Det kan kanskje høres litt uvitenskapelig ut:

Kiropraktor og fysioterapeut Aleksander Chaibi har rett og slett funnet opp en tullebehandling, spesiallaget for ikke å gi noen behandlende effekt.

Men nettopp slik placebobehandling er svært viktig for god forskning. For når forskerne sammenligner virkelig kiropraktisk behandling med narrebehandlingen, kan de finne ut hvor godt de kiropraktiske metodene faktisk virker.

– Dette kan bli standard placebobehandling i mye av framtidig forskning innen kiropraktikk og andre behandlingstyper – for eksempel fysioterapi – som innebærer fysisk kontakt med pasientene, sier Chaibi.

Nina Køpke Vøllestad, instituttleder ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, er enig i at det er viktig å finne bedre måter for å forske på kiropraktikk.

Hun mener imidlertid den største utfordringen er å finne ut hva slags virkningsmekanismer kiropraktisk behandling eventuelt kan ha.

– Så lenge vi ikke skjønner hva kiropraktikk gjør i kroppen, er det vanskelig å si at en eventuell placebobehandling ikke gjør det samme, sier hun.

Placeboeffekten

Topp medisinsk forskning er ofte avhengig av bedrag.

Det er fordi den mye omtalte placeboeffekten stikker kjepper i forskerhjulene. Effekten gjør at pasienter som tror de får ordentlig behandling, blir bedre, selv når de egentlig har fått sukkerpiller eller annen jukse-behandling uten virkning.

Skal forskerne kunne si noe sikkert om hvor effektiv en behandling er, er det ikke nok å sammenligne pasientene som får ekte vare med en kontrollgruppe som ikke får behandling.

Forskerne må også sammenligne med en gjeng pasienter som får placebobehandling – altså noe vi vet ikke har en medisinsk effekt.

Det klassiske eksemplet er testen av en ny medisin, hvor noen pasienter får en virkelig pille mens andre får en narrepille, som bare inneholder sukker eller andre uvirksomme stoffer. Hvis gruppa som får ekte medisin blir bedre enn de som bare får narrepiller, tyder det på at stoffet virker.

Må være blind studie

Det avgjørende punktet er imidlertid at studien er blind, altså at pasientene ikke vet om de får ekte behandling eller narremedisin.

Men slett ikke all behandling består av piller. I stedet kan det være snakk om kirurgiske inngrep – eller i tilfellet kiropraktikk: fysisk behandling av ledd og muskler. Da er blindforsøkene langt vanskeligere å få til.

For hvordan skal du narre placebogruppa til å tro at de har fått kiropraktisk behandling, uten å faktisk gi dem det?

Dårlige sammenligninger

Det finnes allerede studier hvor forskere har sammenlignet kiropraktisk behandling med placebo, sier Chaibi, som nå er doktorgradsstudent ved Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Men dette har vært snakk om placebobehandling som er svært ulik den faktiske behandlingen som kiropraktorer gir.

– De har for eksempel latet som om de behandlet pasientene med avslåtte ultralydapparater. Men dette ligner ikke på kiropraktisk behandling.

Situasjonen innebærer ikke det samme, for eksempel fysisk berøring. Slik narrebehandling kan dessuten være lett å avsløre for pasientene, mener Chaibi.

– Og det som er enda mer graverende er at ingen spurte pasientene i etterkant om de trodde de fikk placebo eller ekte behandling. Dermed har vi ingen tall på om disse studiene faktisk har vært blindet eller ikke.

Nå har imidlertid Chaibi og kollegene hans utviklet en ny type narrebehandling med utgangspunkt i kiropraktikkens behandling.

Skuldre og rumpe

– Poenget med kiropraktikken er å stimulere nervesystemet, og i denne forskningsgruppens tilfelle, sentralnervesystemet i ryggen og nakken, sier Chaibi.

Siden meningen med placebobehandlinga er at den ikke skal ha noen virkning, ønsket forskerne å finne berøringssteder som ligger langt unna nakken og ryggraden. De kom fram til at de kunne gi lette trykk ute på skulderbladet.

– Det er også mulig å legge pasientene i en vanlig sideposisjon og gi et lett dytt i sete, spesifikt på rumpeballen.

– Vi antar at disse grepene gir minimal terapeutisk effekt, sier Chaibi.

Neste skritt var å gjøre et forsøk hvor forskerne testet om pasientene faktisk lot seg lure av denne behandlingen.

Trodde på narrebehandlingen

Forskerne huket inn 70 pasienter med migrene – en lidelse kiropraktikk muligens kan virke på. 35 av deltagerne fikk narrebehandlingen mens resten fikk ordentlig kiropraktisk behandling. Pasientene i begge grupper fikk 12 behandlinger spredt over tre måneder.

Etter hver behandling fylte deltagerne inn et spørreskjema hvor de svarte på om de trodde de hadde fått ekte kiropraktikk eller narrebehandling, og hvor sikre de var på svaret sitt, forteller Chaibi.

Resultatene viste at rundt 80 prosent av pasientene i begge gruppene mente de fikk aktiv kiropraktisk behandling etter hver av de 12 behandlingen. Det var ikke forskjell mellom pasienter som hadde vært til kiropraktor før, og de som ikke hadde det.

- Dette viser at metoden kan brukes som standard placebobehandling i fremtidige studier på manuell behandling innen både kiropraktikk, fysioterapi, massasje og osteopati, sier Chaibi.

- Metoden kan bli veldig viktig for videre forskning og etter hvert vil man kunne kvantifisere en eventuell placeboeffekt i manuell behandling.

Kan placebo gi terapeutisk effekt?

Nina Køpke Vøllestad er instituttleder for Institutt for helse og samfunn ved UiO, og jobber med ulike spørsmål rundt sykdommer og plager i muskler og skjelett. Hun synes det er nyttig å prøve å finne fram til god placebobehandling.

– Det er viktig for å kunne gjøre eksperimenter, sier hun.

– Spørsmålet er imidlertid om den nye placebobehandlingen også kan gi ekte behandling.

Ifølge teorien skal kiropraktisk behandlingen virke ved at sentralnervesystemet blir stimulert igjennom manipulering av ryggen og nakken. Men virkningsmekanismene er foreløpig ikke godt dokumentert, ifølge Vøllestad.

Er det da mulig at narrebehandlingen gir den samme effekten som ordentlig behandling?

Chaibi nevner også dette potensielle problemet. Han mener likevel at sannsynligheten er liten, blant annet fordi tidligere studier har vist at behandlingsmåter som ligner på narrebehandlingen stimulerte nervesystemet mye mindre enn behandling av ryggen og nakken.

Artikkelen i Scientific Reports sier imidlertid ikke noe om hvilken effekt narrebehandlingen hadde på pasientenes migrene, sammenlignet med den ordentlige kiropraktiske behandlingen. Dette kunne ha gitt mer svar på spørsmålet.

– Disse resultatene jobber forskningsgruppen med å analysere nå, og de vil trolig bli publisert til høsten. Det blir spennende å se hva de kommer til å vise, sier Chaibi.

– Bør forske på kiropraktikk

Kiropraktikk har vært en del av primærhelsetjenesten i Norge siden 1988, og kiropraktorer er autorisert helsepersonell med lang utdanning.

Men det har vært mye debatt rundt behandlingsformen. Kritikerne har stilt spørsmål ved både teorien bak kiropraktikken og bruken av behandlingsteknikkene for andre lidelser enn rygg- og nakkeproblemer.

Derfor synes Vøllestad det er viktig å forske på kiropraktikk, også ved hjelp av bedre placebobehandling, som Chaibi har bidratt med.

Instituttlederen mener vi særlig bør studere virkningsmekanismene av kiropraktisk behandling i kroppen, slik at vi kan få en dypere forståelse av hva behandlingen gjør og dermed hvem og hvilke plager den kan virke for. 

– Det er et generelt problem ved mye rehabiliteringsforskning. Behandleren gjør mye mer enn noen spesielle fysiske grep. De gir også trygghet, veiledning og råd, for eksempel om treningsøvelser. Så hva av dette er det som virker? 

– Det er ikke sikkert at grepene var det viktigste for å oppnå positive effekter, sier Vøllestad.

– Det koster pasientene mye å bli behandlet hos kiropraktor. Da synes jeg samfunnet er forpliktet til å gi dem et godt grunnlag for beslutningen om å søke slik behandling.

– Vi må finne ut om det er en god behandling og for hvem og hva. Det får vi bare til med forskning.

Referanse:

Aleksander Chaibi, Jūratė Šaltytė Benth & Michael Bjørn Russell, Validation of Placebo in a Manual Therapy Randomized Controlled Trial, Scientific Reports, juli 2015