Mer enn to og en halv millioner svenske barn er kartlagt i studien, som er basert på data fra det svenske helseregistret. Barna er i gjennomsnitt  fulgt opp i ti år etter fødselen, og forskerne har sett på hvilke diagnoser de har fått.

Det er så sammenlignet med unnfangelsesmetode. Både god, gammeldags sengehopping og flere forskjellige former for assistert befruktning, det som også kalles in vitro fertilization eller IVF, er inkludert.

• Les også: Flere født for tidlig etter assistert befruktning

Resultatene viser en liten, men reell økt risiko for at barn unnfanget med IVF får diagnosen utviklingshemmet.

Forskjellige IVF-metoder er vurdert sammen og hver for seg. I verste fall ga en metode 50 prosent større fare at barnet ditt blir utviklingshemmet om det ble unnfanget med hjelp fra leger, sammenlignet med dersom barnet hadde blitt til på mer naturlig vis.

Studien bør være betryggende, heller enn urovekkende, mener likevel Sven Sandin, biostatistiker ved Karolinska Institutet i Stockholm og en av forskerne bak resultatene.

– Det er bedre å kjenne til en risiko og kunne ta hensyn til den, enn å ikke vite om den i det hele tatt, sier han til forskning.no.

Liv Bente Romundstad, forsker ved NTNU og overlege ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim, mener imidlertid funnene i all hovedsak ikke skyldes befruktningsmetoden.

– Det er en risiko knyttet til det å føde flerlinger, og historisk sett har assistert befruktning oftere ført til flere tvilling- eller trillingfødsler. Risikoen her ser ut til å kunne forklares med det, og ikke med metoden, sier hun.

Den vanligste metoden er trygg

En utviklingshemning er det som tidligere ble kalt psykisk utviklingshemming, men det er ikke en psykisk lidelse. Betegnelser rommer svært mange tilstander, men de har alle til felles at personen fra barnsben av har en permanent ”nedsatt intellektuell funksjonsevne”, som det heter i Store norske leksikon.

Det innebærer blant annet en tregere mental utvikling og dårligere evne til å tenke abstrakt. I studien er diagnosen gitt ved en IQ på under 70.

Forskerne bak den nye studien sjekket først om det er noen økt risiko for utviklingshemming med den aller vanligste formen for assistert befruktning.

Den innebærer at en eggcelle og en sædcelle møter hverandre i en laboratorieskål, men at selve befruktningen – at sædcellen smetter inn i egget – skjer uten hjelp fra legene.

• Les også: Assister din egen befruktning

Den gode nyheten er at slik behandling ikke ga noen økt risiko.

Tidligere forskning har antydet en sammenheng mellom assistert befruktning og austime, men forskerne kunne ikke finne noen kobling mellom den diagnosen og noen av behandlingsmetodene som ble sjekket i studien.

Økt risiko når sædcella trenger hjelp

Risikoen dukker først opp når utviklingshemning ble sjekket mot de mindre vanlige behandlingsformene:

Noen typer IVF er laget for å hjelpe ufruktbare fedre. I praksis betyr det at en sædcelle plukkes opp og manuelt puttes inn i morens eggcelle i laboratoriet. Det er en variant av slik behandling, kalt ICSI, som ga en 50 prosent økt risiko.

– Vi vet ikke om det er noe ved det å ha et fruktbarhetsproblem som øker risikoen, eller om det er behandlingen i seg selv, sier Sandin.

– For å få svar på det, må man for eksempel se på hva slags teknikk og hvilke legemidler som er brukt, og man må ha detaljinformasjon om paret. Slik informasjon har vi ikke i en populasjonsstudie som dette.

– Blander metoden med risiko fra tvillingfødsler

– Jeg ville vært svært forsiktig med å trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av dette resultatet. Hovedbudskapet herfra er å unngå flerlinger, at man bare bør sette inn ett egg av gangen, sier Liv Bente Romundstad i en kommentar til forskning.no.

Tidligere var det slik at legene som regel satte inn flere embryoer ved et IVF-forsøk, fordi det økte sannsynligheten for at minst ett skulle feste seg. Ofte viste det seg at mange av dem gjorde det, og dermed ble tvillinger og trillinger en vanlig konsekvens av assistert befruktning.

Det er en egen risiko både for mor og for barn ved flerlingfødsler. Blant annet øker sjansen for at barna fødes for tidlig, og for tidlig fødsel øker risikoen for utviklingshemninger.

Dermed har både norske og svenske leger endret praksis, og ett embryo per forsøk er nå normen.

I studien har Sandin og kollegene sjekket at risikoøkningen de har funnet ikke bare skyldes den separate risikoen fra flerlingfødsler. Selv da de kun så på enkeltfødsler, var det en økt risiko knyttet til IVF med ICSI, der sperm injiseres manuelt.

Romundstad er likevel ikke overbevist.

73 av de 11 514 barna i studien som er unnfanget ved hjelp av ICSI har fått utviklingshemninger.

– I de undergruppeanalysene som gjøres her er resultatet basert på svært små tall, fordi tilstandene som studeres er sjeldne. Det kreves flere studier for å kunne si noe om risikoen ved disse behandlingene for enkeltfødsler med større grad av sikkerhet, mener Romundstad.

Høyere risiko, men liten absolutt fare

Det understrekes flere ganger både i studien, i pressemeldingen fra tidsskriftet JAMA som publiserer studien, og fra Sandin selv, at faren for at ditt barn får en utviklingshemning om det er unnfanget med IVF fortsatt er svært lav.

– Den relative risikoøkningen må sees i sammenheng med den absolutte risikoen. Det er bare rett under én prosent av alle barn som er utviklingshemmet. 50 prosent økt relativ risiko gir derfor likevel en absolutt risiko på bare én og en halv prosent, sier Sandin.

• Les også: Retten til å leve, retten til å velge

Dessuten er det vanskelig å overføre risiko på gruppenivå til individuell risiko, påpeker Sandin.

Selv om alle nordmenn har en viss risiko for eksempel for å få blodkreft, kan risikoen til enkeltpersoner være mye lavere eller mye høyere, avhengig av livsstil, gener og en hel rekke andre faktorer. Det samme gjelder her.

– Gir par muligheten til å gjøre bedre vurdering

Økt risiko er ikke ønskelig. Aller helst ønsker vel de fleste av oss at faren for sykdommer og problemer for barna våre skal være så nær null som overhodet mulig.

Når verden likevel ikke er risikofri, er det i det minste bedre å være klar over farene som lusker, sier Sandin:

– Par som går gjennom IVF-behandling vet allerede at all klinisk behandling har en viss risiko knyttet til seg. Det kan være for sykdommer, for medfødte misdannelser og så videre. Da prater de med legen sin om det, og de kan ta med både fordeler og farer i vurderingen av om det er verdt det, sier han.

Han mener den nye studien bidrar til at farevurderingen parene skal gjøre blir grundigere og riktigere. 

– Når disse parene har bestemt seg for at de ønsker et barn på denne måten, tror jeg de allerede har godtatt at det er en eller annen form for risiko. Sånn sett burde dette være beroligende, sier Sandin.

Kilder:

S. Sandin m.fl. (2013) Autism and Mental Retardation Among Offspring Born After In Vitro Fertilization. JAMA, vol. 310, nr. 1, side 42-43

Store norske leksikon: Utviklingshemning

Universitetssykehuset Nord-Norge: Behandlingsforløp IVF og ICSI