Slik vil de redde liv i framtida

Nye metoder for akuttbehandling vil redde flere liv i framtida. – Vi står på terskelen av en helt annen type behandling enn vi er vant til, mener forskningsleder.

Publisert
 (Foto: Svein G. Lunde, Stavanger Universitetssykehus)
(Foto: Svein G. Lunde, Stavanger Universitetssykehus)

I samarbeid med


 

En mann faller om på gata. Du haster bort til ham og legger mobilen din på brystet hans. Mobilen kommuniserer med chipen mannen har implantert, og sender et signal med den viktigste informasjonen til 113. Tre minutter etter er ambulansen på stedet.

Legen i ambulansen kobler pasienten på en hjerte-lungemaskin, som tar over de viktigste livsfunksjonene til pasienten. Denne «livsmaskinen» kjøler kanskje også ned pasienten, og sørger for at de indre organene ikke tar skade av at hjertet er stoppet. Deretter fraktes pasienten inn til spesialsykehus, og livet er reddet.

Det er ikke lenge siden dette var science fiction, men det er heller ikke lenge til denne behandlingen er regelen og ikke unntaket ved akutt sykdom eller skade.

Det er spesielt nedkjølingen som har fått verdens oppmerksomhet de siste dagene. NRK.no bringer nyheten om at amerikanske leger står klare for å gi ti pasienter med dødelige skudd- og knivskader ny og eksperimentell behandling.

De ti vil få blodet erstattet med en kjølig saltvanns- og kaliumløsning, og målet er å kjøle ned pasientene, stagge kroppens sug etter oksygen, og dermed kjøpe seg mer tid til å fikse skadene, skriver New Scientist.

Kjølte ned griser i Norge

I Norge er sykehusmiljøene ikke langt bak. Leger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har gjort liknende forsøk på nedkjøling - riktignok ikke med mennesker. Professor i klinisk medisin, Torkjel Tveita forteller:

– Vi kjølte ned bedøvde griser til de fikk hjertestans av temperaturfallet. Deretter startet vi med hjerte- og lungeredning. Mens slik behandling vanligvis avbrytes etter 30 minutter, fortsatte vi å gi denne behandlingen for å opprettholde oksygentransporten til organene.

Framgangsmåten Tveita beskriver gjelder pasienter som fryser i hjel, som får så lav kroppstemperatur at hjertet stopper. Også på andre områder kommer store endringer i hvordan akutt sykdom og skade blir behandlet, ifølge flere eksperter NRK.no har snakket med.

– På terskelen til ny type behandling

Forsknings- og utviklingssjef i Norsk Luftambulanse, professor Hans Morten Lossius. (Foto: Norsk Luftambulanse)
Forsknings- og utviklingssjef i Norsk Luftambulanse, professor Hans Morten Lossius. (Foto: Norsk Luftambulanse)

Professor Hans Morten Lossius er forsknings- og utviklingsleder i Luftambulansen. Han leder Europas største forskningsmiljø på akuttmedisin.

– Jeg tror at vi står på terskelen av en helt annen type akuttmedisinsk behandling enn vi er vant til. En behandling som i større grad tar kontroll over kroppsfunksjonene, sier Lossius til NRK.no.

– Vår kunnskap om hvordan sykdommer oppfører seg i kroppen øker, samtidig som den medisinsk-tekniske utviklingen raser avgårde. Utstyret blir stadig mindre og lettere å bruke, og det man tidligere nærmest måtte bygge sykehuset rundt, kommer nå i lommeformat, sier han.

Frakter sykehuset til pasienten

«Livsmaskinen» øverst i artikkelen finnes for eksempel allerede. Det er en hjerte-lungemaskin som oksygenerer og sirkulerer blodet på pasienten, og som har vært med oss på operasjonssaler siden begynnelsen av femtitallet.

Forskjellen er at den tidligere har tatt opp halve operasjonssaler. Nå holder med en boks på 40x40x40 centimeter, som tyske forskere har gjort forsøk med. Også ultralydapparater og apparater til analyse av blod er nede i nær lommestørrelse.

– En slik utvikling gjør, sammen med ny medisinsk kunnskap, at det er mye enklere både å diagnostisere, og til dels behandle pasienter tidligere og på nye steder. Du er ikke så avhengig av at dette skal skje på spesialavdelinger i sykehuset. Dette er utstyr som kan fraktes ut til pasienten, og i prinsippet kan det brukes hjemme hos pasienten eller på ulykkesstedet. Man kan rett og slett koble slikt utstyr opp ute på gata og holde liv i pasienten til man kommer fram til sykehuset for å behandle årsakene, sier Lossius.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomfører et forskningsprosjekt der en ambulanse utstyrt med CT-skanner rykker ut til hjerneslagpasienter.

– Det finnes mange slike eksempler på at det er mulig å gjøre flere ting tidligere og flere steder. Vår tradisjonelle oppfatning om at all avansert akuttmedisinske behandling skal skje inne på sykehusene utfordres mer og mer, sier Lossius.