Hvorfor får vi kreft?
Kroppen består av 50 billioner celler. Når en celle dør, deler en annen celle seg og opp den plassen. Slik danner vi blant annet hår, hud, og blod og holder kroppen i topp stand.
Kreftceller er celler som har kommet ut av kontroll, for eksempel på grunn av tobakksrøyk. De deler seg uhemmet og kan bli til svulster som kroppen ikke klarer å bekjempe.
(Kilde: Kræftens Bekæmpelse)
Hvis alle avisoverskriftene om nye gjennombrudd i kreftbehandlingen har fått deg til å tro at forskerne er nær ved å finne en kur mot kreft, må du tro om igjen.
Det er den nedslående meldingen fra kreftforskere som var samlet på konferanse i Danmark i forrige uke.
– Jeg tror det er en illusjon å tro at vi etter millioner av år med kreft kan utrydde sykdommen. Men vi kan få den under kontroll, slik at kreft blir kronisk i stedet for dødelig, sier overlege Jørgen H. Olsen, forskningssjef i Kræftens Bekæmpelse i Danmark.
Han får støtte av seniorforsker Mads Daugaard.
– Vi finner nok ingen kur, men verktøykassen blir utvidet. Dermed kan vi angripe sykdommen fra ulike vinkler, og langt færre mennesker vil dø av en kreftsykdom, sier Daugaard, som er leder av Molecular Pathology and Cell Imaging Laboratory ved University of British Colombia.
Han er én av forskerne som i fjor sto bak et stort funn: et protein i malariaparasitter kan binde seg til og ødelegge mange forskjellige typer kreftsvulster i mus.
Oppdagelsen ble utropt til en mulig kur mot kreft, og forskerne har blitt kontaktet av folk fra mange land som vil bli forsøkspersoner.
For mye håp
Historien er et av mange eksempler på at oppdagelser vekker altfor store forhåpninger. Daugaard kaller sin oppdagelse for et mulig ekstra våpen i krigen mot kreft og regner ikke med at den i seg selv kan gi en fullverdig behandling.
Olsen kan fortsatt huske hypen omkring genterapi, som på 1990-tallet ble utropt til å være fremtidens kur mot blant annet kreft. Tanken var at gener utenfra kan kurere syke celler.
Metoden var veldig effektiv i mus, og i ti år var genterapi det helt store håpet – men det er fortsatt usikkert om metoden virker på mennesker. Og det har vært flere slike eksempler.
– Det er nok mer i offentligheten det virker som det kommer store gjennombrudd. Her kaster vi oss ikke rundt hver gang det kommer en oppdagelse, sier Olsen.
Lever lenger og lenger
Kreftbehandlingen blir stadig bedre.
En mye omtalt nyvinning er immunterapi, som får kroppens eget forsvar til å angripe kreftceller. Forskere verden over utvikler alternativer til cellegift og strålebehandling, som rammer alle celler i kroppen, ikke bare kreftcellene.
– For 40 år siden levde omkring 35 prosent fem år etter diagnosen. I dag er det 60 til 65 prosent, og det øker stadig.
– Med alle de nye oppdagelsene og ny teknologi, kan vi ta flere skritt i riktig retning. Jeg er mer optimistisk enn tidligere når det gjelder å gjøre kreft til en kronisk sykdom, sier Olsen.
Men det vil ta tid.
Han tror at brystkreft ikke lenger er dødelig om 10–15 år. Det kan ta lengre tid for andre krefttyper, som livmorhalskreft, tarmkreft, lungekreft og kreft i spiserør og eggstokker.
Vanskelig å finne en kur
Det kan være vanskelig å forstå at forskerne ikke klarer å oppdage en kur mot kreft, når kopper er utryddet og AIDS kan holdes i sjakk.
En viktig årsak er at kreft ikke bare er én sykdom. Hver eneste svulst – tumor – er satt sammen på en unik måte.
Hvis vi skal forstå kreft, må vi, ifølge Olsen, se kreftceller som en del av evolusjonen.
Som alle andre celler og organismer kjemper kreftceller for å overleve, og de er utrolig dyktige. De sprer seg gjerne til flere deler av kroppen – kalt metastaser – og utnytter hele tiden nye mutasjoner som gjør at medisiner slutter å virke.
– Kreftcellen er veldig tilpasningsdyktig, særlig når den er fremskreden. Og metastaser i halsen har helt andre egenskaper enn de har andre steder i kroppen, og må behandles med andre medisiner, forklarer Olsen.
Evolusjon forklarer kreft
Evolusjon er blant annet drevet av naturlig utvalg: Organismer og cellene som overlever, er de som kan omstille seg når de blir utfordret. For eksempel kreftceller.
– Vi forskere vurderer en behandlingsmetode ut fra hvor mange kreftceller vi kan få bukt med. Men ofte hjelper behandlingen bare de få cellene som tåler den. Og de vil kunne gjenetablere sykdommen i en mer aggressiv form, som nå er blitt resistent, sier Daugaard.
– Så må vil til med en ny behandling, og så gjentar historien seg. Kreftbehandling kan altså betraktes som et evolusjonært kappløp med kreftsykdommen, og det er én av grunnene til at det er så vanskelig å komme kreften til livs.
Må angripes fra flere hold
Mads Daugaard nevner flere årsaker til at kreft er vanskelig å behandle.
– Kreft er spesiell fordi sykdommen ofte utvikler seg tilfeldig gjennom mutasjon. I tillegg består en svulst ofte av mange ulike typer kreft, molekylært sett.
– Det er mulig at vi kan finne noen fellestrekk ved kreft generelt, men bredspektret behandling kan ikke stå alene. Løsningen må være å ramme kreft fra flere vinkler samtidig, sier Daugaard.
Hver kreftsvulst kan altså være unik, så det er nødvendig å tilpasse behandlingen. Det er vanskeligere enn man skulle tro. Lungekreft i ett menneske kan minne mer om nyrekreft hos et annet.
Derfor kan legene ofte ikke bruke de samme medisinene til den samme typen svulst i to ulike pasienter.
– Det kan gå mot et brudd med måten vi klassifiserer kreftsykdommene. Mye tyder på at vi bør se på mutasjonene, ikke plasseringen i kroppen, mener Olsen.
Spiller sammen med genene dine
Kreft kan oppstå av andre årsaker og spre seg på en helt annen måte i din kropp enn den gjør i min.
Mye tyder på at utviklingen av kreft henger tett sammen med hvordan hvert enkelt menneske er skrudd sammen rent genetisk.
– Når vi undersøker 10 000 mennesker utsatt for bestemte stoffer med kjente skadevirkninger, er det kanskje bare ti, fem eller én prosent som utvikler en kreftsykdom. Hvorfor? Jeg tror det er et samspill mellom gener og miljø, sier Olsen.
I takt med at vi blir flinkere til å avkode DNA-et til mennesker – og kreftceller – kan vi altså målrette behandlingen bedre.
Kunnskap forebygger kreft
Men forskerne understreker at det viktigste er å bruke ny kunnskap til å hindre at kreft i det hele tatt oppstår. Eller i det minste komme på sporet av sykdommen så tidlig at kreftcellene ikke har rukket å spre seg eller mutere.
Det er mye vi selv kan gjøre for å unngå kreft.
Mange krefttilfeller oppstår fordi folk for eksempel:
- røyker
- har blitt utsatt for sollys i overdreven grad
- har usunt kosthold
- har blitt utsatt for infeksjoner som HPV
- har blitt utsatt for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen eller
- har blitt utsatt for radioaktiv stråling.
– Det er mye å hente på å lære folk å unngå slike ting, påpeker Olsen.
– Forebygging og tidlig diagnostikk blir viktig i årene fremover.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
