Noen medisiner mot Parkinsons sykdom gir brukerne bivirkninger som spillegalskap og kjøpemani. Nå skal forskere finne ut hvorfor.
Noen medisiner mot Parkinsons sykdom gir brukerne bivirkninger som spillegalskap og kjøpemani. Nå skal forskere finne ut hvorfor.

Hvorfor fører Parkinsons-medisiner til spille- og sexavhengighet?

Mange med Parkinsons sykdom får økt sexlyst, kjøpemani, trang til å gamble eller overspise. Dette skyldes svekket impulskontroll som bivirkning av visse medisiner. Nå vil norske forskere finne årsakene.

Publisert

Det siste tiåret er det blitt kjent at mange pasienter med Parkinsons sykdom får bivirkninger av noen medisiner. De får forstyrret impulskontroll, som kan føre til ulike atferdsendringer.

Kort sagt klarer de ikke å motstå fristelsen til å gjøre visse handlinger som kan gi psykososiale problemer eller i verste fall ødelege livene deres.

Noen får økt sexlyst, og kan bli storforbrukere av nettporno. Andre kan overspise ukontrollert. Tvangsmessig kjøpemani eller trang til å spille om penger er andre effekter. Andre kan utvikle flere av problemene samtidig.

I 2012 sto en nordmann med Parkinsons frem i VG om at han var rammet av spillegalskap. Han hadde tapt 2,5 millioner kroner i løpet av et drøyt år.

Ble tilkjent erstatning på 1,9 millioner kr

Dette har vært kjente bivirkninger av preparatet siden 2007.

I 2011 gikk franske Didier Jambart til erstatningssøksmål mot legemiddelgiganten GlaxoSmithKline, for kraftige bivirkninger av medisinen Requip som han tok mot Parkinsons.

Han ble avhengig av gambling på nett, spilte bort sparepengene og mistet jobben. Den tidligere lykkelig gifte mannen ble også avhengig av homofil sex. Han ble seg selv igjen da han kuttet medisinene. Les mer om saken på VG.

Professor i nevrologi Espen Dietrichs ved OUS skal samarbeide med farmakologisk avdeling i Tromsø for å finne ut hvorfor noen får impulskontroll-bivirkninger av Parkinsons-medisiner.
Professor i nevrologi Espen Dietrichs ved OUS skal samarbeide med farmakologisk avdeling i Tromsø for å finne ut hvorfor noen får impulskontroll-bivirkninger av Parkinsons-medisiner.

I 2012 ble han tilkjent 160 000 pund i en fransk domstol, ifølge PharmaTimes. I dag tilsvarer beløpet 1,9 millioner kroner.

I 2007 gikk Statens Legemiddelverk ut med en advarsel om spillegalskap som bivirkning.

Kan ramme fire av ti

Bivirkningene rammer langt fra alle pasienter med Parkinsons.

Vitenskapelige studier har vist at problemet er størst ved bruk av dopamin-agonistene pramipeksol (Sifrol, Oprymea) eller ropinirol (Requip). Disse etterligner manglende dopamin i hjernen.

Så mange som fire av ti av Parkinsons-pasientene som bruker en av disse såkalte dopamin-agonistene, har redusert impulskontroll, ifølge en studie.

De som brukte Pramipexole og ropinirole hadde høyere risiko for redusert impulskontroll (42 prosent), enn de som brukte transdermal DA (rotigotine) der andelen var 19 prosent.

Til tross for mer forstyrret impulskontroll, oppga de fleste pasientene at det ikke var noe problem i hverdagen.

Ukjent årsak

Årsaken til at noen får alvorlig redusert impulskontroll av medisinene, er fortsatt ukjent. Nå vil norske farmasøyter og hjerneforskere finne ut om doseringen og varigheten av behandling med dopamin-agonister kan ha betydning.

De vil kartlegge medikamentbruken til Parkinsons-pasienter for å se om de finner forskjeller mellom dem som får bivirkninger og ikke.

- Vi håper å kunne inkludere hundre med impulskontrollproblemer og minst hundre som ikke har det, sier professor i nevrologi, Espen Dietrichs til forskning.no.

Studien er et samarbeid mellom forskere ved farmakologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø (UNN) og nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet og Ullevål.

Vil måle mengden medisin i blodet

For å finne ut av dette, skal forskerne ta blodprøver av pasientene tre ganger per dag. En om morgenen rett før neste dose tas, én etter seks timer og én tolv timer etter inntaket av dagsdosen.

- Vi vil se på om mengden av medikamenter i blodet til forskjellige tider av døgnet kan ha betydning, sier professor Espen Dietrichs ved OUS, Rikshospitalet, til forskning.no.

Målet er å finne ut om det er individuelle forskjeller på hvor fort kroppen bryter ned eller skiller ut medisinene, avhengig av om pasientene har eller ikke har slike bivirkninger av medikamentene.

Grundigere undersøkelse

De pasientene som ønsker å delta i forsøket, får en grundigere nevrologisk undersøkelse enn det som er vanlig ved kontroll av Parkinsons sykdom. Ulempene er ubehag ved å ta blodprøvene.

Blodprøvene som samles inn, blir sendt av-identifisert og kodet til UNN i Tromsø, hvor de blir analysert.

De kliniske opplysningene blir sendt av-identifisert og kodet til OUS for analyse. Det vil ikke være mulig å identifisere hver deltaker når resultatene blir publisert. Opplysningene vil bli anonymisert og slettet senest fem år etter prosjektet er ferdig.

Fire steder i landet

Det betyr ikke noe hvor pasientene bor, men de må kunne være tilgjengelig i 12 timer på én dag for at forskerne skal kunne gjøre undersøkelsen.

- Derfor er det lettest med pasienter som bor nær Oslo eller Tromsø, eller som er innlagt til rehabiliteringsopphold på Unicare Fram i Bærum eller Ringen i Moelv, forklarer Dietrichs.

Har du Parkinsons sykdom og ønsker å delta, kan du ta kontakt med professor Espen Dietrichs, Nevrologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet.

De som samtykker til å delta, kan når som helst trekke samtykket.

Referanser:

E. M. Gatto mf: Impulse Control Disorders in Parkinson's Disease. A Brief and Comprehensive Review. Frontiers in Neurology, 17. april 2019.

Garcia-Ruiz mf: Impulse control disorder in patients with Parkinson's disease under dopamine agonist therapy: a multicentre study. Sammendrag. J Neurol Neurosurg Psychiatry. august 2014.