Flere typer protonpumpehemmere ligger på lista over de 30 mest solgte legemidlene i Norge.  (Foto: NTB scanpix)
Flere typer protonpumpehemmere ligger på lista over de 30 mest solgte legemidlene i Norge. (Foto: NTB scanpix)

Bruken av magesyrehemmere doblet på ti år

Norske leger skriver ut dobbelt så mange resepter på protonpumpehemmere som for ti år siden. Samtidig har nye studier koblet denne medisinen til demens og andre helseproblemer.

Publisert

Vi har lenge visst at mange i Norge bruker protonpumpehemmere – medisiner som reduserer produksjonen av syre i magesekken.

Men nå viser altså en ny rapport fra Reseptregisteret at bruken faktisk fordoblet seg mellom 2007 og 2016. Tallene har steget jevnt og i 2016 fikk 460 000 personer protonpumpehemmere på resept.

Hver av dem fikk i gjennomsnitt 222 døgndoser, noe som tyder på at mange trolig bruker medisinene regelmessig gjennom hele året, skriver Folkehelseinstituttet.

Det er kanskje ikke så rart.

Folkesykdom

Protonpumpehemmere brukes til å behandle og forebygge magesår, og for å lindre plagene til mennesker med reflukssykdom. Og forskning peker mot at forekomsten av reflukssykdom har økt betydelig i de siste tiåra, både i Norge og i andre industrialiserte land.

– Dette er til de grader en folkesykdom, sa professor Jan Gunnar Hatlebakk ved Universitetet i Bergen, i forbindelse med en tidligere sak om reflukssykdom.

For mange ender det i langvarig bruk av protonpumpehemmere.

Problemet er imidlertid at disse medisinene bare lindrer symptomene, uten å gjøre noe med årsakene til reflukssykdom. Og at nyere forskning antyder at disse medisinene kan være koblet til helsefare.

Demens og infeksjoner

I 2016 kom en studie som peker mot at det kan være en sammenheng mellom protonpumpehemmere og demens, her beskrevet av forsker Hege Kersten i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Andre undersøkelser har koblet medisinene til infeksjoner og skader på blodårene.

Det er verdt å merke seg at vi fortsatt ikke vet noe sikkert om slike mulige sammenhenger. Men det er likevel grunn til å tenke at vi burde hatt bedre behandling for de tusenvis av menneskene som i dag bruker syrehemmende medisiner for å dempe symptomene sine.

For foreløpig har vi lite, både av kunnskap om årsaken til problemet og av alternative løsninger.

Mangler gode alternativer

Pasientene får ofte livsstilsråd, for eksempel å holde seg unna alkohol, sigaretter og visse typer mat, som kaffe, sjokolade, sitrusfrukter og fet eller sterk mat. Men få av rådene har støtte i vitenskapen.

Til tross for mangelen på viten og virkemidler, er imidlertid interessen for reflukssykdom laber, fortalte Hatlebakk tidligere.

Den dalte raskt etter at nettopp protonpumpehemmerne kom på markedet.

Da fikk legene en effektiv medisin å foreskrive, og legemiddelfirmaene fikk inntektene av et stadig økende salg. Med de nye tallene fra Reseptregistret, spørs det om det er mye håp for nye løsninger med det første.