Hjerneblødning rammer først og fremst middelaldrende kvinner, og dødeligheten er høy. Forsøk med små doser av karbonmonoksid eller kullos på mus viser at denne normalt giftige, fargeløse og luktløse gassen faktisk reduserte hjerneskader etter hjerneblødning. Håpet er at behandlingen også kan brukes på mennesker. (Foto: Linn Cathrin Olsen, VG, NTB scanpix)
Hjerneblødning rammer først og fremst middelaldrende kvinner, og dødeligheten er høy. Forsøk med små doser av karbonmonoksid eller kullos på mus viser at denne normalt giftige, fargeløse og luktløse gassen faktisk reduserte hjerneskader etter hjerneblødning. Håpet er at behandlingen også kan brukes på mennesker. (Foto: Linn Cathrin Olsen, VG, NTB scanpix)

Kullos kan hjelpe mot hjerneskade etter slag

Små doser kan begrense skader etter hjerneblødning, viser museforsøk.

Kullos eller karbonmonoksid er en fryktet, luktløs gass som er svært farlig. Den finnes blant annet i eksos. Eksosforgiftninger har tatt livet av mange.

Overraskende nok kan kullos også være bra for kroppen. Kroppen selv lager små mengder av kullos. Den hjelper til og med å bryte ned det sterkt skadelige stoffet heme. Heme kommer fra ødelagte røde blodlegemer.

Når et blodkar brister, og hjernen flommer over av blod i et hjerneslag, er det nettopp heme som kan gi betennelse og hjerneskade.

Med kullos i labyrint

Nå har amerikanske forskere gjort forsøk med mus som viser at små mengder kullos kan hjelpe kroppen med å fjerne hemen. Forsøkene viste at kullosen begrenset hjerneskadene.

Noen av musene med hjerneblødning fikk vanlig luft, og noen fikk kullos en time per dag i sju dager. Alle musene ble plassert i labyrinter som skulle teste hvor godt hjernene fungerte etter blødningen.

Musene som hadde fått kullos klarte seg klart bedre i labyrinten, ifølge en nyhetsmelding fra Beth Israel Deaconess Medical Center, der forsøkene er gjort.

Bryter ned heme

Heme er ett av stoffene som utgjør hemoglobin. Hemoglobin er det røde fargestoffet som binder oksygen i røde blodlegemer, og frakter det ut til alle kroppens celler.

Når de røde blodlegemene går i stykker, må kroppen ha en måte å kvitte seg med den skadelige hemen på.

Da kommer enzymet heme oksygenase til nytte. Det spalter hemen til jern, bilirubin – og kullos. Denne prosessen skjer vanligvis i milten. Det er her gamle utrangerte røde blodlegemer samles og brytes ned.

Gul bilirubin

Bilirubinet skilles ut via leveren gjennom gallen, og er gulaktig. Bilirubinet omdannes videre, og gir avføring dens brune farge og bidrar til gulfargen på urin.

Ved blødninger gjør også heme oksygenase jobben sin. Det kan sees ved for eksempel skrubbsår. Først er såret rødt. Så, under tilhelingen, skifter det farge til gult.

Hjernens renholdsarbeider og soldat

I hjernen blir heme oksygenase laget av en type celler som kalles mikrogliaceller. De virker som en slags renholdsarbeidere og soldater i hjernen.

På samme måte som hvite blodlegemer flytter de seg dit hvor det er farlige stoffer, og bekjemper dem. En av fiendene er heme. Og våpenet til mikrogliacellene er heme oksygenase.

Mikrogliaceller er hjernens renovasjonsarbeidere og soldater som fjerner farlige stoffer. De bryter ned det farlige stoffet heme fra ødelagte røde blodlegemer, for eksempel etter en hjerneblødning, til blant annet karbonmonoksid eller kullos. Til venstre er mikrogliaceller fra en rottehjerne før en hjerneskade. Til høyre er mikrogliacellene aktivert etter hjerneskaden. (Foto: (Mikroskopi: Grzegorz Wicher, Wikimedia Commons))
Mikrogliaceller er hjernens renovasjonsarbeidere og soldater som fjerner farlige stoffer. De bryter ned det farlige stoffet heme fra ødelagte røde blodlegemer, for eksempel etter en hjerneblødning, til blant annet karbonmonoksid eller kullos. Til venstre er mikrogliaceller fra en rottehjerne før en hjerneskade. Til høyre er mikrogliacellene aktivert etter hjerneskaden. (Foto: (Mikroskopi: Grzegorz Wicher, Wikimedia Commons))

Mennesker neste

Kullos er altså ett av produktene etter at heme oksygenase har brutt ned hemen. De amerikanske forskerne viser også at kullosen i seg selv beskytter hjernen. Det er derfor det hjelper å tilføre litt kullos i lufta.

Forskerne mener at disse forsøkene gir grunnlag for seinere forsøk på pasienter som har hatt hjerneblødning.

Her må det selvfølgelig gås forsiktig fram. Kullos i større mengder binder seg til både hemoglobin i røde blodlegemer, myoglobin i muskelceller og andre celler i kroppen.

Der hindrer de cellen i å ta opp eller gi fra seg det livsviktige oksygenet som sørger for forbrenning og energi til kroppen.

Kullos også nyttig til annet

En av forskerne bak denne studien har gjennom 15 år undersøkt andre gode virkninger av kullos i små mengder.

Blant annet kan kullos brukes til å hindre avstøting av organer ved transplantasjon, til å krympe kreftceller og til å bekjempe infeksjoner, ifølge nyhetsmeldingen fra Beth Israel Deaconess Medical Center.

Referanse:

Nils Schallner m.fl.: Microglia regulate blood clearance in subarachnoid hemorrhage by heme oxygenase-1, The Journal of Clinical Investigation, 26. mai 2015, doi:10.1172/JCI78443.

Powered by Labrador CMS