Kritiserer grunnlaget for nytt diagnosesystem

- Testene som det nye psykiatri-diagnoseverktøyet DSM-5 baserer seg på er mangelfulle, sier forsker. 

En av endringene i revideringen har som mål å fange opp unge som står i fare for å utvikle psykoselidelser. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En av endringene i revideringen har som mål å fange opp unge som står i fare for å utvikle psykoselidelser. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Konflikten

«Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» (DSM), er et oppslagsverk med definisjoner av psykiatriske diagnoser, utgitt av American Psychiatric Association.

Den første utgaven av DSM kom i 1952 og inkluderte 106 diagnoser over 130 sider. DSM-IV, som kom ut i 1994, inneholder 297 diagnoser over 886 sider.

Kritikerne mener den siste revideringen fra 1994 er skyld i at diagnostiseringen av autisme, ADHD og bipolar lidelse har økt kraftig de siste årene.

Allen Phaser, som var redaktør for DSM-IV, advarer nå mot endringene som skjer fram mot den nye utgaven, (DSM-5)

Han mener at han selv har midratt til at altfor mange får en diagnose og medisineres, og at utkastet til DSM-5 tyder på at dette vil bli ytterligere forsterket. 

Norske helsearbeidere er pålagt å bruke et annet diagnosesystem, utarbeidet av WHO, som heter  International Classification of Diseases (ICD). Men DSM brukes i forskning her i landet, og når den reviderte utgaven av ICD kommer om tre år, tror mange at den blir svært lik den amerikanske varianten.

Kilde: Klassekampen

Det finnes to diagnosesystemer i psykiatrien (se faktaboks). ICD er Verdens helseorganisasjon sitt system, og DSM er det amerikanske systemet. DSM har stor innflytelse og brukes blant annet i nesten all forskning.

En nyrevidert versjon av det eksisterende DSM-IV skal etter planen være klar i mai 2013, og får navnet DSM-5. Allerede har mange kritisert utkastet, og uttrykt bekymring for at det vil føre til en økning i diagnoser og medisinering.

En ny artikkel i Nature oppsummerer kritikk som har kommet mot testene som ligger til grunn for endringene.

Tidsskriftet har også samlet de omstridte nye punktene og diagnosene i det nye utkastet.

Psykologen Svenn Torgersen anslår i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening at ICD, som brukes av norske helsearbeidere, kommer til påvirkes sterkt av det amerikanske DSM-systemet, når også ICD skal revideres om få år.

- Kritiske stemmer

Testingen av DSM-5 ble sluttført ved 11 akademiske sentre i oktober ifjor. Ennå er ikke forskningen bak nyrevideringen presentert.

Ifølge Nature har forskerne bak forklart at de ikke fokuserte på hvor mange som ville blir diagnostisert med det nye systemet, sammenlignet med det første, fordi det for de fleste psykiatriske forstyrrelser ikke finnes et etablert riktig svar på hvor mange som bør ha en diagnose.

Men den forklaringen holder ikke, mener kritikerne. De er bekymret for at for mange vil få diagnoser, slik kritikken har vært av den forrige revideringen. Den skapte en bølge av diagnoser for adhd og bipolar lidelse.

- Dette er å gå et skritt tilbake, sier Thomas Widiger, som er psykolog ved University of Kentucky, til Nature. Han peker på at testene av den forrige versjonen, DSM-IV, var nøye med å sammenligne gamle og nye diagnosekriterier for å se hvilke som fungerte best.

Testene til den forrige revisjonen forutså en 15 prosent økning i adhd-diagnoser, men økningen viste seg å bli mye større.

- Vil ikke bli store forandringer

- Resultatene fra testingen av DSM-5 har ikke blitt presentert enda, men forleøpige utregninger tyder på at det generelt ikke vil bli så mye større hyppighet i diagnoser, sier Darrel Regier, ifølge det amerikanske tidsskriftet. Regier er vise-formann i arbeidsgruppa som jobber med DSM-5.

Men heller ikke dette beroliger Widiger. Ifølge ham, var pasientene i testene allerede diagnostisert etter eksisterende DSM-IV-standarder.

Det betyr at man ikke har testet om pasienter uten diagnose vil bli fanget opp av det nyreviderte systemet, mener han.

Redaktøren av DSM-IV fra 1994, psykiatriprofessor emeritus Allen Frances, er selv blant dem som har slaktet DSM-5, mest fordi den innfører føre-var-diagnoser.

- Mye lidelse

I den nevnte artikkelen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening fra før jul, uttalte norske forskere seg om hvordan de ser på forslaget til nyrevideringen av DSM-systemet. En av dem var Aina Holmén.

I sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo, har hun over flere år undersøkt symptomer og nevropsykologisk funksjon blant unge i alderen 12 til 18 år som har en psykoselidelse.

Forskerne i arbeidsgruppa bak DSM-5 vil innføre diagnosen attenuated psychosis syndrom (fortynnet psykosesyndrom) fordi de mener det vil identifisere unge mennesker som har risiko for å få en psykotisk forstyrrelse senere.

- Det er trolig et forsøk på å ta på alvor forskningsresultatene som finnes og omsette dem til noe som kan brukes. En ting som er viktig å ha med seg i denne diskusjonen er at når man arbeider med mennesker med fullt utviklet psykose, møter man så enormt mye lidelse – hos personene selv, i familien og i lokalsamfunnet, sier Aina Holmén.

Bra å fange opp tidlig?

Forskning tyder på at det å oppdage og behandle disse pasientene tidlig, før sykdommen får for stor makt i livet deres, er det som har mest å si for livskvaliteten og symptomtrykket senere, ifølge artikkelen i det norske tidsskriftet.

- Ungdommene jeg har jobbet med i doktorgradsarbeidet mitt, deler historier med vage tidligsymptomer som litt angst, tilbaketrekking og isolasjon, sosiale vansker og nedsatt oppmerksomhet. Men dette er veldig uspesifikke ting som kan være indikasjoner på mye, og som man ikke kan vite om vil utvikle seg til en psykose, sier Holmén her.

Ifølge Tidsskrift for Norsk Psykologforening vet man fra studier at omtrent 20 prosent av de som vil bli fanget opp av denne såkalte føre-var-diagnosen aldri kommer til å utvikle en fullverdig psykoselidelse.

Hvis flere får psykiatriske diagnoser, vil det kunne føre til mer medisinering. (Foto: iStockphoto)
Hvis flere får psykiatriske diagnoser, vil det kunne føre til mer medisinering. (Foto: iStockphoto)

Det innebærer dermed en del slike tilfeller, men også at noen vil bli fanget opp som kanskje ikke ville ha blitt det med DSM-IV.

- Støttes av legemiddelindustrien

Psykiater Anders Evang uttalte seg i november kritisk til forslaget til det nye systemet, i kronikken “Kamp om definisjonsmakt” i Klassekampen. Han mener de nye innslagene i DSM-5 vil kunne medføre at forståelsesmåten i psykiatrien vris mot det rent biologiske, og vekk fra psykologiske og sosiale sammenhenger.

Han påpeker at legemiddelindustrien støtter opp under denne dreiningen, som vil kunne bety at flere kommer til å bruke medikamenter.

Evang trekker også fram forslagene til diagnoser som arbeidsgruppa vil ha inn i DSM-5, som for eksempel mild nevrokognitiv forstyrrelse. Denne skal fange opp eldre som ikke lenger fungerer på topp, og gi dem diagnose, skriver han.

“Sorgreaksjon ved dødsfall og tap var tidligere ikke et depresjonskriterium. Det blir foreslått nå. Slik inflasjon i diagnoser innebærer at mange flere mennesker angivelig bør behandles, - med medikamenter, og det gjelder også barn og ungdom”, skriver han i kronikken.

- ICD vil bli kopi av DSM

Tidligere professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen, som nå jobber nå ved rBUP – Regionssenteret for barn og unges psykiske helse, er blant de som tror at det WHO-utviklede diagosesystemet ICD vil bli påvirket av det nyreviderte DSM-systemet.

ICD skal revideres ett års tid etter at DSM-5 er klart.

– Den kommer til å kopiere DSM, med noen bitte små variasjoner for å unngå brudd på copyright, sier han til Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Powered by Labrador CMS