Hvis du skulle ha unngått å fange opp beskjedene fra verdens forskere om at vaksiner virker mot et vell av forferdelige sykdommer – eller hvis du tviler på at det er dokumentasjon for utsagnene – så se her.

Vaksiner har allerede utryddet en dødelig virussykdom, holder på å utrydde andre og sørger for at milliarder av mennesker er beskyttet mot flere alvorlige sykdommer.

Som WHO skriver i en e-post til videnskab.dk: «Vaksiner er en av de største suksessene i moderne medisin.»

Kopper ble nedkjempet av vaksine

Det aller beste eksempelet er vaksinen mot den dødelige sykdommen kopper.

Allerede for flere hundre år siden hadde skarpsindige bønder og leger lagt merke til at budeier ble mindre syke av kopper hvis de hadde vært i kontakt med kyr med et tilsvarende virus, kukopper.

Observasjonene førte til at legen Edvard Jenner gjennomførte vitenskapelige forsøk og fortalte om den i bunn og grunn enkle beskyttelsen mot kopper: Sørg for å utsette deg selv for litt av sykdommen, så blir du immun mot senere angrep. Vaksineringen var født.

I 1967 ble koppevaksinen rullet ut i stort sett hele verden. I 1980 ble kopper erklært utryddet.

Koppevaksinen er riktignok verdens hittil største suksesshistorie for vaksiner, men andre sykdommer som polio og meslinger kan også komme til å bli utryddet.

Polio er lammelse som rammer barn eller unge voksne. Opp mot hver tiende dør av angrep på de musklene som sørger for åndedrett.

Sykdommen har tidligere lammet hundretusenvis av mennesker hvert år verden over.

Merk at grafen bare viser tendensen i fallet ut fra rapporterte tilfelle av kopper. Tallene er trolig mye høyere: Fra 50 millioner tilfeller i året i begynnelsen av 1950-tallet mot 10–15 millioner i 1960-tallet, da vaksinen ble tatt i bruk over hele verden. Opp mot 30 prosent døde av sykdommen.

Polio herjet Danmark for 60 år siden

På 1950-tallet skyllet polio inn over Danmark og Norge. Hundrevis av københavnere ble innlagt i løpet av bare en uke. Mellom 1950 og 1954 ble det registrert mer enn 4 000 poliotilfeller i Norge. De poliorammede ble holdt i live ved at legene laget et hull i halsen, slik at man manuelt kunne blåse luft ned i lungene.

En artikkel gjengitt på dr.dk forteller at 700 legestudenter måtte troppe opp for å hjelpe legene ved Blegdams-sykehuset for at alle de syke skulle få behandling. En opplevelse som også var tøff for behandlerne:

«Eldre kolleger måtte måttet hjelpe de yngste for å komme over det psykiske sjokket. Men det er også fysisk anstrengende; i nødssituasjoner har det vært nødvendig å holde ut uavbrutt i 16 timer ved sengen til en nyinnlagt pasient», heter det i artikkelen.

På grunn av bruken av en vaksine oppfunnet på 1950-tallet falt antallet pasienter markant.

I 2017 var det bare 22 tilfeller i verden, begrenset til utbrudd i Pakistan, Afghanistan og Nigeria, ifølge WHO.

«Menneskeheten holder på å fullføre en av de største suksessene på helseområdet, å utrydde polio», konstaterer WHO.

Meslinger dreper færre og færre

Samtidig har antallet som rammes av meslinger, falt jevnt og trutt siden 1950-tallet.

Hvis det blir behandlet, gir meslinger i dag relativt harmløse konsekvenser, men sykdommen kan føre til mellomøre-, lunge- og hjernebetennelse og i verste fall være dødelig. I de fattigste landene dør faktisk opp mot 1 av 20 barn som blir smittet.

Derfor er det veldig viktig at barn får vaksine mot sykdommen.

Tallene viser hvordan antallet tilfeller av meslinger faller i takt med at flere og flere ettåringer blir vaksinert:

Effekten av vaksiner mot meslinger kan man også tydelig se i denne grafen fra USA, som innførte vaksine mot meslinger i 1960:

Vaksiner virker – hvis folk blir vaksinerte

Du hører sikkert fra tid til annen om utbrudd av meslinger, særlig i utlandet, også i USA, som ellers har en nedadgående kurve.

Det burde da ikke kunne forekomme hvis vaksinene faktisk virker?

Jo, for uansett hvor imponerende tallene er, er det fortsatt mange som ikke vil vaksineres eller som vaksineprogrammer ikke når ut til. Det innebærer at sykdommer som meslinger kan leve videre noen steder, selv i land der mange blir vaksinert.

Et virus kan først bli utryddet når den ikke kan finne verter å innta, for eksempel når alle eller nesten alle er vaksinert.

Danmark er et godt eksempel. Her falt antallet barn med meslinger til omtrent 0 etter at MMR-vaksinen ble innført i 1987.

I 2017 ble meslinger faktisk erklært utryddet fra Danmark. (Utryddet betyr ikke at det alltid er 0 tilfeller, men at sykdommen ikke kan rekke å spre seg fordi mange er vaksinert.)

Hvis du vil ha et inntrykk av hvilken effekt vaksiner har hatt i Danmark, kan du kaste et blikk på denne oversikten fra Statens Serum Institut:

Gir vaksiner bivirkninger?

Vaksiner kan virkelig forbedre verden.

Men som med andre gode ting, finnes det også ulemper.

En vaksine er som regel en utgave av den sykdommen man gjerne vil gjøre kroppen i stand til å tåle. Selv i små mengder kan det føre til bivirkninger.

Det samme kan de stoffene som tilsettes for å gjøre vaksinen så effektiv som mulig – såkalte adjuvanser. Hvis man blir rammet av bivirkninger av vaksiner og/eller adjuvanser, er det nesten alltid i form av lettere plager som hevelse, feber og hodepine.

I ekstremt sjeldne tilfeller kan bivirkningene være mer alvorlige. Koppevaksinen kunne utløse hjernebetennelse. Calmette-vaksinen mot tuberkulose kan gi byller, en poliovaksine kan gi kramper.

Er verdt risikoen

I aller verste fall – om lag en av en million – kan hver av de tre såkalt levende vaksinene, for eksempel Calmette-vaksinen, medføre død.

Ifølge vaksineforsker Morten Ruhwald henger det som regel sammen med at den vaksinerte har en annen, veldig sjelden sykdom, for eksempel en immundefekt.

Sikkerheten for vaksiner er veldig høy, poengterer Ruhwald, som er leder av avdeling for human immunologi ved Statens Serum Institut.

– Disse ekstremt sjeldne tilfellene er selvfølgelig forferdelige for de familiene som blir rammet, men vaksinene beskytter mot svært alvorlige sykdommer. Barn med immundefekter har en økt risiko for å bli rammet av disse, sier han.

Ruhwald får støtte av WHO, som understreker at de få ulempene er små sammenlignet med alle de gunstige effektene.

Når du støter på utsagn om at vaksiner utløser svakheter – for eksempel HPV-vaksinen eller MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder – bygger de ofte på anekdoter eller løse antakelser og veldig sjelden på solid vitenskap.

Tvert imot er de vanligste anklagene blitt tilbakevist mange ganger. Du har naturligvis hørt at en studie har vist at MMR-vaksinen kan utløse autisme? Den studien var juks (les for eksempel 1 og 2 på videnskab.dk).

Kanskje du har hørt om en studie fra en svensk professor som viste at HPV-vaksinen førte til kreft? Den studien var også juks.

Hvis du vil ha hjelp til å avkode om du kan stole på utspill om vaksiner, kan du kaste deg over manifestet til Videnskab.dk. Det gir deg verktøy til å forstå nyheter og forskningsresultater, uansett hvor du møter dem.

Effektive vaksiner er bra for hele samfunn

Morten Ruhwald påpeker at selv om vaksinenes historie har vært en stor suksess, ligger det fortsatt store utfordringer og venter.

– I Afrika er det stor etterspørsel etter vaksiner, og man kjemper for å få dem ut til folk på landet, der folk dør fordi de har problemer med forsyninger eller infrastruktur.

– I Danmark har vi den omvendte situasjonen, at vi skal overbevise folk om at man fortsatt skal vaksinere mot sykdommer de har glemt eksisterte nettopp fordi vaksinene har vært så effektive, mener Morten Ruhwald.

«Vaksinasjoner kan forebygge lidelse og død i forbindelse med infeksjonssykdommer som lungebetennelse, diaré, kikhoste, meslinger og polio. De kan også hjelpe nasjonale prioriteter som utdannelse og økonomisk utvikling til å finne fotfeste», skriver WHO.

«En bredere adgang til vaksinasjoner er avgjørende for å oppnå FNs verdensmål. Ingen andre tiltak er like kostnadseffektive», heter det i e-posten.

De neste store landevinningene

Vaksiner har imidlertid ikke reddet hele verden fra sykdom. Farlige sykdommer som tuberkulose, malaria og HIV har vært virkelig vanskelige å få bukt med.

Men nå skjer det lovende ting, mener Morten Ruhwald.

• Bedre og raskere HIV-tester og en kombinasjon av flere typer behandling ser ut til å bremse HIV-epidemien. Det gir håp om at vi også kan hjelpe alle de som dør av HIV-relaterte sykdommer, særlig i Afrika.
• En vaksine mot malaria blir for tiden testet flere steder i Afrika. Hvert år er det anslått over 200 millioner tilfeller av malaria i verden. Nesten 500 000 mennesker dør.

Tuberkulose dreper flere enn malaria og HIV

Den farligste av de tre sykdommene, er tuberkulose.

Hvert år får elleve millioner mennesker tuberkulose, også kalt TB. Mer enn hver tiende dør, noe som blir 1,8 millioner mennesker i året.

Calmette-vaksinen, også kalt BCG, beskytter ganske godt. Den har vært i bruk siden 1920-tallet, og den forhindrer trolig at 120 000 barn dør hvert år, forteller Morten Ruhwald.

– Den beskytter særlig mot alvorlige tilfeller, men selv om 85 prosent av alle nyfødte i verden blir vaksinert, er den ikke effektiv nok til å kontrollere TB-epidemien, påpeker han.

Tuberkulose er vanskelig å få has på fordi bakterien har funnet en måte å leve sammen med mennesker på.

Etter smitte ligger tuberkulose latent i kroppen i lang tid og bryter først ut når en person er svekket. Ofte kan pasienter med tuberkulose smitte andre gjennom lang tid.

Vanskelig å få laget vaksiner til fattige land

Sykdommer som malaria og tuberkulose rammer typisk mennesker i utviklingsland, som ikke har råd til dyre vaksiner. Så den farmasøytiske industrien er ikke interessert, forteller Ruhwald.

– Derfor vil vi som en offentlig forskningsinstitusjon utvikle og teste nye vaksiner mot for eksempel TB. Når vi har vist at en vaksine virker, kan legemiddelindustrien produsere den, forklarer han.

Ifølge Ruhwald er danske Statens Serum Institut ledende i verden på området.

Forskerne arbeider på høytrykk for å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose. «Nye resultater tyder på at vi er på vei i riktig retning», mener Ruhwald.

Enkelte legemiddelfirmaer er imidlertid med i arbeidet. GSK har tatt egne skritt i retning av en vaksine. Både denne vaksinen og den Statens Serum Institu har utviklet, er beskrevet i tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Ifølge Morten Ruhwald markerer de to studiene til sammen en milepæl på feltet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.