Frykt fjerner placeboeffekten

De som er redde for smerte får ikke noen placeboeffekt av narresmertestillende medisiner, viser en norsk studie.

Publisert
Slik ser det ut når en testperson venter på smerte. Det som ligner en badehette er elektroder som brukes for å se hvordan hjernebølgene endrer seg under forsøket. Her er det en psykologistudent fra UiT som poserer som forsøksperson.  (Foto: UiT)
Slik ser det ut når en testperson venter på smerte. Det som ligner en badehette er elektroder som brukes for å se hvordan hjernebølgene endrer seg under forsøket. Her er det en psykologistudent fra UiT som poserer som forsøksperson. (Foto: UiT)

Kroppen vår har en merkelig evne til å bli påvirket av narremedisin.

Vi kan både fjerne og påføre oss selv plager, alt etter hva vi tror pillene vi har fått skal gjøre med oss.

Men folk er forskjellige, og det er ikke alle som lar seg påvirke av piller uten innhold.

Dette ble Peter Solvoll Lyby nysgjerrig på, og til sitt doktorgradsarbeid har han sett på hvorfor noen ikke lar seg medisinlure.

Fryktens effekt

- De som ikke fikk noen placeboeffekt i smerteforsøkene hadde en tendens til å oppleve mer frykt og angst for selve smerten, sier psykolog Peter Solvoll Lyby.

Lyby har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling om placeboeffekten på smerte, ved Universitetet i Tromsø.

- Det å si til en person at han eller hun har fått en smertestillende pille gir en forventning om smertestilling, og det minker smerten, sier psykologen.

Dette heter placebo analgesi på fagspråket. Analgesi betyr uten smerte.

Det kan høres litt hokus pokus ut at vi kan tenke oss til mindre vondt, men det er egentlig ikke spesielt mystisk.

Tankens smertekraft

- Vi har et smertehemmende system i kroppen som skrur seg på når vi for eksempel slår oss eller får et skrubbsår på kneet. Da skiller kroppen ut noe som heter opioider i hjernen, forklarer Lyby.

Opioider ligner på morfin, og er altså smertedempende.

- Det gjør derfor veldig vondt med en gang vi skader oss, men så blir det mindre vondt når smertehemmingen skrur seg på, fortsetter psykologen.

Og vi kan altså sette disse opioidene i arbeid selv om vi ikke har skadet oss.

Lyby forteller at det er akkurat det som skjer i kroppen når vi blir fortalt at en medisin vi får skal dempe smerte.

Men hvis vi er redde finner kroppen på noe annet. Da sendes det nemlig ut et stoff som ikke lar opioidene gjøre jobben sin.

Litt redd, mer vondt

– Hvis frykten oppleves som veldig intenst kan det svekke smerte, mens lav til moderat grad av frykt har vist seg å øke smerte, forteller Lyby.

Er vi truet eller i stor fare, og trenger å komme oss fort unna, kjenner vi ikke at vi har vondt før vi er i trygghet. Men hvis vi er litt mindre redd kan frykten gi oss mer vondt.

- Økt frykt er forbundet med utskillelse av et stoff i hjernen som heter CCK. Dette stoffet har to effekter; det øker smerte og blokkerer opioider, sier psykologen.

Hypotesen han har fått bevist i doktorgradsarbeidet er at frykt nuller ut placeboeffekten.

- Dette skjer fordi man får to motsatte effekter på en gang, sier Lyby.

Dobbel minus

Frykten kan ta vekk både placeboeffekten og effekten av selve medisinene, forteller psykolog Peter Solvoll Lyby. (Foto: UiT)
Frykten kan ta vekk både placeboeffekten og effekten av selve medisinene, forteller psykolog Peter Solvoll Lyby. (Foto: UiT)

Psykologen forteller at det dermed blir dobbel minus for redde pasienter. 

- Det er mange pasienter som er engstelige og opplever frykt og angst, og da kan placeboeffekten svekkes.

Kroppens egen evne til å sette i gang smertelindring er noe leger og legemiddelstanden regner med når pasienter blir behandlet.

- Placeboeffekten kommer i tillegg til effekten av standard medikamentell behandling. Den slår gjerne inn før medikamentet fungerer, og på litt andre måter, forteller psykologen.

Er man redd kan man miste dette. I tillegg forteller Lyby at frykt kan svekke effekten av selve medisinene du får av legen.

Medisiner med opioider

Det skjer fordi noen smertestillende medisiner er basert på opioider, og CCK-stoffet som skilles ut når vi er redde kan blokkere disse.

- Den totale behandlingseffekten blir dermed mindre.

Lyby understreker at han kun har undersøkt smertestillende medisiner, og ikke kan uttale seg om hvorvidt frykt også kan påvirke andre medisiner.

Mens placeboeffekten er positiv, heter det noceboeffekten når vi får negativ virkning. Den kan også tulle det til for oss, og legge til en tredje negativ for ekstra engstelige pasienter.

- Leser man bieffekter nøye kan man få en uro som gir noceboeffekt.

- Media kan også skape en slik uro når de blusser opp ting som folk blir engstelige eller skeptiske av, sier Lyby.

Lider for forskningen

I denne studien har Lyby og forskerkollegaene påført over hundre testpersoner smerte. Mer bestemt fikk de varmesmerte gjennom en såkalt termode som ble festet på armen.

Personene ble fordelt på tre delstudier hvor det var ulik varighet og styrke på smerten, og de fikk narremedisin med beskjed om at den hadde god effekt på smerte.

De fikk også elektroder på hodet, i det som på oppslagsbildet ser ut som en badehette, så forskerne kunne måle hjernebølgene deres.

- Vi ser responsen av den påførte smerten som en bølgeform i hjernen, og kunne dermed se om en placebopille ville redusere bølgeformen, forteller Lyby.

Truet testpersonene

I tillegg svarte testpersonene på et spørreskjema om blant annet hvor redde de var for smerte.

- For personer med høy smertefrykt så vi ingen endring i bølgeformen; altså ingen effekt av placebopillen, presiserer Lyby.

I det siste delstudiet ville forskerne sikre seg størst mulig frykteffekt, og truet testpersonene med elektriske støt.

- Vi koblet to elektroder på fingertuppene til testpersonene og fortalte at de i løpet av de neste syv til ti minuttene ville motta elektriske støt, sier psykologen.

De sa derimot ikke noe om når de elektriske støtene ville komme, eller hvor vondt det ville være.

Da ble placeboeffekten helt borte hos alle testpersonene.

Nei til mer placebo

I doktorgradsavhandlingen skriver Lyby at placeboeffekten er påvist å hjelpe mot for eksempel depresjon, angst, Parkinsons sykdom, astma og smerte.

Han skriver at det derfor har vært diskutert å innføre bruken av placebo oftere i behandling.

Forskning.no har også skrevet om dette.

Lyby mener det trengs flere undersøkelser av placebo- og noceboeffekten før noe sånt kan vurderes.

- Det er uforsvarlig å innføre en behandlingsform man ikke vet mer om, og å lure pasienter til å tro at de får et ekte medikament mens de i realiteten mottar et uvirksomt stoff.

Referanse:

Peter Solvoll Lyby, Individual differences in pain and placebo analgesia : the role of fear, doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø, 2012