Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den norske abortloven
Abort ble tillatt i Norge i 1964.
Gravide kvinner kunne da søke en nemnd om å få gjennomført abort. Loven ble vedtatt den 11. november 1960, men trådde ikke i kraft før 1. februar 1964. Det ble i 1967 opplyst at omtrent 4700 kvinner på årlig basis søkte om abort. Av disse fikk ca. 3500 innvilget abort. Det er videre antatt at mellom 7000 og 10 000 norske kvinner fikk utført illegal abort hvert år på 1960-tallet.
Den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Den tillot fra sin ikrafttredelse 1. desember 1978 abort på sosiale indikasjoner.
Abortloven ble endret i 1978 slik at det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke.
Aborttallet har vært stabilt mellom 13 500 og 16 200 de siste 30 årene, samtidig med at antallet kvinner i fruktbar alder har steget. Fra 1989 til 2005 sank aborttallet jevnt fra 16 208 til 13 989, men siden 2006 har antallet aborter vært økende og nådde 16 073 i 2008. I perioden 1979 til 2008 er det utført 436 351 aborter i Norge.
Oslo har tradisjonelt vært fylket med høyest aborthyppighet. Aldersgruppen med størst aborthyppighet er 20-24 år. I denne aldersgruppen er det også mange svangerskap. I 2001 var det 2 448 aborter blant tenåringer, økt til 2 778 i 2008.
Mellom en av fire og en av fem kvinner opplever abortinngrep i løpet av livet. 75 prosent av abortene skjer innen utgangen av 9. uke, 97-98 prosent innen 12. uke. I Oslo tok mer en halvparten av gravide kvinner mellom 20 og 25 år abort i 2004. På landsbasis var tilsvarende tall en av tre i 2005.
Kilde: Wikipedia
Slik ble studien gjort
Eirin Mølland hadde tilgang på registerdata over alle kvinner født mellom 1945 og 1954.
Mølland skilte mellom de som vokste opp i Oslo og de som vokste opp i andre regioner i landet.
Mølland har hatt tilgang på informasjon om sivilstatus fra de var 25 til de var 53 år.
Forskeren fant da at skilsmissefrekvensen var to prosentpoeng høyere for kvinner i andre deler av landet enn i Oslo.
Prevensjon og abort har gitt flere kvinner mulighet til å utsette barnefødsel, som igjen har bedret deres utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Men andre potensielle effekter av abortloven har vært lite kjent.
Nå viser en ny studie at bedre tilgang til abort har hatt en hittil ukjent effekt på kvinners velferd: Det reduserer risikoen for skilsmisser, viser siviløkonom Eirin Mølland.
Studien inngår i hennes doktorgrad som hun nylig forsvarte ved Norges Handelshøyskole.
Unngår hasteekteskap
Tilgang på abort gir kvinnene mulighet til å bestemme over når de skal få barn, og hvem som skal bli far til deres barn. Dette gjelder også de som vanligvis ikke bruker prevensjon.
Kvinnene har fått mulighet til å være seksuelt aktive uten å risikere å få barn. Dermed kunne de vente med å gifte seg.
– Før var mange av kvinnene nødt til å gifte seg med barnefaren for å unngå sosialt stigma. Å kunne planlegge familie har gitt kvinnene mulighet til å unngå såkalte shot gun weddings, sier Mølland.
Utsatt fødsel - færre skilsmisser
Mølland har analysert hvordan tilgang til abort på 60-tallet påvirket kvinnenes stilling på ekteskapsmarkedet. Fra 1964 kunne kvinner søke abortnemnder om abort, og nemnden i Oslo var mer liberal enn i andre deler av landet.
Mølland sammenlignet kvinner som hadde tilgang på lovlig abort som tenåring med de som ikke hadde samme tilgang.
Hun så både på deres mulighet til å finne menn på ekteskapsmarkedet og hvor stabile ekteskap kvinnene fikk.
Resultatene tyder på at ekteskapsstabiliteten har økt med innføringen av lovbestemt abort.
- Kvinnene som unngikk tenåringsfødsler får generelt mer stabile ekteskap senere i livet. De som fikk mulighet til å vente med sitt første barn, har redusert sannsynlighet for å bli skilt.
Adgang til abort hadde en tydelig effekt på mødrenes valg av fedre til sine barn. De kunne vente på den rette mannen å gifte seg med.
- Jenter som hadde tilgang til å ta abort som tenåringer fikk mer stabile ekteskap, sier Eirin Mølland, forsker ved NHH. (Foto: NHH)
- Å utsette førstegangsfødsel til kvinnene, øker sjansen for at kvinnene finner Mr. Right, sier Mølland.
Annonse
Dermed minker risikoen for å måtte gå gjennom en skilsmisse.
– Kvinnene gifter seg, og de er i stabile forhold. Sannsynligheten for at de skilles er mindre enn for kvinner som ikke hadde den samme muligheten i tenårene.
Sammenlignet kvinner på samme alder
Mølland har undersøkt kvinner i en bestemt aldersgruppe i ulike steder i landet.
Mølland sammenlignet kvinner fra Oslo som hadde tilgang til abort som tenåringer, med jevngamle kvinner fra andre regioner i Norge.
- De som fikk tilgang på abort som tenåring har en redusert sannsynlighet for å skille seg, og de er oftere gift. De var også i mindre grad gift da de var 25 år gamle, sier Mølland.
Skilsmisseraten var to prosentpoeng lavere blant dem som hadde tilgang på fri abort.
Tenåringsmødre taper
Flere studier har vist en årsakssammenheng mellom prevensjon og kvinnenes utdanning og yrkesdeltakelse. Tidligere forskning har vist at kvinner som får barn i tenårene, i mindre grad tar høyere utdanning og er mindre yrkesaktive. Men det er fremdeles usikkert om dette er på grunn av at de blir mødre som tenåringer, eller om det er bakenforliggende årsaker.
Eirin Mølland (f. 1984) er født i Kristiansand og oppvokst i Øvrebø. Mølland er utdannet siviløkonom med mastergrad fra Universitetet i Agder og har studert matematikk der.
Annonse
Hun var stipendiat ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder og tok doktorgraden ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. Mølland har nå en post doc-stilling ved samme institutt.
