I dag behandles sykdommer på flere ulike måter – noen må ta medisiner, for eksempel piller og sprøyter, mens andre må gjennomgå omfattende kirurgiske inngrep for å få bukt med en sykdom.

Om noen år kan et tredje alternativ bli vel så aktuelt.

Ingeniører ved universitetet i Stanford har nå funnet en metode som gjør det mulig å trådløst lade elektriske enheter mens de er inne i menneskekroppen.

Dette åpner opp for å kunne ha ulike sensorer og mikroimplantater i kroppen på steder der det tidligere ikke har vært mulig.

En elektronisk lege i kroppen

Hensikten er å utvikle enheter som kan overvåke kroppen, behandle sykdommer og lindre smerter.

Blant annet oppladbare pacemakere, nervestimulatorer og andre sensorer kan bli en realitet, ifølge Ada Poon, som står bak gjennombruddet.

Funnene er omtalt i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Den nye trådløse lademetoden gjør at enhetene ikke lenger trenger å være store og klumpete, men i stedet være små og mobile.

– Vi må lage disse enhetene så små som mulig slik at de blir enklere å implantere dem dypt inne i kroppen. På denne måten kan vi finne nye måter å behandle sykdom på, og lindre smerter, sier Poon i en uttalelse.

Oppladbar pacemaker

Elektromagnetisk stimulering av hjernen er en kjent behandlingsmetode for både depresjon og kroniske lidelser, slik som Parkinson.

Poon håper hennes forskning kan bidra til å forbedre denne behandlingen ved hjelp av små implantater i hjernen som sender signaler.

For øvrig har Poon og hennes kolleger allerede utviklet en pacemaker-lignende gjenstand som er på størrelse med et lite riskorn.

Enheten kan både lades og kjøres ved hjelp av en liten lader som holdes inntil kroppen på det aktuelle området der enheten befinner seg. Laderen er på størrelse med et kredittkort.

– Hav av muligheter

Ifølge Stig W. Omholt, som er professor ved Det medisinske fakultet på NTNU, er gjennombruddet svært interessant.

– Det er et hav av muligheter som åpner seg dersom man kan sette inn programmerbare miniatyriserte enheter som kan lades opp fra utsiden, sier Omholt til NRK.no.

– De kan for eksempel brukes til å skaffe måledata som sikrer langt mer effektiv medisinbruk og til å fange opp begynnende sykdomsutvikling lenge før pasienten får kliniske symptomer, forklarer han.

Kan sitte dypt i kroppen

Konseptet trådløs lading har eksistert en stund og i dag finnes det blant annet i en del smarttelefoner.

Problemet med denne teknologien, som benytter seg av såkalt near field-bølger, er at de ikke kan reise spesielt langt. Bølgene stopper når de møter motstand, for eksempel vev i kroppen.

Nettopp dette har vært årsaken til at slik teknologi foreløpig ikke har blitt brukt i medisinen i noen stor grad.

Ada Poon har funnet en løsning på denne utfordringen. Hun har laget en elektromagnetisk bølge som kan penetrere vevet i kroppen.

– Med denne metoden kan vi trygt overføre strøm til små implantater i organer, blant annet hjertet eller hjernen, forteller John Ho, som også har deltatt i arbeidet.

– Må tenke oss grundig gjennom

Omholt forteller at NTNU allerede jobber mye med sensorteknologi, og også et prosjekt der ultralyd brukes for å frigjøre legemidler på utvalgte steder i kroppen.

– Dette gjennombruddet fra Stanford kan åpne opp et spekter av nye anvendelser for disse aktivitetene. Vårt arbeid med å lage matematiske modeller av den menneskelige sykdomsfysiologien, vil få betydelig drahjelp fra denne teknologien om den viser seg å kunne gi oss tilgang til et bredt register av fysiologiske måledata fra intakte vev i ulike organsystemer.

Professoren er imidlertid klar at flere etiske utfordringer vil dukke opp i takt med den teknologiske utviklingen.

– Det er en rekke etiske perspektiver knyttet til slik teknologi og noen mulige anvendelser vil man garantert måtte tenke grundig gjennom før de blir satt ut i praksis, sier Omholt.

Og legger til:

– Men tar man i betraktning de sannsynlige gevinstene slik teknologi vil ha for både å sikre folk en mindre problematisk alderdom og for å redusere utgiftene på helsebudsjettet, tror jeg den kommer til å bli svært viktig.