin store gjennomgang av avledede effekter kom WHO i 2016 fram til samme resultat: DTP-vaksinen er forbundet med økt risiko for å dø tidlig.

Likevel blir DTP fortsatt gitt til små barn i Afrika.

2. I 2016 advarte Bandim-forskerne om at en ny ikke-levende vaksine mot malaria, RTS, ser ut til å øke dødeligheten med 24 prosent, selv om den gir beskyttelse mot malaria.

– Slik kan det ikke fortsette. Det er uholdbart, konstaterer Benn.

Spådde høy jentedødelighet etter malariavaksiner

Benn-gruppen har dokumentert høyere dødelighet for jenter, mens gutter ikke ser ut til å bli berørt av malariavaksinen.

Det er et mønster som går igjen fra studier av DTP-vaksinen og andre ikke-levende vaksiner.

– Det var helt utrolig at vi kunne forutsi denne negative effekten for jenter. Det gjør meg veldig trygg på at vi er på riktig spor, påpeker Benn.

WHO ruller likevel ut malariavaksinen, i første omgang til 720 000 afrikanske barn. (Les WHOs grunnlag for å gå videre med vaksinen og WHOs status på malariavaksinen.)

Ikke-levende vaksiner gjør skade i Afrika

Forskerne fra Bandim Health Project har undersøkt seks ikke-levende vaksiner. Alle ser ut til å ha overraskende negative effekter, spesielt for jenter.

– I disse tilfellene redder vi ikke verden, men gjør skade. Jeg er lege, og min første plikt er ikke å gjøre skade, sier Benn.

– Vi må se mer på hvordan vaksiner kan påvirke immunsystemet positivt eller negativt før vi gir dem til store deler av befolkningene.

Effekten fantes ikke i Danmark

Lars Jørgen Østergaard fra Aarhus Universitet understreker at han fortsatt mener at det mangler evidens for at vaksiner har positive og negative uspesifikke effekter.

Han gjør oppmerksom på at de fleste studiene er basert på barn i Afrika, som lever under andre forhold enn i Europa.

I en stor studie fant forskerne fra Bandim-gruppen for eksempel at Calmette-vaksinen mot tuberkulose ikke ser ut til å påvirke innleggelser og sykdommer for danske barn.

Det hadde de forventet ut fra studier i Afrika.

Ulike vaksiner til ulike mennesker?

Lars Jørgen Østergaard blir ikke overrasket hvis det viser seg at vaksiner kan ha helt ulike effekter på ulike mennesker.

– Vi har tenkt på vaksiner som «one size fits all». Man har gitt det samme til alle og regnet med at det ville ha samme effekt. Men vi vet jo godt at det er forskjell på immunforsvaret hos for eksempel menn og kvinner, barn og voksne og gamle. Så det er nok en gammeldags tilnærming, sier Østergaard.

Testet nye vaksiner for snevert?

Rekkefølge av vaksiner kan være avgjørende

Mange får gjennom oppveksten et sammensurium av levende og ikke-levende vaksiner.

Bandim-gruppens forskning antyder at det er den siste vaksinen i rekken som avgjør kroppens motstandskraft mot framtidige trusler.

– Det gjelder å ha en 'live vaccine last'-politikk, mener Christine Stabell Benn.

Beregninger antyder at hvis WHO tok hensyn til Bandim-gruppens konklusjoner, kunne det innebære at 1,1 million barn kunne reddes hvert år.

Selv om WHOs egen gjennomgang for noen år siden viste ulike effekter av levende og ikke-levende vaksiner, og selv om WHO har anbefalt mer forskning, har det fortsatt ikke kommet initiativ fra organisasjonen på feltet.

Christine Stabell Benn frykter at WHO det kan ha store kostnader, både i penger og menneskeliv – blant annet fordi de ikke måler hvordan en ny vaksine påvirker kroppen, men bare ser på mengden av antistoffer i blodet rettet mot den enkelte sykdommen.

– Vi kan bruke mye tid og energi på å utvikle enkeltvaksiner mot enkeltproblemer, og det er veldig stor interesse fra industrien for dette. Men det er en veldig dyr strategi, og vi vet lite om konsekvensene av å måle faktorer som ligger lenger og lenger vekk fra virkeligheten. Det kan bli veldig farlig, mener Benn.

Vanskelig å endre vaksineprogrammer

Problemet er nemlig at når en vaksine først har blitt anbefalt av WHO, er det vanskelig å endre dette.

Allan Randrup Thomsen sier: – Store vaksinasjonsprogrammer er tunge å snu. Har man først satt i gang noe, er det vanskelig å endre.

– Kanskje WHO ville ta mer hensyn til forskningen hvis de skulle designe vaksinasjonsprogrammene i dag, legger han til.

Ifølge Christine Stabell Benn har det skjedd bare en gang at WHO har trukket tilbake en vaksine: Da blant andre Bandim-gruppen på 1990-tallet avslørte at en ny høydosevaksine mot meslinger var forbundet med økt dødelighet for jenter.

Levende vaksiner er på vei ut

Christine Stabell Benn er bekymret for at ikke-levende vaksiner kan være skadelige, særlig fordi levende vaksinene holder på å fjernes. Forsvinner de helt, mister vi kanskje de gunstige effektene – og da blir folk i alle deler av verden kanskje mer syke.

Levende vaksiner fases ut

Levende vaksiner holder på å bli droppet helt fordi de kan være farlige å håndtere.

Allan Randrup Thomsen påpeker at de er rester av sykdommer vi har lagret fra tidligere tider. – Noen av dem ville vi antagelig aldri ha fått lov til å teste i dag hvis ikke vi hadde det erfaringsgrunnlaget vi har.

– Levende vaksiner er et vidundermiddel, og uten dem blir vanskeligere å redde verden, mener Benn.

Professoren håper imidlertid at vi kan avdekke hvordan levende vaksiner påvirker immunsystemet. Da kan man kanskje finne andre måter å gjøre det samme på.

Referanser:

S. Sørup mfl: «Live Vaccine Against Measles, Mumps, and Rubella and the Risk of Hospital Admissions for Nontargeted Infections», JAMA (2014). doi: 10.1001/jama. 2014.470

S. Sørup mfl: «Oral Polio Vaccination and Hospital Admissions With Non-Polio Infections In Denmark: Nationwide Retrospective Cohort Study», (2016) Open Forum Infectious Diseases. https://doi.org/10.1093/ofid/ofv204

A. Rieckmann mfl: «The Effect of Smallpox and Bacillus Calmette-Guérin Vaccination on The Risk of Human Immunodeficiency Virus-1 Infection in Guinea-Bissau and Denmark», (2017) Open Forum Infectious Diseases. https://doi.org/10.1093/ofid/ofx130

R.J.W. Arts mfl: «BCG Vaccination Protect against Experimental Viral Infection in Humans through the Induction of Cytokines Associated with Trained Immunity», Cell Host and & Microbe (2018). https://doi.org/10.1016/j.chom. 2017.12.010 Sammendrag

E. Butkeviciute mfl: «Heterologous effects of infant BCG vaccination: potential mechanisms of immunity», Future Medicine (2018). https://doi.org/10.2217/fmb- 2018–0026

J.P.T. Higgins mfl: «Assosiasjon of BCG, DTP, and measles containing vaccines with childhood mortality: systematic review», BMJ (2016). doi: https://doi.org/10.1136/bmj.i5170

H.E. de Melker mfl: «Non-specific effects of measles, mumps, and rubella (MMR) vaccinations in high income setting: population based cohort study in the Netherlands», BMJ (2017). doi: https://doi.org/10.1136/bmj.j3862

I. Kristensen mfl: «Routine vaccinations and Child survival: follow up study in Guinea-Bissau, West Africa», Commentary: an unexpected finding that needs confirmation or rejection. BMJ (2000). doi: https://doi.org/10.1136/bmj.321.7274.1435

P. Aaby mfl: «Differences in female-male mortality after high-titre measles vaccine and association with subsequent vaccinations with DTP and inactivated poliovirus: reanalysis of WA studies», The Lancet (2003). DOI: https://doi.org/10.1016/S0140-6736 (03) 13771–3 Sammendrag

P. Aaby mfl: «Is diphtheria-tetanus-pertussis (DTP) associated with increased female mortality? A meta-analysis testing the hypotesees of sex-differential non-specific effects of DTP vaccine», TRSTMHygiene (2016). https://doi.org/10.1093/trstmh/trw073

S.L. Klein mfl: «RTS, S Malaria Vaccine and Increased Mortality in Girls», mBio (2016). DOI: 10.1128/mBio. 00514–16

L.G. Stensballe mfl: «BCG Vacciantion at Birth and Rate of Hospitalization for Infection Until 15 Months Of Age in Danish Children: A Randomized Clinical Multicenter Trial», JPIDS (2018). https://doi.org/10.1093/jpids/piy029 Sammendrag

P. Aaby mfl: «Sex-specific differences in mortality after high-titre measles immunization in rural Senegal», Bull World Health Organ (1994).

A. Donzelli mfl:«Non-specific effects of vacciantions in high-income settings: How to address the issue?», Human Vaccines & Immunotherapeutics (2018). https://doi.org/10.1080/21645515.2018.1502520

D. Uthayakumar mfl: «Non-specific Effects of Vaccines Illustrated Through the BCG Example: From Observations to Demonstrations», Front. Immunol. (2018) https://doi.org/10.3389/fimmu.2018.02869

Professor: Husk å vaksinere – men også å ha åpen debatt

Christine Stabell Benn understreker at argumentene mot visse vaksiner ikke innebærer at hun er vaksinemotstander.

Professoren mener at det ikke handler om å være for eller mot vaksiner.

– Vaksineskeptikere overser de fantastisk gunstige effektene fra vaksiner, og det er veldig synd at barna deres ikke får for eksempel MMR-vaksinen, som gir veldig gunstig immuntrening. Men det er ingen tvil om at noen effekter av noen vaksiner ikke er gunstige. Det er mye vi fortsatt ikke vet om vaksiner, mener Benn.

Slik kan vaksineskeptikere være med på å redde verden

Vi mangler i dag solide studier av avledede effekter, blant annet av etiske grunner.

Når vi vet at en vaksine kan redde mange menneskeliv, er det uetisk å ikke gi det vaksinen til en gruppe forsøkspersoner.

Et unntak kan være hvis vaksineskeptikere er villige til å inngå i slike forsøk, påpeker forskere.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.