- Nordmenn dør med unødvendig store smerter

Norsk helsepersonell gir ikke nok smertelindrende medisiner. Frykt for anklager om aktiv dødshjelp kan være en årsak, ifølge forsker.

Publisert
Mens noen får sovne stille inn, er det noen som har store smerter i sine siste dager. (Foto: Colourbox)
Mens noen får sovne stille inn, er det noen som har store smerter i sine siste dager. (Foto: Colourbox)

Død og liv

Jenter født i 2012 kan forvente å bli 83,4 år, mens gutter kan forvente å bli 79,4 år.

Fortsatt er hjerte-karsykdommer den vanligste dødsårsaken i Norge.

Samtidig viser dødeligheten av hjerte-karsykdom og kreft stadig nedgang.

I 2011 døde 13 000 personer av hjerte-karsykdommer, mens 10 800 døde av kreft.

Kilde: ssb.no

Det eneste som er sikkert når vi blir født er at vi en dag skal dø.

I fjor døde 42 000 nordmenn. Det er nesten 600 flere enn året før, og årsaken er at det blir flere gamle.

Og i følge sykepleien.no dør åtte av ti på sykehus eller sykehjem.

Alt for mange har unødvendig store smerter ved slutten av livet, ifølge forsker Simen A. Steindal ved Diakonhjemmet høyskole.

Livets siste tre dager

Steindal har lest journalene til 220 pasienter som døde på sykehus, og sett på de tre siste dagene i deres liv.

110 av pasientene var kreftpasienter, 110 hadde andre sykdommer.

Forskeren konkluderer med at én av ti ikke får tilstrekkelig smertelindring.

I flere av journalene står det at smertelindrende hjelp er gitt, men at pasientene fremdeles har vondt.

- Helsepersonell kan gi for lave doser, av frykt for fatale bivirkninger og for å bli beskyldt for aktiv dødshjelp, mener Steindal.

- Opioider som morfiner er vanligste behandling av smerte hos kreftpasienter, og disse kan for eksempel føre til at pasienten slutter å puste, utdyper han.

Derfor kan det hende at dosene økes for sakte.

Forskeren legger til at pårørende eller pasienter noen ganger takker nei til smertebehandling, eller ønsker lavere doser enn det egentlig er behov for, på grunn av faren for at behandlingen vil forkorte livet.

Et annet funn i Steindals forskning gjør det vanskelig å fastslå hva som er årsakene til manglende smertelindring.

Det viser seg nemlig at helsepersonellets rapportering av smerter er mangelfull.

Lite fokus på smerte i utdanningen

Blant annet mangler det ofte informasjon om smerteintensitet i journalene til de pasientene som har andre sykdommer enn kreft.

- Det kan være at helsepersonell er mer klar over at smerter kan forekomme ved kreft, enn ved andre sykdommer, sier Steindal.

Rundt 90 prosent av kreftpasienter har vondt den siste tiden av livet, ifølge legeforeningen.

Alle pasienter har krav på god vurdering og behandling av smerter, dette er nedfelt i loven om helsepersonell. Og vurdering og behandling av smerte skal journalføres.

I sine retningslinjer for smertelindring skriver Legeforeningen at undervisning om smerte og smertebehandling har relativt liten plass i norsk medisinsk grunnutdanning, og blir stadig redusert:

Utdanningstilbudet bør videreutvikles generelt. I Norge finnes heller ingen spesialitet eller subspesialitet innen smertebehandling, mens i flere land er dette egen spesialitet (USA) eller subspesialitet (Sverige, Finland og andre land i Europa).

- For dårlig

Ifølge Steindal har WHO konkludert med at det er mulig å gi 97 prosent av pasientene god smertelindring, hvis de kliniske retningslinjene for smertelindring følges.

Det er altså tre prosent som ikke kan hjelpes. Steindal mener det er for dårlig at han da fant at hele ti prosent ikke fikk god nok hjelp.

- Vi vet at det er mulig å lindre smerter for flere pasienter, derfor er det viktig å gjøre noe med det, sier Simen A. Steindal, forsker ved Diakonhjemmet høyskole. (Foto: Ida Korneliussen)
- Vi vet at det er mulig å lindre smerter for flere pasienter, derfor er det viktig å gjøre noe med det, sier Simen A. Steindal, forsker ved Diakonhjemmet høyskole. (Foto: Ida Korneliussen)

Forskeren tror i tillegg det er store mørketall.

- Jeg har kun lest journalene, og det er sannsynlig at tallet ville vært enda høyere hvis jeg hadde hatt muligheten til å spørre pasientene selv.

Han legger til at helsepersonell kan feiltolke uro som smerte, hos pasienter som ikke kan kommunisere.

På den andre siden trekker han frem forskning som viser at helsepersonell ofte undervurderer smerte hos eldre pasienter.

Smertene blir dermed både underrapportert og underbehandlet.

Steindal tror det kan hjelpe med bedre dokumentasjon, av både pasientenes smerter og helsepersonellets valg av behandling:

- Da får alle som har med pasienten å gjøre god informasjon gjennom journalen, og det settes tydeligere fokus på smerte, også i andre sykdomsgrupper enn kreft.

Ønsker fokus på livskvalitet

Georg Bollig er styremedlem i Norsk palliativ forening (NPF), overlege på palliativt team ved et sykehus i Tyskland og forsker ved Universitetet i Bergen.

Palliativ behandling gis når pasienten har en uhelbredelig sykdom og er i siste fase av livet. Behandlingen består i å lindre smerter eller andre symptomer, for å bedre livskvaliteten.

Bollig bekrefter at pårørende og pasienter noen ganger mener smertelindringen på slutten av livet ikke er bra nok.

Men han vil ikke si noe om dette skjer ofte.

- Jeg synes ikke at smertebehandlingen i Norge er dårlig, men det kan nok sies at smertelindring kan forbedres i norsk helsevesen, sier Bollig.

- Det er et problem i de fleste land at smertebehandling bør forbedres. Dokumentasjon av smertebehandling er en del av problemet, legger han til.

Han forteller at NPF ønsker å endre holdningen til omsorg ved livets slutt, hos både helsepersonell og folk flest:

- Man bør fokusere mer på livskvalitet enn livsforlengelse.

Referanse:

Steindal , Simen Alexander: Symptoms, clinical signs, and treatment of hospitalised patients in the last three days of life - healthcare workers’ documentation, doktorgradsavhandling, disputas ved UiO 7.juni 2013.