Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En bikkjekald vinterkveld i en liten landsby i Minnesota. Utenfor en matbutikk faller plutselig en 54 år gammel mann overende.
En tilfeldig forbipasserende reagerer raskt. Han begynner med hjertekompresjon og kunstig åndedrett. Snart får han hjelp av en annen, trent gjenoppliver, som tilfeldigvis også ser hva som har skjedd.
Hjertekompresjon på omgang
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)
Fem minutter seinere kommer den første medisinske akutthjelpen med en defibrillator. Dette instrumentet brukes for å gi et kraftig elektrisk sjokk som kan starte regelmessig hjerterytme igjen.
I løpet av de neste 24 minuttene vekslet den lille gruppen med nødhjelpere på å gi hjertekompresjon, kunstig åndedrett og elektrosjokk.
Men etter det sjette sjokket var det fortsatt ingen følbar puls hos den livløse 54-åringen.
Litt over en halvtime etter at livredderne hadde ringt nødnummeret, kom så endelig et helikopter fra den anerkjente Mayo-klinikken med avansert medisinsk utstyr. Nå var det enda flere livreddere til å dele på den utmattende jobben med å gi hjertekompresjon.
Mayo-folkene registrerte at mannen hadde hjerteflimmer. Det vil si at de forskjellige delene av hjertemuskelen slår raskt og ukoordinert, slik at pumpeeffekten på blodet uteblir.
Kapnografi
De gav intravenøs væske tilsatt medisiner som skulle stanse flimmeret, intuberte luftrøret for kunstig åndedrett og startet kontinuerlige målinger blodet med såkalt kapnografi.
Kapnografi brukes rutinemessig under operasjoner og ved intensiv overvåkning for å måle konsentrasjonen av karbondioksid i blodet.
Hvis denne konsentrasjonen blir for høy, er det et tegn på at blodsirkulasjonen er for dårlig. Lungene klarer ikke å skille ut nok karbondioksid, og dermed heller ikke å ta opp nok oksygen.
I dette tilfellet ble altså kapnografi brukt på selve ulykkesstedet. Målingene viste at hjertekompresjonen gav tilstrekkelig blodsirkulasjon til at hjernen og andre organer fortsatt var uskadd. Dette var oppmuntrende for videre anstrengelser.
Puls på det tolvte sjokket
Etter totalt 11 sjokk med defibrillatoren og dobbel dose med hjertemedisiner i blodet, gav de et tolvte sjokk. Da kom endelig pulsen tilbake, etter sammenlagt over 96 minutters hjertestans.
Så ble pasienten fraktet i helikopteret til St. Marys hospital i Rochester, Minnesota, og operert for blodpropp i hjertet. Tross komplikasjoner i form av lungeødem og nyresvikt kunne han ti dager seinere gå ut av sykehuset på bedringens vei og uten varige men.
Lengste tidsrom uten puls
Dr. Roger White (Foto: Mayo Clinic)
- Dette er et bemerkelsesverdig tilfelle, sier Roger White, som har skrevet en artikkel i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings, basert på dette spesielle medisinske tilfellet.
Annonse
- Så langt vi vet, er dette den lengste varigheten av manglende puls i en hjertestans utenfor sykehuset som har endt godt.
- Tilfellet viser at det er påkrevet med nærmere studier av avanserte livreddende teknikker, så vel som bruk av sanntids-teknologi som kapnografi som kan måle effekten av gjenopplivingsforsøket, sier White i en pressemelding fra Mayo-klinikken.
