Den store vaksine-utrullingen lønnet seg: Mange millioner liv ble reddet, anslår forskere.
Den store vaksine-utrullingen lønnet seg: Mange millioner liv ble reddet, anslår forskere.

Korona-vaksiner kan ha reddet nesten 20 millioner liv på et år

Mange flere dødsfall kunne være unngått hvis vaksinene hadde blitt mer rettferdig fordelt mellom rike og fattige land, anslås det.

I det første året etter at korona-vaksinene ble rullet ut, kunne over 31 millioner mennesker fra 185 land ha dødd av covid-19.

Nesten 20 millioner av dem overlevde fordi de ble vaksinert, anslår britiske forskere som har brukt en matematisk modell til å regne seg fram til et estimat for hvilken betydning korona-vaksinene har.

– Resultatene våre gir den mest komplette vurdering så langt av den eksepsjonelle betydningen vaksiner har hatt for covid-19-pandemien, sier studiens førsteforfatter, Oliver Watson fra Imperial College London, i en pressemelding.

Om lag 600.000 flere liv kunne ha blitt reddet hvis vaksinene hadde blitt mer rettferdig fordelt mellom høy- og lavinntektsland, regner forskerne seg også fram til.

Beregningene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Tidligere studier har bare estimert effekten av vaksiner på regionalt plan i den rike delen av verden.

Studien avspeiler ulik fordeling

Den nye studien avspeiler at vaksinene slett ikke har blitt likt fordelt mellom verdens land.

Da de første korona-vaksinene ble tatt i bruk i desember 2020, satte Verdens helseorganisasjon for øvrig et mål om at 40 prosent av befolkningen i ethvert land skulle være vaksinert mot slutten av 2021.

Men målet ble ikke nådd.

I det første året med vaksiner ble 75–80 prosent av befolkningene i høyinntektsland vaksinert, men bare 10 prosent i lavinntektsland.

– Hvis målet hadde blitt nådd, ville 1 av 5 av de livene som gikk tapt, blitt reddet, sier Watson.

Beskyttelse mot sykdom hadde størst effekt

Modellberegningene fra de britiske forskerne bygger blant annet på kunnskap om:

  • Hvordan de korona-variantene som var i omløp på daværende tidspunkt, spredte seg
  • Antallet covid-19-dødsfall i 185 land mellom 8. desember 2020 og 8. desember 2021.

I land der antallet korona-dødsfall ikke ble systematisk registrert, har forskerne gjort anslag basert på overdødeligheten i vedkommende periode.

Kina er ikke inkludert i analysen fordi landets størrelse og de veldig strenge korona-restriksjonene ifølge forskerne ville ha ført til store skjevheter i resultatene. For når så mange mennesker har blitt underlagt veldig strenge restriksjoner, kan det være vanskelig for forskerne å skille hva som er effekt av vaksiner og hva som skyldes andre tiltak.

Forskerne anslår at mer enn tre av fire av dødsfallene som ble forhindret, skyldes vaksinenes beskyttelse mot alvorlig covid-19-sykdom. Resten tilskriver de vaksinenes effekt på smittespredning, samt at helsesystemer ble mindre belastet fordi færre ble alvorlig syke.

Tallene er usikre

Beregningene gir ifølge forskerne en kvalifisert vurdering over effekten av vaksinene, samt hvordan situasjonen ville ha utviklet seg hvis ingen eller flere hadde blitt vaksinert.

– Matematisk modellering er et nyttig redskap for å vurdere alternative scenarioer som vi ikke direkte kan observere direkte, sier en av forfatterne, Gregory Barnsley, fra Imperial College London, i pressemeldingen.

Men det er betydelig usikkerhet, for det er stor forskjell på kvaliteten på data fra ulike land, understreker han.

– Det er ikke mulig å beregne dette nøyaktig, sier Barnsley.

Det er for eksempel store forskjeller på hvordan land har distribuert vaksinene og håndtert pandemien.

Beregningene bygger derfor på en rekke antakelser, for eksempel om:

  • Hvilke korona-varianter som var i omløp. Ikke alle land har holdt oversikt over det.
  • Hvordan ulike typer vaksiner med ulik effektivitet ble fordelt i ulike land.

Riktig metode for formålet

Den danske forskeren Christian Kronborg har lest studien fra de britiske forskerne.

– Den matematiske modellen de bruker, er god og relevant. Det er den riktige metoden til formålet, sier han.

– Man bruker modellen til å simulere forløp og etablere kontrafaktiske scenarioer, for eksempel for hva som ville ha skjedd hvis det ikke var vaksiner eller restriksjoner, forklarer Kronborg, som er førsteamanuensis ved Økonomisk Institut ved Syddansk Universitet og selv har jobbet med matematisk modellering.

I Danmark brukte covid-19-ekspertpanelet som ble etablert av Statens Serum Institut, den samme typen modell til å simulere epidemiens utvikling under ulike scenarioer og antakelser om smittespredning, forteller han.

Estimatene

På bakgrunn av offisielle oversikter over dødsfall på grunn av covid-19 regner forskerne fra Imperial College London seg fram til at det ville ha vært om lag 18 millioner dødsfall hvis vaksinene ikke hadde blitt rullet ut.

Vaksinene har forhindret 14,4 av 18 millioner dødsfall, ifølge beregningene.

Men langt fra alle de 185 landene har gode oversikter over hvor mange som er døde av covid-19. Derfor har forskerne også gjennomført analyser av overdødelighet i perioden desember 2020 til desember 2021.

Når de tok høyde for overdødeligheten, kom de fram til at det ville ha vært 31,4 millioner ekstra dødsfall hvis ingen hadde blitt vaksinert mot covid-19.

Av dette forhindret vaksinene omkring 19,8 millioner dødsfall, estimerer de.

Høy kompleksitet og usikre data

Hvor sikre resultater forskere kommer fram til, er alltid avhengig av hvor gode data de har og hvor komplekst feltet er.

I den britiske studien er kompleksiteten veldig høy, og det er stor forskjell på kvaliteten på data fra ulike land.

– Det gjør det ekstra vanskelig å modellere effekten av vaksinene. Hvor sikkert resultatet er, er avhengig av om de antakelsene forskerne har gjort, holder stikk, sier Kronborg.

Forskerne har forsøkt å redusere usikkerhetene ved å gjennomføre sensitivitetsanalyser der de tester ulike scenarioer og beregner sannsynligheter for hvor trygt resultatet er.

– Jeg vil mene at det er gode estimater. Studien er fagfellevurdert, og jeg vil jo tro at det har blitt behandlet på en seriøs måte. Det er en enorm jobb å samle inn og behandle data fra 185 land, sier Kronborg.

Referanse:

Oliver J Watson mfl.: Global impact of the first year of COVID-19 vaccination: a mathematical modelling study. The Lancet, 2022. Doi.org/10.1016/S1473-3099(22)00320-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS