Medisin førte til spillegalskap

Parkinsonpasienter på medisin med dopaminagonister bør passe på spillevanene. En ny undersøkelse viser nemlig at stoffene kan føre til framskreden gambling.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Pasienter med parkinsons sykdom har et underskudd på stoffet dopamin i hjernen. En type medisin som brukes for å holde lidelsen i sjakk, er dopaminagonister - stoffer som etterligner effekten av det manglende dopaminet.

Dessverre ser det ut til at medisinen i noen tilfeller også kan påvirker andre mekanismer oppe i hodet, mener amerikanske forskere. De har nemlig kommet over tilfeller hvor pasienter på dopaminagonister begynte å gamble.

I noen tilfeller var de uheldige i full gang med å spille seg fra både hjem og familie, bare noen måneder etter at de begynte å ta medisinen.

Forskerne mener likevel at det ikke er noen grunn til å slutte å skrive ut disse medikamentene. De noe hasardiøse bivirkningene rammer nemlig ytterst få av pasientene, og den uheldige oppførselen forsvinner når man slutter å bruke stoffet.

Tilfeldigheter

Teamet av forskere fra Mayo Clinic i Rochester fant til sammen 11 parkinsonpasienter som hadde begynt å gamble etter at de startet i behandling med dopaminagonister. Tilfellene ble oppdaget i forbindelse med rutineundersøkelser.

- For det meste kom pasientene inn til en rutinesjekk, og innrømmet at de hadde gamblet for mye, eller familiemedlemmer nevnte at vedkommende hadde begynt å spille, sier forsker M. Leann Dodd i ei pressemelding.

I sju av tilfellene startet hasardspillinga bare én til tre måneder etter at de hadde begynt på behandlingen. De fire andre utviklet interessen for gambling etter å ha brukt medisinene i et år eller to. Den nye oppførselen var ofte svært utypisk for personene.

Alvorlige følger

Konsekvensene kunne være temmelig alvorlige. En av pasientene brukte internett til å gamble i arbeidstida, og tapte flere tusen dollar. En annen spilte bort både 100 000 dollar og ekteskapet.

Hun klarte ikke å gå forbi et kasino uten å stikke innom, og kjøpte ofte hauger av skrapelodd hver gang hun handlet mat.

Seks av pasientene fikk også andre bivirkninger som forandret personligheten. De begynte å legge i seg alt for mye av både mat og alkohol, og ble mer interessert i sex.

Forskerne mener de noe spesielle bivirkningene er relatert til stoffer som påvirker hjernens D3-dopaminreseptorer, som kontrollerer følelser og kroppens eget system for belønning.

Når disse delene i hjernen blir overstimulert, kan pasientene få en følelse av nytelse og tilfredshet etter heller tvilsom oppførsel, som fyllekuler og hasardspill.

Rammer få

Dopaminagonister kan altså skape en hel del trøbbel for uheldige parkinsonpasienter. Men Dodd og kollegaene mener det ikke er noen grunn til å ta stoffet ut av bruk. Bivirkningene er nemlig svært sjeldne.

I stedet oppfordrer forskerne pasientene til å være svært oppmerksom på mulige spilleproblemer etter at de begynner med behandlinga. Trøbbelet kan nemlig løses så snart man skjønner at gamblinga hører sammen med medisinene.

Referanse:

M. L. Dodd, K. J. Klos, J. H. Bower, Y. E. Geda, K. A. Josephs, J. E. Ahlskog, Pathological Gambling Caused by Drugs Used to Treat Parkinson Disease, Archives of Neurology, 2005; 62:1-5.

Lenke:

Archives of Neurology: Pathological Gambling Caused by Drugs Used to Treat Parkinson Disease

Powered by Labrador CMS