Resept på rus?

Selv om noen norske rusforskere åpner for heroin på resept, er innvendingene fremdeles mange, og skepsisen stor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"

LAR

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet.

Rusmisbrukerne som tilbys LAR, behandles med metadon eller buprenorfin, best kjent under preparatnavnene Subutex og Temgesic.

I tillegg til medikamentell behandling, gis brukerne psykososial oppfølging.

Ved utgangen av fjoråret var det 4.542 personer i LAR-behandling her til lands.

I Sveits har det vært heroinstøttet behandling av rusmisbrukere i 14 år. Forsøk med slik behandling har funnet sted i en rekke land og starter i Danmark ved nyttår.

(Kilde: Wikipedia, NTB)

– Man gir på en måte opp å gjøre disse menneskene rusfrie hvis man skal dele ut heroin til enkelte rusmisbrukere. Likevel kan det i noen tilfeller være bedre å gi heroin på en kontrollert måte, enn alternativet som kan være helt uverdig, sier Jørg Mørland.

Han er divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Han sier han syns problemstillingen er svært vanskelig, og ser på heroinutdeling som en eventuell nødløsning.

Å gi menneskeverd til tunge rusmisbrukere med liten sjanse for å blir rusfrie, er en av begrunnelsene helseminister Bjarne Håkon Hanssen gir når han nå ønsker en debatt om heroin på resept.

Mørland åpner også for en slik tankegang.

- Vi må se på rusmiddelavhengighet som en sykdom som man påfører seg gjennom sin egen livsstil. Vi behandler jo en rekke andre sykdommer som mennesker påfører seg selv, sier han.

- Samtidig blir det spesielt å gi folk heroin, når heroin er den vesentligste grunnen til uføret deres, sier Mørland.

- Feil prioritering av ressurser

Jørg Mørland i Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Jørg Mørland i Nasjonalt Folkehelseinstitutt

- Det man snakker om i Norge, er å dele ut heroinet fra egne sentere hvor rusmisbrukerne kan komme to til tre ganger i døgnet. Det betyr at vi eventuelt må ha svært mange av disse sentrene i Norge hvis det skal bli et likt tilbud til alle, sier Helge Waal.

Han er professor i psykiatri og leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

- Sentrene må antakeligvis ha minimum to ansatte, kvalifiserte sykepleiere sju dager i uka, kanskje med 12 timers åpningstid. Vi har underkapasitet i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) allerede.

- Det gjør det urimelig å bruke så mye penger på et tiltak til en så snever målgruppe som de det gjelder her, sier han til forskning.no.

Waal er også skeptisk til om man vil nå de tyngste rusmisbrukerne hvis man skal dele ut på sentere.

- Brukerne må være såpass på beina at de klare å komme seg til senteret, men de skal samtidig være så dårlige at de ikke klarer å benytte seg av andre tilbud. Jeg tror de som vil tiltrekkes av programmet er de som har lyst på heroinet. Man treffer kanskje ikke riktig målgruppe, sier Waal.

Sveits og Nederland

Professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal.
Professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal.

I Sveits stemte innbyggerne nylig for nye behandlingsretningslinjer som tilbyr heroin til avhengige på permanent basis.

Landet har prøvd ut heroinprogrammet i snart 14 år, hvor de narkomane kommer to ganger om dagen og setter stoffet under oppsyn av medisinsk personell.

De som taler for at dette er vellykket, trekker frem at mennesker med et langvarig rusmisbruk som har deltatt i programmet, har kommet seg vekk fra de kjente ”sprøyte-parkene” i landet, og at det har redusert narkotikakriminaliteten.

I Danmark skal rundt 600 rusmisbrukere få utdelt to sprøyter om dagen fra nyttår. Her understreker myndighetene at de aktuelle menneskene skal ha prøvd avvenning og preparater som Subutex og metadon uten framgang, og dessuten være over 18 år.

Mange har kritisert rapportene fra Sveits og Nederland, blant annet for å ikke ha hatt tilstrekkelig utvalg av testpersoner. En tysk undersøkelse som er høyere ansett, bekrefter at man kan rekruttere flere til behandling ved å tilby heroin i behandling.

- Men det man oppnår av kunnskap er relativt begrenset, og bivirkninger av behandlingen kan være alvorlige, sier Waal.

- Ikke bra nok tilbud nå

- Ikke i noe land foreslås det å ta i bruk heroin før vi har fått god nok dekning gjennom behandling med anerkjente midler som buprenorfin (Subutex) og metadon. Vi har et godt stykke igjen til det her i Norge, sa Waal i et intervju med forskning.no i 2003.

Nå, fem år etter, støtter han fremdeles ikke heroin på resept etter den modellen som er aktuell i Norge, og mener den eksisterende behandlingen fremdeles er mangelfull.

- Vi vet at metadon og Subutex holder folk i behandling, og de har en bedre livssituasjon, men behandlingssystemet forutsetter et aktivt sosialkontor og fastlege. Det vil si at pasientene får et for varierende tilbud, og jeg vil si at oppfølgingen ofte blir i tynneste laget, sier Waal nå.

Forskerne anslår at omtrent 40 prosent blir rusfrie med metadonbehandling.

- Noen greier å bli rusfrie, andre klarer det aldri. Dette er vanskelig, og diskusjonen om heroin på resept er nyttig, men vi venter jo på en metode som kan kurere rusavhengighet, sier Jørg Mørland i Folkehelseinstituttet til forskning.no. 

Lenke:

Swiss approve prescription heroin. BBC NEWS, 30.november 2008

Powered by Labrador CMS