Immunforsvar mot kreft

I fremtiden kan vi kanskje behandle kreft ved å styrke kroppens eget forsvar mot sykdommen.

Publisert
Immunforsvarets soldater, de såkalte T-cellene, svømmer rundt i kroppen på utkikk etter «fienden», som i dette tilfellet er kreftceller. Immunbehandling går ut på å styrke T-cellene, slik at kroppen er bedre selv rustet til å angripe kreften. (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
Immunforsvarets soldater, de såkalte T-cellene, svømmer rundt i kroppen på utkikk etter «fienden», som i dette tilfellet er kreftceller. Immunbehandling går ut på å styrke T-cellene, slik at kroppen er bedre selv rustet til å angripe kreften. (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))

Fakta om adjuvans:

I vaksinenes barndom oppdaget man at man kunne gjøre vaksiner mer effektive med å forurense dem med forskjellige stoffer som framprovoserte et kraftigere svar fra immunforsvaret. Man begynte raskt å prøve seg fram, på uheldige pasienter, ved metodisk å tilsette alskens stoffer til vaksinene, fra sagmugg til metallsalter. Disse stoffene ble raskt kalt «vaksineprodusentenes skitne, lille hemmelighet».

De eldste vaksinene hadde innebygde adjuvanser fordi de besto av svekkede/døde virus eller bakterier, men de var til tider litt vel effektive og kunne utgjøre en risiko for pasienten. Et eksempel er koppevaksinen, som har gitt mange mennesker vaksinasjonsarr på overarmen.

Moderne vaksiner er mer sikre, fordi de bare rommer et enkelt antigen fra sykdommen, men hvis de skal ha en god nok effekt, må de støttes av effektive adjuvanser.

Kilder: Else Marie Agger og b.dk

 

Fakta om T- og B-celler:

T-celler: T-celler (int. T-leukocyte) er en type av hvite blodlegemer som spiller en sentral rolle i immunsystemet.

Forkortelsen T står for thymus, som er den latinske betegnelsen for brisselen, som er det organet hvor de utvikles.

Selv om det finnes forskjellige typer av T-celler med forskjellige egenskaper, har alle T-cellereseptormolekyler (TCR) på overflaten.

B-celler spiller en viktig rolle i det humorale immunsystemet.

Forkortelsen B står for Bursa fabricii, som er det organet B-cellene i fugler modnes i.

I alle pattedyr, med unntak av kaniner, modnes B-celler i beinmargen.

Mange bøker hevder at «B» står for «Bone marrow», og misforståelsen er å utbredt at forkortelsen nesten har endret betydning. 

Kilde: videnskab.dk

Cellegift og operasjoner har til nå vært de sterkeste våpnene mot kreft. Men disse behandlingsformene holder på å bli skjøvet i bakgrunnen av nye, lovende metoder som ikke går direkte til angrep mot sykdommen. De styrker i stedet kroppens eget immunforsvar.

En rekke slike metoder – både vaksiner og medikamenter – er under arbeid, og man håper de kan komme pasientene til gode i løpet av de kommende årene. En av fordelene er at behandlingen kan skreddersys til den enkelte pasienten og den formen for kreft vedkommende lider av.

Utviklingen ble diskutert av kreftforskere fra hele verden på den store internasjonale konferansen «Eleventh International Conference on Progress in Vaccination Against Cancer» i København. Arrangør var kreftforskningssenteret CCIT på Herlev Hospital, hvor professor Per Thor Straten er senterleder.

– Ideen om å behandle kreft ved å styrke immunforsvaret ble født for mer enn 20 år siden. Og nå er utviklingen kommet så langt at vi innenfor de 5–10 år vil ha en rekke behandlinger, sier Straten.

Tre nye trender

Forskningsresultaenen som ble presentert på konferansen, representerer tre overordnede strategier:

  • Terapeutiske vaksiner
  • En oppheving av blokkering i immunforsvaret
  • Dyrking av soldatene i immunforsvaret

– Forskningen går utrolig raskt. De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hvordan kreft utvikler seg, og det er utviklet mye ny teknologi som gjør at vi kan få innsikt i et stadig raskere tempo. Til sammen gir det oss en svært solid plattform for kreftforskningen, sier Straten.

Terapeutiske vaksiner har lovende framtid

Konferansen var preget av mange forskere på feltet terapeutiske vaksiner – en av dem var Else Marie Agger, som leder avdelingen for infeksjonssykdommer på Statens Serum institut (SSI). Sammen med kollegene sine har hun nettopp testet en kreftvaksine på mus.

Man har lenge visst at cellene i immunforsvaret kan kjenne igjen og reagere på en spesiell form for proteiner i kreftcellene – kreft-antigener – men denne reaksjonen er sjelden nok til å nedkjempe kreftcellene.

Immunforsvaret kan styrkes ved hjelp av den nye vaksinen fra SSI, som inneholder en eller flere av disse antigenene. Dessuten inneholder den et hjelpestoff, eller en adjuvans, som fremmer immunforsvarets reaksjon.

– Studien vår viser at et stoff som kalles CAF05 er effektivt mot kreft i dyr. Men vi vet ikke om det vil ha en effekt hos mennesker, og eventuelt hvilke kreftformer den vil være effektiv imot, påpeker hun.

De nye resultatene skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, og Agger, Straten og resten av forskergruppen har fått en stor bevilgning fra Høyteknologifondet for fase 1-forsøk på mennesker. Resultatene vil først være klare om et par år.

Kroppens egne soldater

Et annet interessant prosjekt foregår på Center for Cancer Immunetherapi (CCIT) på Herlev Hospital, og ledes av Per Thor Stratens kollega, professor Inge Marie Svane.

En av de strategiene forskerne arbeider med, er å høste inn immunforsvarets soldater, T-cellene, fra vevsprøve fra kreftpasienter. Deretter dyrker man T-cellene i laboratoriet, og når antallet er mangedoblet, sprøyter man dem inn i pasientene igjen. Denne teknikken setter fart i immunforsvarets eget, skreddersydde forsvar mot kreftcellene.

– I mange kreftformer reagerer kroppen på kreftcellene, men angrepet er ikke kraftig nok. Den nye metoden kan forhåpentligvis gjøre immunforsvaret effektivt nok, sier Straten.

Foreløpig har forskerne prøvd metoden på føflekkreft, fordi det ikke krever omfattende inngrep med en biopsi. Men på sikt skal metoden utvides til andre pasientgrupper.

– Vi tror kroppens eget forsvar kan bli langt mer effektivt med denne metoden. Foreløpig har vi behandlet syv pasienter, med gode resultater. Men vi må følge pasienter over tid for å kontrollere effekten. Men vi er optimister, for vi har sett at de cellene vi dyrker i laboratoriet, kan angripe kreftceller, sier Straten.

Fjerner bremsene

Konferansen handlet ikke bare om behandlinger under utvikling, men diskuterte også metoder som er på vei ut på markedet.

En nylansert behandling er rettet mot føflekkreft; her fjerner man den naturlige bremsen som er innebygget i kroppens eget immunforsvar.

T-celler kan oppfattes som soldater som skal uskadeliggjøre farlige bakterier, virus eller kreftceller. Men hver T-celle har en innebygget bremse, kalt CTLA-4, som holder soldaten tøylene, slik at de ikke plutselig til angrep på friske celler. Denne bremsen gjør angrepet mot fienden mindre effektivt. Ved å slakke litt på bremsen vil forskerne altså styrke immunforsvaret.

– Det stoffet man nå har godkjent til bruk mot føflekkreft, virker på denne måten. Pasientene får et antistoff som blokkerer CTLA-4. Det bremser bremsen, slik at immunforsvaret slippes løs, sier Straten.

Men behandlingen øker risikoen for autoimmune tilstander, hvor immunforsvaret går til angrep på kroppens friske celler. Men slike angrep kan ifølge forskerne forebygges ved blant annet å gi pasientene steroider.

– Alt i alt er det mange nye lovende skudd på stammen, og det beste av alt er at man i fremtiden vil kunne kombinere de ulike metodene, slik at man får en ekstra kraftig effekt, sier forskeren.

Ny terapeutisk vaksine mot leukemi

En av studiene som ble debattert på konferansen, er gjennomført av den amerikanske kreftforskeren Carl June: For en måned siden publiserte han og kollegene hans en ny studie, hvor de beskrev et nytt resultater fra en behandlingsform som gjør pasientens T-celler i stand til å «få øye på» kreftceller.

Leukemi oppstår fordi B-cellene i immunforsvaret (se faktaboks) kan utvikle seg til kreftceller. Og slike kreftceller har – akkurat som vanlige celler – et molekyl som kalles CD19 på celleoverflaten.

Forskerne har tatt ut T-celler fra pasienten og utstyrt dem med et overflatemolekyl som gjør at de angriper alle celler med CD19-molekyler på overflaten. Dermed dør vanlige B-celler, men også de B-cellene som er blitt til kreftceller.

Man utstyrer T-celle med en reseptor som gjør at de kan «få øye på» kreftcellen.

– Denne behandlingsformen har store muligheter. Den ser ut til å ha en massiv effekt. Pasienter som ikke har kunnet få hjelp av andre behandlinger, blir reddet, sier Straten.

– Det smarte er at man kan vise T-cellene nøyaktig hva de skal se etter, så metoden kan utvikles til bruk mot alle mulige former for kreft. Man kan forestille seg at behandlingsformen kan tilpasses til den enkelte pasientens kreftceller. Det er ikke ut til å være noen bivirkninger, men pasientene er foreløpig kun fulgt over en kort periode.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.