Det gjelder å holde hodet kaldt hvis man skal hindre hjerneskader når hjertet stopper, sier Marianne Thoresen. Og hun mener det bokstavelig. Nyfødte som har fått for lite oksygen kan reddes fra alvorlige hjerneskader hvis temperaturen i kroppen senkes.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke alle fødsler er enkle og ukompliserte. Hvis komplikasjonene gjør at nyfødte får for lite oksygen, kan hjernen bli skadet, og barna kan ende opp med cerebral parese, epilepsi, psykiske utviklingshemminger eller andre alvorlige problemer.
Ny forskning viser at skadene kan begrenses. Man kan nemlig redusere de ødeleggende effektene på hjernen betraktelig ved å senke temperaturen i kroppen i noen kritiske døgn etter hendelsen.
Etter årevis med nitide forsøk på dyr har professor Marianne Thoresen endelig testet metodene på skadede spedbarn
med fantastiske resultater.
- Jeg tror denne behandlingsformen har stort potensial, også for voksne med hjerneslag eller andre hodeskader, sa en engasjert Thoresen idet hun presenterer resultatene sine på et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi på torsdag.
Rapporten blir publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet.
Beskytter
Egentlig har forskerne visst om sammenhengen lenge. Det finnes tilfeller hvor barn har falt i kaldt vann og vært uten oksygen i opptil 40 minutter, men likevel blitt helt friske igjen etterpå. Sel bruker også hjernekjøling for å kunne dykke lenge.
- Forskere i Tromsø har målt temperaturen i selenes hjerne og i årene som leverer blod til hodet, forteller Thoresen. Det viste seg at dyret kjøler ned hjernen allerede før den dykker, og at temperaturen synker kraftig mens den er under vann.
"Er det dyreplageri å utsette forsøksdyr for baklengs japansk?"
Men kan hjernen også beskyttes når hodet blir kjølt ned etter surstoffmangel? Thoresens forskning har vist at kroppstemperaturen i de første timene og døgn etter at hjernen har fått for lite oksygen kan være helt avgjørende for hvor store skadene blir.
Rotter og griser
- Rottehjerner som har vært uten oksygen i ti minutter, får 55 prosents skade ved vanlig temperatur, forklarer Thoresen.
- Kjøler vi dem ned, er tallene nede i 18 prosent. Har rotta derimot for høy kroppstemperatur blir skadene oppe i 90 prosent.
Professoren har også gjort forsøk på gris, som ligner mye mer på oss mennesker i hjerne og fysiologi. Grisene som gikk gjennom tre eller seks timer med noen få graders avkjøling etter surstoffmangel, fikk mye mindre skader enn kontrollgruppa. Og den positive virkningen holdt seg.
Overraskende oppdagelse
Tidligere resultater har antydet at en lengre periode med senket temperatur vil virke enda bedre, men da Thoresen og kollegene testet 24 timers kjøling på gris, fikk de seg en overraskelse.
- Det ble ingen effekt, forteller professoren.
- Og da vi undersøkte hvorfor, gjorde vi en veldig viktig oppdagelse. I motsetning til de andre forsøkene, hadde vi valgt å ikke bedøve grisene. Uten anestesi ser behandlinga ut til å miste effekten.
Etter over ti års forskning på feltet, har Thoresen unik kunnskap om virkningen avkjølinga har på kroppen. Likevel var det mange vanskelige avgjørelser å ta når de endelig fikk klarsignal til å teste metoden på menneskebarn.
Gode resultater
Annonse
"Røyking i svangerskap representerer (...) en betydelig risikofaktor for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel, opplyser SHdir."
- Etter lange diskusjoner bestemte vi oss for å sette grensa for begynnelsen av behandlinga til maksimum seks timer etter episoden som førte til oksygenmangel, sier hun. Bare hodet skulle kjøles, ved hjelp av en spesialdesignet kjølekappe, og kroppstemperaturen skulle senkes til 34 grader i 3 døgn.
234 barn ble med i undersøkelsen. Halvparten ble kjølt ned mens resten hadde normal temperatur i kroppen. Og resultatene viste altså at det gikk langt bedre med de kalde babyene.
Gruppa med barn som var svært dårlige i utgangspunktet hadde ikke så stor nytte av behandlinga, men i den moderate gruppa hadde kjølinga stor effekt. For eksempel viste det seg at bare 12 prosent av de nedkjølte barna fikk cerebral parese, mens 28 prosent av kontrollgruppa fikk lidelsen.
Stort potensial
- Dessuten fant vi ingen tegn på at resten av kroppen blir skadet under behandlinga, sier Thoresen. Det er til og med mulig at lav temperatur også kan beskytte andre organer.
Dermed kan leger kanskje tillate seg å kjøle ned flere barn, hvis det er mistanke om at hjernen kan ha fått for lite oksygen, i stedet for å la dyrebar tid renne ut mens man gjør undersøkelser.
- Og dette er bare begynnelsen. Etter hvert kommer vi til å finne ut mer om hva som skjer i kroppen når temperaturen senkes og hvorfor dette beskytter mot skade. Da kan vi kanskje lage medikamenter som gjør behandlinga enda mer effektiv, avslutter Thoresen, som har drevet forskningen sin fra University of Bristol i de sju siste årene.
Og Thoresen kommer nok til å stå i spissen for undersøkelsene på dette feltet i framtida også. Etter det korte besøket i hjemlandet bærer det tilbake til ny forskning som kan gjøre livet mye lettere for uheldige babyer og familiene deres.
