Mange har hatt høye forventninger til koronapillen fra Merck og Ridgeback Biotherapeutics.

Spesielt etter de annonserte at pillen halverte antallet koronasyke som havnet på sykehus eller døde. Det viste foreløpige resultater fra den kliniske utprøvningen.

− Hvis dette slår til, er det et stort gjennombrudd i behandlingen av covid-19, uttalte John-Arne Røttingen til NRK. Den tidligere sjefen for Folkehelseinstituttet har vært sentral i arbeidet med å evaluere behandlinger mot covid-19.

Norge har kjøpt inn 9.000 behandlinger

Men da legemiddelselskapene samlet alle dataene fra utprøvingen, holdt ikke det lovende resultatet seg. Beskyttelsen hadde sunket fra 50 til 30 prosent.

− Det gjør at vi er litt usikre på hvor effektivt dette er, sier Marius Trøseid. Han er overlege i infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus og leder et EU-prosjekt med mål om å finne medisiner som virker mot covid-19.

Samtidig har Norge kjøpt nesten 9000 behandlinger med koronapillen til Merck, som heter Molnupiravir. Det melder NTB.

− Det kan være lurt å vente

Medisinen er ikke godkjent i EU ennå. Allikevel kan norske leger bruke medisinen ved å søke om godkjenningsfritak til Legemiddelverket.

Trøseid mener det viktigste nå er å gjøre flere studier av koronapillen.

− Det kan være lurt å vente med å bruke pillene til vi kan gjøre det i en klinisk studie. Eller at det kommer nok data fra andre land til at vi kan konkludere, sier overlegen.

Hvis pillen gir såpass lav beskyttelse som de siste tallene tyder på, kan bruken nemlig få en annen uheldig konsekvens.

− Det er lovende medikament, men hvis det er lav effekt, er det større fare for resistensutvikling, sier Trøseid.

Ødelegger virusets arvestoff

Koronapillen til Merck er en såkalt antiviral medisin. Det betyr at du tar den når du allerede har blitt syk, i motsetning til en vaksine.

Når koronaviruset formerer seg inni kroppen vår, lager det mange nye kopier av arvestoffet RNA.

Det medisinen faktisk gjør, er å innføre feil i arvestoffet til viruset.

Merck-pillen inneholder nemlig stoffer som ligner på byggesteinene til RNA. Når viruset skal lage nye kopier av seg selv, havner disse pseudo-byggesteinene opp i arvestoffet.

Da virker ikke RNA-et som det skal og formeringen stopper opp.

Men hvis medisinen ikke tar knekken på alle virusene i kroppen, kan det få konsekvenser.

Bør overvåke virusprøver for å lete etter resistens

− Vi vet fra flere antivirale behandlinger at feil bruk kan føre til resistens, sier Trøseid. Han sammenligner det med antibiotikaresistens.

Tar du ikke ferdig hele pillekuren, kan noen virus overleve. Om medisinen i tillegg ikke er så effektiv, får den kanskje ikke tatt knekken på alle koranavirusene i kroppen din, selv om du tar hele kuren.

Problemet er at virus som overlever, kan være mutanter som tåler medisinen ekstra godt. Disse resistente virusene kan smitte andre.

Derfor er det viktig å overvåke virusprøver fra folk som får denne behandlingen, mener Trøseid. Da kan forskerne følge med på om viruset muterer og utvikler resistens.

Dette skal gjøres i en ny studie av koronapillen i Storbritannia.

Delta kan ha skylden

Men et spørsmål står igjen: Hvorfor ble resultatene av første og andre del av den kliniske utprøvingen av koronapillen til Merck så forskjellige?

Da Merck la frem resultatene for det rådgivende utvalget til FDA i slutten av november, hadde de ingen gode forklaringer.

Noen av medlemmene i det amerikanske utvalget påpekte at deltavarianten kan ha skylda, ifølge tidsskriftet Nature.

Siden delta først ble dominerende under andre halvdel av uttestingen, kan det tyde på at koronapillen ikke er like effektiv mot denne varianten, argumenterte de.

Saken er oppdatert 20/12-21 kl 10:00. Vi omtalte legemiddelselskapet Merck som tysk, men det er det amerikanske selskapet Merck & Co som har utviklet pillen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Forskere er på sporet av medisin til de hardest rammede covid-pasientene